– Jeg er glad og lettet over at Legeforeningens langvarige kamp for bedre vern på legevakt har ført til konkrete resultater. Dette er et viktig skritt på veien mot å gjøre kommunene til en mer attraktiv arbeidsplass, sier president Anne-Karin Rime.
Særavtalen for kommunehelsetjenesten regulerer blant annet legevakt, samfunnsmedisin og arbeidsforhold for LIS1. Legeforeningen har over tid vært opptatt av å redusere den høye arbeidsbelastningen på fastlegene, samt stramme inn kommunenes nær ubegrensede adgang til å pålegge legene legevakt. I 2020 var Legeforeningen i streik om nettopp denne saken.
Normtall for antall leger i vaktdistriktene
Enigheten innebærer at Legeforeningen etter mange års kamp for bedre arbeidstidsvern på legevakt, har fått KS med på en innstramming i avtalen som setter klare grenser for arbeidstid på legevakt. Mens det hittil kun har vært ikke-bindende "bør"-bestemmelser i avtalen, er det nå innført "skal"-bestemmelser som stiller absolutte krav til antall leger i de ulike vaktordningene.
– Når det blir stilt krav om et minimumsantall leger i vaktordningene, sikrer dette at belastningen på den enkelte lege ikke blir altfor stor, sier Rime.
Innføring av timehonorar for LIS1
Partene er også enige om at det skal innføres timelønn for vaktarbeid for LIS1 med virkning fra 1. september. Dette er en systemendring Legeforeningen har jobbet for lenge. Det vil gi en mer forutsigbar avlønning og en betydelig forenkling for LIS1 i møtet med legevakt. Endringen fører også til at takster og egenandeler for arbeidet LIS1-leger utfører, vil tilfalle kommunen.
Økonomi i tråd med rammen i kommuneoppgjøret
De økonomiske satsene i avtalen justeres med 5,4 prosent med virkning fra 1. januar 2024. Fra 1. januar 2025 skal satsene justeres i tråd med rammen for hovedoppgjøret i 2024 som endte på 5,2 prosent.