Sosial ulikhet i helse, konsekvenser av helsepersonellkommisjonens rapport, involvering av klinikere, og en rekke andre saker står på programmet. I tillegg er det valg: Faglandsrådet skal velge leder, nestleder og styremedlemmer i fagstyret, representanter til landsstyret, samt vararepresentanter til fagstyret og landsstyret.
– Jeg ser frem til å møtes igjen fysisk til gode, faglige diskusjoner. Relasjoner styrkes, nye bygges og gode idéer oppstår når vi kan møtes i samme rom, sier Ståle Onsgård Sagabråten, leder av fagstyret.
Retningslinjearbeid
Retningslinjearbeid er en av fagsakene på møtet. For å gi trygg diagnostikk, pleie og behandling trengs det tilgang til kunnskap, fortrinnsvis i form av faglige, kliniske retningslinjer og veiledere. Disse må være utviklet på en måte som gjør de troverdige. Retningslinjer og veiledere utvikles av mange aktører. Metodikken kan variere, og det kan være ulike og til dels motstridende anbefalinger for samme tilstand.
Legeforeningen ønsker at det etableres en modell for retningslinjearbeidet som gir fagmiljøene og klinikerne større innflytelse og en tydeligere rolle i utarbeidelse av nasjonale retningslinjer og veiledere. Foreningen ønsker også økt status og bedre rammer for arbeidet med retningslinjer og veiledere som foregår i regi av Legeforeningens fagmedisinske foreninger.
– Klinikere fra ulike fagmedisinske foreninger og representanter for Helsedirektoratet, Helsetilsynet og de regionale helseforetakene er invitert for å opplyse saken. Sammen med innspill fra delegatene håper vi at fagsaken vil gi en god retning for Legeforeningens videre arbeid med retningslinjer og veiledere, sier Sagabråten.
Sosial ulikhet
Sosial ulikhet i helse vil være et sentralt tema under årets faglandsrådmøte.
Den ferske rapporten fra Helsepersonellkommisjonen legger til grunn at den offentlige helsetjenesten må jobbe enda mer effektivt for å kunne behandle flere pasienter, men uten flere fagfolk. Samtidig har vi de siste årene sett at flere fagfolk går fra det offentlige til det private, mens det offentlige strever med rekruttering. Vil et økende press på effektivisering forsterke denne negative trenden, og bli en driver for både privatisering og sentralisering?
I 2021 hadde rundt 700 000 nordmenn privat behandlingsforsikring. Det er en 16-dobling over 15 år, og antallet øker raskt. Private helseforsikringer finansierer private helsetjenester uten rettighetsvurdering, og kan bidra til å øke den sosiale ulikheten i helse.
Helsemyndighetenes mål om pasientens helsetjeneste og vår felles helsetjeneste innebærer at pasientene skal få mulighet til å være aktiv deltaker i egen helse og behandling. Det gjør det stadig viktigere at tjenester og forvaltning tar hensyn til at befolkningen har ulik grad av helsekompetanse, språkkompetanse og digital kompetanse. Regjeringen har også utarbeidet en egen strategi for å øke befolkningens helsekompetanse.
Faglandsrådets resolusjon vektlegger blant annet å erkjenne ulik helsekompetanse i befolkningen, og for å sikre et likeverdig helsetilbud må kommunikasjon og informasjon tilpasses pasientens behov. Og et likeverdig tilbud til befolkningen innebærer at vi må gi mest til dem som trenger mest.
– Fagstyret ønsker å invitere faglandsrådet til en bred debatt om dette temaet: Hvilke virkemidler har vi for å utjevne forskjeller som ikke er avhengige av personellressurser? Hvilken rolle kan leger spille i å øke befolkningens helsekompetanse, og tilpasse tjenestene til pasientgrupper med lav helsekompetanse? spør Sagabråten.
Under «Åpen post» vil utdanning av spesialister bli diskutert.
Derom du ønsker å delta på årets faglandsråd? Mer informasjon finner du Legeforeningens nettsider. Du kan også følge årets møte på livestream via Legeforeningens nettsider og Facebook-side.