Organisasjonen Nihon Hidankyo mottok årets Nobels fredspris for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen. Historiene til de overlevende etter bombingene står i sentrum av organisasjonens innsats for å avskaffe atomvåpen. Norske leger mot atomvåpen inviterte til møte i Legenes hus 11. desember for en samtale med Dr. Masao Tomonaga, som blant annet er aktiv i Nihon Hidankyo. Dr. Tomonaga er overlevende fra atomvåpenangrepet mot Nagasaki og tidligere direktør ved Røde Kors-sykehuset i Nagasaki.
– Det er en alvorlig situasjon verden står i nå. Nagasaki var det siste stedet for en atombombeeksplosjon. Vi frykter at slik situasjonen er nå, med flere kriger gående både i Ukraina og på Gaza, kan dette skje igjen. Jeg er veldig bekymret for kommende generasjoner, uttrykte Tomonaga.
I tillegg til en innledning fra presidenten i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, ønsket styremedlem i Norske leger mot atomvåpen, Helene Kolstad Skovdahl, velkommen. Hun mente fredspristildelingen i år var et signal om hvor viktig arbeidet mot atomvåpen er:
– Ved et atomvåpenangrep vil ingen stat eller organisasjon kunne yte tilstrekkelig medisinsk hjelp. Skadene vil være enorme, og strålingsfaren for stor. Dette utfordrer legers grunnleggende plikt til å hjelpe ved akutt nød. Derfor engasjerer leger over hele verden seg for å forebygge en slik katastrofe gjennom arbeid for å avskaffe atomvåpen, uttrykte Skovdahl.
Overlevende med sterk historie
Masao Tomonaga var to år gammel da hjembyen Nagasaki ble bombet. Han utdannet seg til lege og ble sentral i forskningen på medisinske konsekvenser av atomvåpen. Han ble direktør for Røde Kors-sykehuset i Nagasaki, som behandlet sykdommer og skader som skyldtes atombombeangrep.
– Utover de menneskelige lidelsene og dødsfall der og da, ser vi at de overlevende er preget av seneffekter i lang tid etterpå. Leukemi og kreftsvulster dukker opp i bølger. Fremdeles spores nye sykdomstilfeller og dødsfall tilbake til atombombene mange tiår etter selve eksplosjonen, uttrykte Tomonaga.
Norske leger mot atomvåpen ønsket med dette møtet å lytte, lære og reflektere over arbeidet som fortsatt må gjøres for å sikre en tryggere verden uten atomvåpen.
– Vår erfaring er at det å møte overlevende fra atombombeangrepene i Hiroshima og Nagasaki er det som gir det sterkeste inntrykket. Å se de bildene som vises i dag og høre hva overlevende forteller om egne opplevelser, men også om de historiene han har møtt gjennom sitt legearbeid, setter seg jo i sjela. Alle kan skjønne når man hører at "dette må jo aldri få skje igjen", sa Skovdahl. Hun var opptatt av at også Norge må bidra i dette arbeidet:
– Det har vært jobbet over lang tid for å få på plass et atomvåpenforbud, og det er vedtatt i FN. Det er flere og flere land som nå får det verifisert i sine egne lover. Men vi sitter faktisk igjen med at Norge ikke har signert denne avtalen og ikke deltar i diskusjonen om dette internasjonalt. Derfor jobber vi for å påvirke den norske staten til å signere avtalen og jobbe for å forebygge de dramatiske konsekvensene en atomvåpendetonasjon har.