2023 var et hardt år for den offentlige helsetjenesten med økte ventetider, knallrøde tall for sykehusene, store digitaliseringsprosjekter som havarer og store endringer i fastlegeordninger som gjennomføres uten reell involvering av partene. Så langt ser det ut til at 2024 kan bli et like tøft år for helsetjenesten. I innspill til neste års statsbudsjett forventer Legeforeningen at regjeringen tar ansvar og prioriterer den offentlige helsetjenesten.
- Helsetjenesten har ikke vært en budsjettvinner på lenge. Regjeringen må snu dette i statsbudsjettet for neste år om vi skal se en positiv utvikling, påpeker president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime.
Noen av budsjettkravene Legeforeningen har spilt inn til regjeringen er:
- Øke grunnfinansieringen til sykehusene i tråd med kostnadsvekst og investeringsbehov.
- Sette av nye midler til en ekstraordinær investeringspakke for å gjøre sykehusene i stand til å dekke inn innvesteringsetterslepet for bygg og medisinsk utstyr.
- Opprette flere avtalehjemler.
- Legge fram en nasjonal opptrappingsplan for å øke intensivkapasitet.
- Sørge for reell involvering av partene i trepartssamarbeidet i den videre utviklingen av fastlegeordningen.
- Øke bevilgningene til legevakt for å sikre befolkningen trygge og gode tjenester ved akutte hendelser utenom fastlegekontorenes åpningstid.
- Sørge for at antall LIS1-stillinger følger helsetjenestens behov for spesialister.
- Sikre fortsatt finansiering av kampanjen Gjør kloke valg, fortrinnsvis som en fast, årlig bevilgning.
Ønsker et tverrpolitisk sykehusforlik
I tillegg til skriftlig innspill har Rime og visepresident Nils Kristian Klev denne uken møtt statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, for å diskutere statsbudsjettet for 2025. Under møtet ble blant annet sykehusenes utfordrende økonomi diskutert.
Legeforeningen har den senere tiden jobbet aktivt med å få politikerne til å forstå at det er nødvendig med en betydelig tverrpolitisk satsing på sykehusene, og håper regjeringen vil ta initiativ til dette.
- Politikerne må forstå hvor alvorlig det står til med sykehusøkonomien. Vi trenger et bredt politisk sykehusforlik, oppfordrer Rime.
Involvering i utvikling av fastlegeordningen
Regjeringen har allerede endret finansieringen av fastlegeordningen, og har varslet en rekke andre radikale endringer i ordningen. Legeforeningen er bekymret for omfang, tempo og manglende konsekvensvurderinger av de endringer som nå utredes. I både innspillet til budsjettet og i møtet med Helse- og omsorgsdepartementet var Legeforeningen tydelige på at det er behov for et bedre samarbeid mellom partene i forkant av større endringer.
- Det viktigste nå er å stabilisere fastlegeordningen og utvikle den videre stegvis i trepartssamarbeidet, avslutter Klev.