Innspill til statsbudsjettet: Regjeringen må prioritere den offentlige helsetjenesten høyere

Legeforeningen møtte denne uken Helse- og omsorgsdepartementet for å gi innspill til statsbudsjettet for 2026. Helsetjenesten har vært underfinansiert over år, og Legeforeningens tilbakemelding til regjeringen er klar: Den offentlige helsetjenesten må få høyere prioritet.
Fra venstre: Nils Kristian Klev, Ståle Clementsen, Anne-Karin Rime, Karl Kristian Bekeng og Ingeborg Henriksen. Foto: Legeforeningen
DISKUTERTE STATSBUDSJETTET: Legeforeningens delegasjon i møte med statssekretær Karl Kristian Bekeng om innspill til statsbudsjettet for 2026. Foto: Legeforeningen

Det er flere negative trender i den offentlige helsetjenesten: Det er mangel på helsepersonell, og vi sliter med å rekruttere og beholde fagfolk. Ventetidene er lange, sykehusøkonomien svært trang og store digitaliseringsprosjekter har alvorlige feil og mangler. I tillegg sørger en svak kommuneøkonomi for at presset mot den kommunale helsetjenesten øker.

– Det er lenge siden helse har vært en budsjettvinner. Helsebudsjettet er stort i kroner og øre, men når vi ser på prosentvis økning de siste årene i forhold til andre sektorer, havner helse midt på treet. Dette haster det med at regjeringen snur hvis vi skal få til en positiv utvikling, påpeker president Anne-Karin Rime.

Noen av budsjettkravene Legeforeningen har spilt inn til regjeringen er:

  • Øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene utover demografisk betinget vekst.
  • Sørge for at sykehusene får dekket sine reelle kostnader fullt ut og at de skjermes for effektiviseringskutt.
  • Utrede rammefinansiering for øyeblikkelig hjelp, føde- og barselomsorg, psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser).
  • Opprette flere hjemler for avtalespesialister.
  • Legge fram en nasjonal opptrappingsplan for å øke intensivkapasitet.
  • Fortsette arbeidet med å stimulere til å rekruttere og beholde fastleger i lys av demografisk utvikling og redusert listelengde.
  • Øke bevilgningene til legevakt for å sikre befolkningen trygge og gode tjenester ved akutte hendelser utenom fastlegekontorenes åpningstid.
  • I første omgang opprette minimum 30 nye LIS1-stillinger i påvente av en oppdatert framskrivning av tjenestens behov.
  • Sikre fortsatt finansiering av kampanjen Gjør kloke valg, fortrinnsvis som en fast, årlig bevilgning i minimum 4 år.

Sykehusøkonomi, fastlegeordningen og LIS1 på agendaen  

I tillegg til å levere skriftlig innspill til regjeringen, har president Anne-Karin Rime, visepresident Nils Kristian Klev, leder i Overlegeforeningen Ståle Clementsen og leder i Yngre legers forening Ingeborg Henriksen denne uken møtt statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Karl Kristian Bekeng for å diskutere statsbudsjettet for 2026.

Sykehusøkonomi, fastlegeordningen og LIS1 var blant temaene som sto på agendaen. Legeforeningen er særlig bekymret for konsekvensene av den pressede sykehusøkonomien.

– Sykehusene styrer mot store underskudd, og må samtidig håndtere et økonomisk etterslep som har bygget seg opp over tid. Hvis ikke sykehusene får et skikkelig løft, er det hverken rom for investeringer eller kapasitetsøkning. Dette vil ramme både pasienter og ansatte, avslutter Rime.