eHelse 2024: – Finansieringen må på plass

Under eHelse 2024 var president Anne-Karin Rime tydelig på hva som skal til for å lykkes med det videre digitaliseringsarbeidet.
Bilde av Anka Rime
ETTERLYSER INVESTERINGSPOTT: – Digitaliseringen av helsetjenesten har vært underfinansiert en årrekke. Vi trenger en investeringspott, sier Anne-Karin Rime. Foto: Legeforeningen/Tor Martin Nilsen

eHelse 2024 gikk av stabelen 19.-20. mars.  Konferansen er en møteplass for fagfolk innen helse og IT. Noen av temaene på årets arrangement var personellkrisen i helsesektoren, bruk av kunstig intelligens i helsetjenesten, kriseberedskap og digital hjemmeoppfølging.

Den avsluttende delen av konferansen var en plenumssesjon om regjeringens satsing på e-helse. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen og assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet Mariann Hornnes presenterte planer for digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren. 

I tillegg delte de tanker om hvordan en reorganisert helseforvaltning skal bidra til raskere gjennomføring, samt styrke koblingen mellom digitaliseringsarbeidet og tjenesteutviklingen i helsesektoren.

Etterlyser en investeringspott

Som kommentar på innleggene var det tid for debatt om hvordan politiske planer og meldinger, endringer i helseforvaltningen, og budsjettsatsningen på e-helse vil prege den videre e-helseutviklingen.

– Legeforeningen er positive til at regjeringens ambisjoner for digitalisering skal frigjøre tid til mer pasientbehandling, forskning, utdanning og pasientopplæring. Men for å si det viktigste først: Finansiering må på plass. Digitaliseringen av helsetjenesten har vært underfinansiert en årrekke, understreket Rime før hun fortsatte:

– Dagens modell innebærer at alle aktører, altså statsforvaltningen, IKT-leverandører, helseforetak, kommuner og leger, må prioritere innenfor sine rammer. Vi trenger en investeringspott. Innsatsen må derfor rettes mot noen få prosjekter som man løser i fellesskap, og som faktisk blir implementert.

Legepresidenten trakk også frem at det er et stort behov for et brukervennlighetsløft for å sikre at legene kan bruke mer tid på pasientbehandling.

– Pasientmøtet må støttes bedre. Digitale verktøy må hjelpe og avlaste klinikerne. Digital samhandling må frigjøre mer tid til pasienten. Det betyr mindre tid på skjerm og mer tid til pasienten.

De andre deltagerne i debatten var Lill Sverresdatter Larsen, leder av Sykepleierforbundet, Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør i KS med ansvar for forskning, innovasjon og digitalisering, Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, Fredrik Syversen, direktør strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge, og Erik M. Hansen, direktør for e-helse, Helse Vest RHF.

«Pasientens journaldokumenter» vant eHelseprisen

Dataforeningens eHelsepris ble tildelt det nasjonale samarbeidsprosjektet «Pasientens journaldokumenter». Prisvinneren gjør det nå mulig å få på plass en enhetlig tilgang til pasientenes journaler på tvers av alle helseinstitusjonene i Norge.

I juryens begrunnelse ble det fremhevet at «Pasientens journaldokumenter» (gjennom Kjernejournal) sikrer trygg deling av journaldokumenter mellom helseinstitusjoner. Løsningen representerer en milepæl i e-helseutviklingen, med tanke på å effektivisere informasjonstilgang og vil effektivisere og forbedre pasientbehandlingen i Norge.

Den årlige eHelseprisen tildeles enkeltpersoner eller virksomheter som har bidratt til nytenkende og banebrytende samhandling, enten i arbeidsformer for utviklingsarbeidet og/eller i resultatet.

Prisen ble utdelt første gang i 2022 og gikk da til TISK-samarbeidet for å ha raskt etablert løsninger som håndterte pandemiens utfordringer for innsamling og deling av testresultater og smittesporing. I 2023 mottok fastlege Regin Hjertholm prisen for sin omfattende og langvarige innsats for bedre e-helseløsninger i Norge.

eHelse 2024 ble holdt 19.-20. mars i Oslo og arrangeres av Dataforeningen, Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for e-helse og NorHIT. Konferansen gikk over to hele dager, med to parallelle fagspor hver dag, i tillegg til plenumssesjoner. eHelse 2024 gir tellende timer til legers spesialisering og etterutdanning. Allmennmedisin: Godkjennes med 15 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen. Konferansen kan også godkjennes for alle spesialiteter med 15 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.