STATSBUDSJETTET 2025: – Den store helsesatsingen uteblir

I sitt siste statsbudsjett før neste års stortingsvalg fremhever regjeringen at de satser på helse. – Men etterslepet er såpass stort og behovene i tjenesten betydelige, så regjeringen burde prioritert befolkningens helse og trygghet langt høyere, sier president Anne-Karin Rime.

Regjeringen la mandag 7. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Helsetjenesten har vært på strekk i lang tid, og det haster med å løse utfordringene.

– Vi har vært krystallklare på at den offentlige helsetjenesten må få et skikkelig løft. Prosentvis sammenlignet med andre sektorer er ikke helse en budsjettvinner. For heller ikke i dette budsjettet tas det nok høyde for kostnadsvekst eller investeringsbehov. Sykehusene blir i stedet møtt med ytterligere effektiviseringskrav. Sykehusbudsjettet er stramt, og det er vanskelig å se at dette vil føre til økt økonomisk handlingsrom eller reduserte ventetider, påpeker Rime.

President i Legeforeningen Anne-Karin Rime og statsminister Jonas Gahr Støre i vandrehallen på Stortinget. Foto: Legeforeningen
Anne-Karin Rime i samtale med statsminister Jonas Gahr Støre i Vandrehallen på Stortinget. Foto: Legeforeningen/Tor Martin Nilsen

Møter ikke spesialistbehovet

Regjeringen avsetter ingen midler til nye stillinger for leger i spesialisering (LIS1). Rime understreker at dette er alvorlig.

– Det er stor mangel på legespesialister i hele landet, og det tar minst seks år å utdanne en spesialist. Alle leger må ha LIS1-stilling for å kunne påbegynne spesialiseringen sin, men køen for å få en slik stilling fortsetter å vokse. Vi hadde derfor forventet en satsing på LIS1.  

Legeforeningen har vært tydelig på at myndighetene snarlig må begynne å øke antall LIS1-stillinger med flere hundre stillinger de nærmeste årene. Jo lenger de utsetter dette, jo større vil behovet bli. 

– Det har vært bred enighet om at det er helsetjenestens behov for leger som må være førende for hvor mange leger vi bør ha. Derfor er det et nasjonalt ansvar å sikre at utdanningskapasiteten i helsetjenesten samsvarer med det nasjonale behovet. Dette ansvaret kan ikke nasjonale myndigheter fraskrive seg og overlate til det enkelte sykehus, forklarer Rime.

– Ingen lettere hverdag i møte 

Befolkningen har krav på en velfungerende helsetjeneste i hele landet. Det forutsetter at legene har levelige arbeidsforhold uansett hvor de jobber.

– Gitt den pågående debatten om høy arbeidsbelastning for leger og annet helsepersonell, må sammenhengen mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhet ha høy prioritet. Når helsetjenesten er preget av kontinuerlig ressursmangel, er det en reell fare for at driftshensyn og effektivisering går på bekostning av pasientbehandling, faglig kvalitet og spesialistutdanning. Med dette helsebudsjettet går dessverre hverken pasienter eller helsepersonell en lettere hverdag i møte, avslutter Rime.

Reaksjoner fra Stortinget

Se Lege-TV intervjuer med partienes helsepolitiske talspersoner fra Vandrehallen på Stortinget.