2023

Sykehustalen 2023: – Alvorlig for sykehusene

Regjeringen fraskriver seg ansvaret når de ber sykehusene gjennomføre kutt som rammer pasienter og ansatte. Legeforeningen er dypt bekymret over situasjonen.
Kristin Kornelia Utne og Ståle Clementsen
ALVORLIG SITUASJON FOR SYKEHUSENE. Kuttene sykehusene tvinges til å gjennomføre vil ramme pasienter og ansatte, slår Kristin Kornelia Utne og Ståle Clementsen fast. Foto: Legeforeningen.

Tirsdag 17. januar holdt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol årets sykehustale på St. Olav hospital i Trondheim. Helseministeren presenterte sine mål og forventninger til sykehusene for 2023.

Kjerkol trakk frem at den økonomiske situasjonen i samfunnet gjør at sykehusene må kutte i tiden som kommer. Hun ba sykehusene om å redusere vikarbruken og se på hvilke behandlingsmetoder de kan gjøre mindre av.

– Dårligere tilbud og høy arbeidsbelastning

– Kuttene som vi ser i helsetjenesten vil føre til at vi må gi et dårligere tilbud til befolkningen. Vi kommer til å få en kapasitetskrise, sier Kristin Kornelia Utne, sentralstyremedlem i Legeforeningen og leder i Yngre legers forening.

Like etter talen ble det kjent at Oslo universitetssykehus må kutte i antall årsverk, blant annet ved Kvinneklinikken, Barne- og ungdomsklinikken og klinikken for psykisk helse og avhengighet. Totalt må sykehuset fjerne mer enn 440 årsverk.

Utne støtter helseministeren i at det bør komme flere faste stillinger i helsetjenesten, men tror det blir krevende å redusere vikarbruken.

– Vi har fortsatt et stort etterslep etter pandemien og det er mange med behov for helsetjenester. Dersom vi ikke skal bruke innleie, så betyr det at de ansatte må jobbe enda mer overtid. Det bekymrer meg veldig ettersom belastningen i helsetjenesten allerede er høy, sier hun.

Sykehus over hele landet sliter med sprengt kapasitet, blodrøde tall, og manglende beredskap, i tillegg er det høyt sykefravær blant ansatte.

– Hvis vi ikke kan leie inn vikarer, hvem skal gjøre jobben da? spør Utne.

Legeforeningen forventet i forkant av talen at helseministeren tydelig adresserte sykehusenes alvorlige situasjon.

– Legeforeningen er dypt bekymret for sykehusenes økonomiske situasjon. Dette er ikke tiden for store kutt. Vi har i vinter fått en rekke eksempler på grepene som må tas for å spare penger, blant annet innen psykiatri og fødetilbud. Kuttene rammer sykehusdriften, de ansatte og ikke minst pasientene, understreker hun.

I talen viser Kjerkol til økte priser og lønninger som noen av grunnene til at sykehusene må være innstilt på strammere økonomi.

Frykter kapasitetskrise og mer todeling

– I trange økonomiske tider forventer alle at myndighetene prioriterer det aller viktigste, nemlig samfunnskritiske institusjoner og beredskap for å verne om befolkningens helse. Vårt klare budskap til helseministeren i etterkant av årets sykehustale er derfor at sykehusene må kompenseres fullt ut for den kraftige kostnadsveksten, så de er i stand til å levere. Hvis ikke risikerer vi at de offentlige sykehusene sendes ut i en dyp kapasitetskrise med uante konsekvenser for pasientbehandling og pasientsikkerhet, sier Ståle Clementsen, sentralstyremedlem i Legeforeningen og leder i Overlegeforeningen.

I forbindelse med statsbudsjettet sist høst påpekte helseministeren at sykehusene har fått mer penger, men i realiteten må de nå gjennomføre de største nedskjæringene på lang tid.

– Pasienttilstrømmingen øker stadig, og belegget på sengepostene er mange steder mer enn 100 prosent. Det er veldig utfordrende å drive effektivt, når sykehusene i tillegg blir bedt om å redusere behandlingsmetoder.

Clementsen mener landet nå står ved et veiskille og politikerne må ta stilling til om Norge fortsatt ønsker et sterkt offentlig helsevesen.

– Det er ingen tvil om at dersom det offentlige helsevesenet ikke klarer å tilby gode helsetjenester, så står andre klare til å ta over. Hvis vi ikke klarer å lage gode arbeidsplasser i det offentlige, og pasientene ser bedre tilbud i det private, vil utviklingen gå motsatt vei av det regjeringen ønsker. Vi vil få enda mer privatisering og et enda mer todelt helsevesen, avslutter han.