SPLITTET: Regjeringen og opposisjonen er uenige om hvorvidt helse er en budsjettvinner. Legeforeningen mener satsingen på helse uteblir.
Regjeringen la fredag 6. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Helsetjenesten har vært på strekk i lang tid, og utfordringene vil bli større i tiden fremover.
Kritisk situasjon
– Vi har vært krystallklare på at den offentlige helsetjenesten må få et betydelig løft. Befolkningen har krav på en velfungerende helsetjeneste med likeverdig behandlingstilbud. Det forutsetter at leger og annet helsepersonell har levelige arbeidsforhold uansett hvor de jobber. Dessverre innfrir ikke regjeringen, fastslår president Anne-Karin Rime.
Befolkningen i Norge blir stadig eldre, og behovet for tjenester øker. Samtidig bygges nye sykehus med for få sengeplasser og rom, samt lavere kapasitet. Dette har negative konsekvenser for pasientsikkerheten, effektiviteten og arbeidsmiljøet ved sykehusene.
Legeforeningen peker på at sykehusene burde, som de har bedt om, få dekket alle sine reelle kostnader. Men heller ikke i dette budsjettet tas det nok høyde for kostnadsvekst eller investeringsbehov.
– Sykehusene blir i stedet møtt med ytterligere effektiviseringskrav. Både beredskapsevnen og kapasiteten til helsetjenesten svekkes, understreker Rime.
– Styrker ikke fastlegeordningen
Legeforeningen hadde forventet at regjeringen hadde gjort mer for de nærmere 220 000 innbyggerne som fortsatt står uten fastlege. Regjeringen opprettholder satsingen fra i fjor på fastlegeordningen. Det innebærer at det ikke kommer noen nye midler i 2024.
– Dette styrker ikke kapasiteten i fastlegeordningen. Mange vil fortsatt stå uten fastlege. Vi trenger en finansieringsordning som treffer bedre hvis utviklingen skal snus. Arbeidsbelastningen må ned slik at flere vil bli, og forbli, fastlege. Først da vil fastlegene få mer tid til pasientene, utdyper visepresident og leder for Allmennlegeforeningen Nils Kristian Klev.
Viktig LIS1-gjennomslag
Legeforeningen har lenge jobbet for en økt satsing på utdanningsstillinger for leger i spesialisering, såkalte LIS1-stillinger. I forslag til statsbudsjett er det satt av midler til flere nye LIS1-stillinger.
– Dette er et steg i riktig retning, og et viktig gjennomslag for Legeforeningen, men fortsatt gjenstår mye for å fjerne flaskehalsen og dekke behovet, forklarer Rime.
Arbeidsmiljø og pasientsikkerhet
Gitt den pågående debatten om høy arbeidsbelastning for leger og annet helsepersonell, må sammenhengen mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhet ha høy prioritet.
– Når helsetjenesten er preget av kontinuerlig ressursmangel, er det en reell fare for at driftshensyn og effektivisering går på bekostning av pasientbehandling, faglig kvalitet og spesialistutdanning. Med dette helsebudsjettet går dessverre både pasienter og helsepersonell en tyngre hverdag i møte, avslutter legepresidenten.
Oppfordrer Stortinget til å ta ansvar
Legeforeningen oppfordrer partiene på Stortinget til å gå sammen å ta ansvar for at helsetjenesten får et markant løft i de kommende budsjettforhandlingene. Når opposisjonen gir utrykk for at de er bekymret for situasjonen, er dette en helt nødvendig tverrpolitisk prioritering de må finne rom til.
Les regjeringens forslag til helsebudsjett for 2024.
Følg Legeforeningen på statsbudsjettdagen, for reaksjoner på budsjettet og intervjuer fra Vandrehallen på Stortinget.