Dette var bakteppet da Legeforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Kreftforeningen inviterte til debatt tirsdag 13. august om hvordan vi som samfunn kan bidra til at alle har de samme mulighetene i livet.
Sosiale ulikhet i helse er ikke nevneverdig mindre i Norge enn i andre europeiske land. Norge er et av de landene i verden hvor det er minst forskjell på fattig og rik, men forskjellene har økt de siste 15 årene, også innen helse.
Professor Kjetil van der Wel og Kristian Heggebø ved OsloMet har på vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen utarbeidet rapporten Sosial ulikhet i for tidlig død: de kan unngås!. Før den politiske samtalen presenterte professor van der Wel hovedfunnene i rapporten.
Forskernes analyser av for tidlig død i hele den norske befolkning i alderen 30-69 år for årene 2017-2019, viser at de sosiale ulikhetene først og fremst finnes for dødsårsaker som kan forebygges og behandles, altså unngåelige dødsfall. Blant de uunngåelige dødsårsakene – sykdommer og lidelser som det er vanskelig å gjøre noe med – finnes det kun marginale forskjeller etter utdanning og inntekt.
– Våre analyser tyder på at sosial ulikhet i for tidlig død er et resultat av en skjev fordeling av goder og byrder i samfunnet, inkludert materielle forhold, psykososiale belastninger og helseatferd. For å redusere helseulikhetene må det settes inn tiltak for å jevne ut viktige ressurser og begrense helseskadelig eksponering knyttet til alle disse tre områdene. Tiltakene må videre settes inn langs hele den sosioøkonomiske fordelingen, og ikke bare avgrenses til personer og grupper nederst i samfunnshierarkiet. Funnene tyder på at sosioøkonomisk ulikhet i for tidlig død er samfunnsskapt. Politikere og helsetjenesten har med andre ord et omfattende handlingsrom for å redusere dagens helseulikheter i Norge, oppsummerte Kjetil van der Wel.
Det ble også holdt innlegg av Tone Poulsson Torgersen, fagsjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen, og Sara Underland Mjelva, seksjonsleder for forebygging i Kreftforeningen, om henholdsvis «Psykososiale mekanismer som skaper ulikhet» og «Kreft og ulikhet».
Den politiske samtalen ble ledet av Ståle Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre. Panelet besto av Marian Hussein, helsepolitisk talsperson i SV) og Kamzy Gunaratnam, medlem i helse- og omsorgskomiteen (Ap).
Legeforeningen har lenge ment at den største utfordringen for folkehelsen er økende helseforskjeller.
– En god folkehelsepolitikk må bekjempe sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet i helse er grundig dokumentert og beskrevet, men utfordrende å gjøre noe med. Igjen og igjen viser forskning at lavere sosioøkonomisk status gir økt risiko for dårligere helse, og desto større behov for helsetjenester, sier president Anne-Karin Rime før hun avslutter:
– Vi har lenge vært tydelig på at fastlegeordningen er en sosialt rettferdig ordning. Pasienter som har hatt den samme fastlegen gjennom 15 år eller mer har 25 prosent lavere risiko for å dø sammenlignet med pasienter som har hatt samme fastlege i under ett år. Det er mindre sannsynlighet for å bli innlagt på sykehus eller bruke legevakt hvis du har hatt den samme fastlegen over tid. Å sikre kontinuitet i lege-pasient-forholdet er derfor av stor betydning for å sikre et godt helsetilbud til de minst ressurssterke pasientene.
Les hele rapporten Sosial ulikhet i for tidlig død: de kan unngås!