Torsdag 2. mars overleverte kvinnehelseutvalgets leder Christine Meyer utvalgets utredning til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Målet med rapporten er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse.
Utvalget har vært representert med seks leger, deriblant leder av Legeforeningens fagstyre Ståle Sagabråten.
Kjønnsforskjeller og kvinnehelsemilliard
Kjønn har betydning for helse, kvinner og menn er ulike, men kunnskapen om dette er for svak i helse- og omsorgstjenesten i dag. Når det ikke tas tilstrekkelig høyde for denne forskjellen lykkes vi heller ikke med å sikre helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet for alle.
I møtet med en pasient som presenterer sine symptomer vil kjønnsaspektet så nær som alltid inngå som en del av den medisinske vurderingen. Men disse vurderingene er betinget av kunnskapsutbredelsen i helsetjenesten.
– Mange sykdommer rammer kvinner oftere enn menn og motsatt. Det kan ha rent genetiske årsaker. Ofte skyldes det flere faktorer. Allmennlegenes erfaring er at kvinner i større grad enn menn presenterer komplekse og sammensatte symptombilder hvor det er legens rolle å holde tak i helheten. Når noen sykdommer også kan ha ulike symptomer hos kvinner og menn, er det derfor viktig å ta hensyn til kjønn når man vurderer symptomer og diagnostiserer sykdommer, forklarer Nils Kristian Klev, visepresident i Legeforeningen.
Utvalget foreslår at det til sammen avsettes én milliard kroner for å sikre en helhetlig tilnærming til kvinners helse, fremfor symbolpolitikk og enkelttiltak.
– Det er helt avgjørende at et kvinnehelseløft skjer gjennom å styrke de eksisterende strukturene i helsetjenesten, påpeker Klev.
Kontinuitet og kunnskap
Et tiltak som vil være av stor betydning for kvinners helse er å satse på fastlegeordningen. Det er vesentlig at fastlegen er involvert i alle livsfaser, også svangerskaps- og barselomsorgen. Dette er en fase av stor betydning for både kvinnens og barnets generelle helse.
– Fastlegen følger kvinner gjennom hele livet. Betydningen av kontinuitet for befolkningens helse vet vi nå mye om. Det å ha samme fastlege over år bidrar til færre innleggelser på sykehus og flere leveår, opplyser Klev.
Det er behov for mer kunnskap om store folkesykdommer som rammer kvinner, noe som må inn allerede på medisinstudiet. Her står også forskning i allmennmedisinsk praksis sentralt.
– Hjerte- og karsykdommer og sykdommer i hjernen arter seg eksempelvis annerledes hos kvinner enn hos menn. Men vi har forsket mer på hvordan disse sykdommene arter seg hos menn, og så har vi generalisert fra det. Denne skjevheten må rettes opp. Derfor må det satses mer på forskning av disse sykdommene hos kvinner, avslutter Nils Kristian Klev.
Av tiltak som Legeforeningen har spilt inn, foreslår kvinnehelseutvalget blant annet:
- Gjennomgå dagens diagnoserelaterte grupper (DRG) for å sikre at finanseringsystemet i spesialisthelsetjenesten legger til rette for prioritering av kvinnehelse
- Gjennomgå og endre takster i kommunehelsetjenesten for å sikre at prioritering av kvinnehelse belønnes økonomisk
- Øke midlene til forskning i allmennpraksis gjennom de allmennmedisinske forskningsenhetene
- Innføre fritak for egenandel ved legebesøk for ungdom mellom 16 til 18 år
- Gjøre prevensjon gratis for alle under 25 år
- Sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barselsoppfølging uavhengig av bosted
- Bedre oppfølging etter provosert abort og spontanabort
- Utvide muligheten for blå resept eller individuell refusjon i forbindelse med hormonbehandling i overgangsalderen