– Fagpersoners stemme viktig for helseberedskapen

Regjeringen la frem sin første stortingsmelding om helseberedskap like før jul. Legeforeningen understreket i den muntlige høringen denne uken behovet for økt beredskap på flere områder i helsetjenesten.
President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, deltok på den muntlige høringen av Helseberedskapsmeldingen.
MUNTLIG HØRING: Anne-Karin Rime (t.v.), deltok på muntlig høring om Helseberedskapsmeldingen sammen med andre aktører fra blant annet Sykepleieforbundet og KS. Foto: Legeforeningen/Ingrid Rise Fry

Legeforeningen har nylig gitt innspill til Helseberedskapsmeldingen som kom november 2023. Foreningen understreker nødvendigheten av å styrke og forbedre helsetjenesten for å møte fremtidige helsekriser.

I den muntlige høringen for helse- og omsorgskomiteen denne uken understreket president Anne-Karin Rime at Legeforeningen stiller seg til disposisjon som en konstruktiv bidragsyter, særlig i Helseberedskapsrådet og i de rådgivende ekspertutvalgene. Rime var tydelig på behovet for et sterkt samarbeid mellom politiske ledere og fagpersoner for å sikre at politiske beslutninger støttes av solid fagkunnskap, spesielt i krisesituasjoner.

– Under pandemien viste Legeforeningen at de er en viktig aktør. Flere av våre fagmedisinske foreninger bidro i arbeidet med å utarbeide prioriteringskriterier. Barnelegene laget kjøreregler som muliggjorde rask og trygg gjenåpning av barnehager og skoler. Det er viktig med fagpersoners stemme inn i beredskapsplanlegging og håndtering, påpekte Rime i høringen.

For Legeforeningen er det viktig å lære av tidligere beredskapskriser og hendelser. Foreningen er positiv til regjeringens initiativ om en stortingsmelding, men påpeker at forbedring av beredskap innebærer betydelige kostnader. Dette er en helt nødevendig investering for å unngå både høyere kostnader større og utfordringer ved dårlig beredskap i fremtiden.

Legeforeningens innspill til stortingsmeldingen legger vekt på viktigheten av en styrket, koordinert og fleksibel helseberedskap, som kan møte fremtidige utfordringer på en effektiv måte.

– Vi har en klar oppfordring til myndighetene om å prioritere og investere i disse områdene for å sikre befolkningens helse og trygghet i møte med fremtidige kriser, uttrykte Rime.

Noen viktige fokusområder:

Utvidet intensivkapasitet: Legeforeningen ønsker en nasjonal opptrappingsplan for økning av intensivkapasiteten. Intensivkapasitet må være et prioritert område som løftes til nasjonalt nivå. Intensivkapasiteten må være tilpasset den befolkning den skal betjene, og ha realistiske planer for den kapasitet som kreves ved beredskapshendelser man ser for seg.

Øvelser på alle nivå: Helsetjenesten er i sin natur en beredskapsorganisasjon, men større kriser må det øves på, og det må inkludere andre aktører. Planverk for hevet beredskap må være kjent i organisasjonene, på alle nivå. 

Internasjonalt samarbeid: Internasjonalt samarbeid er viktig for robusthet i helseberedskapen. Sammen med NATO og EU bygger Norge motstandsdyktighet. Legeforeningen støtter initiativet for å få Norge inn i EUs helseunion, i tillegg til å videreutvikle helseberedskapssamarbeidet i Norden. Legemiddelmangel og mangel på annet medisinsk utstyr er en global utfordring, og Legeforeningen savner et større fokus på dette i Helseberedskapsmeldingen.

Styrket samhandling: Legeforeningen vektlegger behovet for bedre koordinering både innenfor kommunale tjenester og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Styrking og stabilisering av fastlegeordningen og kommuneoverlegen er også avgjørende for en mer robust primærhelsetjeneste.

Digital sikkerhet: Legeforeningen har også pekt på viktigheten av digital sikkerhet i helse- og omsorgssektoren, et område som krever oppmerksomhet i lys av økende cybertrusler.

Inkludering av private helsetjenesteytere og laboratorier: Det burde legges bedre til rette for privat og offentlig samarbeid. Under pandemien var vi vitne til at bedrifter la om produksjonen som følge av nye behov. Legeforeningen mener det bør legges mer til rette for dette også utenom krisetider, for å bygge opp lagre med nødvendige varer som for eksempel legemidler og annet medisinsk utstyr.