RNB 2024: Mindre enn forventet til «Ventetidsløftet»

– Regjeringen viser vilje til å omdisponere til helse. Men spesialisthelsetjenesten burde fått en større andel gitt den krevende og alvorlige situasjonen sykehusene står i, sier president Anne-Karin Rime.
Bilde av Anne-Karin Rime
FOR KNAPT: – 400 millioner kroner til "tiltak som raskt og effektivt kan bidra til en varig reduksjon av ventetidene", er for knapt – og lavere enn de 2 milliardene som ble formidlet i går, sier Anne-Karin Rime. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff

Regjeringen la tirsdag 14. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. I går 13. mai presenterte helseminister Jan Christian Vestre en avtale med partene i arbeidslivet for å redusere ventetidene i spesialisthelsetjenesten. 

Med i «Ventetidsløftet» er Legeforeningen, Fagforbundet, Sykepleierforbundet, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de fire regionale helseforetakene.

– Et tettere samarbeid, mer politisk styring og økte bevilgninger ønsker vi velkommen. Likevel er 400 millioner kroner til «tiltak som raskt og effektivt kan bidra til en varig reduksjon av ventetidene», for knapt – og lavere enn de 2 milliardene som ble formidlet i går, sier Rime.

Lange ventetider og fristbrudd er et symptom på en større underliggende tilstand i spesialisthelsetjenesten, som ikke lar seg behandle med kortsiktige tiltak alene. Legeforeningen mener dette krever langsiktig styrking av sektoren og et varig løft.

– Kapasitetsutfordringene i sykehusene skyldes underfinansiering og urealistiske effektiviseringskrav over lang tid. Resultatet er dårligere rammevilkår, og en utvikling mot de bemanningsutfordringene vi ser i dag. Denne utviklingen må snus for å sikre en god offentlig helsetjeneste fremover, avslutter Anne-Karin Rime.