Regjeringen har varslet at det skal legges frem en ny prioriteringsmelding for helse- og omsorgstjenester i løpet av 2024. I diskusjoner om hvilke ressurser og vurdering av nytte som skal inkluderes i prioriteringsbeslutningene, tas det gjerne utgangspunkt i to ulike perspektiver: helsetjenestesteperspektivet og samfunnsperspektivet. I prioriteringsmeldingen skal det blant annet vurderes om dagens helsetjenesteperspektiv fortsatt bør ligge til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene, eller om et bredere samfunnsperspektiv bør vurderes. 31. oktober inviterte Legeforeningen til debatt om temaet.
– For Legeforeningen er det viktig å delta i debatten om prioriteringer. Det kommer til å være en stor debatt i Norge de neste årene. Helsepersonellkommisjonen påpeker at demografien gjør at vi må handle annerledes i helsetjenesten, og da er det viktig for oss å samle kloke folk for å diskutere hva man bør gjøre annerledes, sier president Anne-Karin Rime.
Press på økonomien
Prioriteringsbeslutninger som tar utgangspunkt i et bredt samfunnsperspektiv inkluderer, i tillegg til ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten, også konsekvenser for øvrige sektorer. I et bredt samfunnsperspektiv ser man på konsekvenser av helsehjelp for pasienters framtidige produktivitet, forbruk av offentlige tjenester og mottak av stønader. En av deltakerne i debatten var Leif Erik Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien, som understreket at økonomi vil spille en viktig rolle fremover.
– Vi må ta innover oss at bakteppet nå er et helt annet enn da vi sist gang hadde en prioriteringsmelding. Vi har en befolkning der veksten skjer hos de som er over 80 år, samtidig som antallet som jobber kommer til å gå ned i årene som kommer. Det blir et veldig press på det å ha tilgjengelig personell, ikke minst i helsevesenet. Samtidig så vet vi at inntektene fra Nordsjøen går ned slik at det blir et press på økonomien. Derfor er vi nødt til å se på tiltak som kan ta ned belastningen på både helsevesenet og pårørende, slik at vi har personer som kan skape inntekter for landet vårt. Det er vi nødt til hvis vi skal betale for velferdsstaten. Da er vi også nødt til å våge å ta diskusjonen om vi skal ta inn såkalte produksjonseffekter når vi skal vurdere ulike tiltak i helsevesenet. Inntil nå har vi ikke gjort det. Spørsmålet er om vi rett og slett kan ta oss råd til å ikke gjøre det fremover, uttrykte Skymoen.
Et verdispørsmål
Tilstede på debatten i Legenes hus var også representanter fra andre profesjonsforeninger, pasientorganisasjoner, akademia og helsetjenesten. Temaet, som berører en rekke etiske og verdimessige problemstillinger, vil også få konsekvenser for andre deler av prioriteringsdebatten.
– Det som har vært viktig for meg å belyse i dag er at inntoget av samfunnsperspektivet rokker ved verdigrunnlaget vårt. Det er slik at verdigrunnlaget står på spill hvis det er produktivitet som skal styre om noen får de helsetjenestene de har behov for. På et individnivå så er det likhetsprinsippet som skal styre, og det handler også om rettferdig fordeling på gruppenivå. Det er veldig viktig at verdigrunnlaget ikke kastes ut når det er knapphet på goder, påpekte Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
Generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Lilly Ann Elvestad, mener at det er viktig at man i slike prioriteringsspørsmål inkluderer alle grupper i samfunnet.
– Dette er vanskelige spørsmål, og vi trenger mange perspektiver inn for å diskutere dette. Når det gjelder hva jeg er opptatt av så er det å bidra til at de gruppene jeg representerer, som lever med sykdom hele livet og er avhengig av tjenester, både i spesialisthelsetjenesten, men ikke minst i kommunene, får et tilbud slik at de kan leve godt med den sykdommen de har, og leve lenge. De trenger tjenester så de kan være aktivt deltagende i eget liv, og sånn sett bidra. Det er viktig å ta dette med inn i diskusjonen, understreket Elvestad.
Etter en to timer lang debatt avsluttet presidenten i Legeforeningen:
– Det som har kommet frem i debatten her i dag er mange ulike perspektiver. Alle er også enige at vi må se på et samfunnsperspektiv, men hva som legges i det begrepet er ulikt.