STATSBUDSJETTET 2025: – Vi må ta større ansvar for å utdanne egne leger

Nesten halvparten av legene våre er utdannet utenfor Norge. – Vi må ta større ansvar for å utdanne våre egne leger, var den klare beskjeden fra president Anne-Karin Rime til utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget under høringen om statsbudsjettet.
Høring STB 2
Ingeborg Henriksen og Anne-Karin Rime under høringen. Foto: Gisle Bruknapp/Legeforeningen

I statsbudsjettet for 2025 foreslås det å opprette 50 nye desentraliserte studieplasser i medisin. Under høringen i utdannings- og forskningskomiteen den 24. oktober var Legeforeningen tydelige på at 50 nye plasser ikke er nok, og at de desentraliserte studieplassene må sikres finansiering og god faglig tilknytning.

Legemangel er en global utfordring 

Legeforeningen har lenge varslet om at Norge utdanner for få leger. Enhver økning i antall studieplasser er derfor et skritt i riktig retning, men antallet studieplasser må økes betraktelig i årene fremover.

– Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) mangler verden 18 millioner helsepersonell, og tallet vil øke. Med dette bakteppet kan ikke Norge fortsette å legge beslag på hundrevis av studieplasser i utlandet, påpekte Rime, før hun fortsatte:

– Det handler om solidaritet, men det handler også om beredskap, sikkerhet og trygghet. Vi ber derfor Stortinget om å bidra til at regjeringen tar denne situasjonen innover seg, og øker antall studieplasser i medisin. Ikke bare i 2025, men også i årene fremover. 

Finansiering og faglig tilknytning må på plass

Regjeringen foreslår at de nye studieplassene skal legges til Innlandet, Førde, Ålesund og Levanger. Legeforeningen har noen betenkeligheter knyttet til at studieplassene er desentrale, og mener tilstrekkelig finansiering og solid faglig tilknytning må være sikret før studentene begynner på studiet.

– Finanseringen må være tilstrekkelig, og dekke alle kostander til universitet og helsetjenesten som skal bidra med praksis og veiledning. Dette inkluderer også kompensasjon til personellet som deltar i undervisningen, understreket leder i Yngre legers forening Ingeborg Henriksen. 

Legeforeningen er tydelig på at studieplassene både må gi et godt akademisk og klinisk grunnlag til studentene.

– Studentene må sikres tilknytning og tilhørighet til et universitet, slik at utdanningen får et solid akademisk grunnlag og studentene et godt arbeidsmiljø. Studieplassene må være tilknyttet sykehus og kommuner som har faglige forutsetninger og kapasitet til å tilby studentene både teoretisk læring og god klinisk praksis, sa Henriksen, før hun avsluttet: 

– Vår konklusjon er at det er universitetene, og ikke regjeringen, som bør bestemme hvor studieplassene skal opprettes. Dette bør skje i nært samarbeid med helsetjenesten i regionen.