Kampanjen Gjør kloke valg har som mål å redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger som ikke bare er kostbare og tidkrevende, men som også kan utgjøre risiko og bivirkninger for pasientene. Som et viktig ledd i dette arbeidet har prosjektet "Ikke stikk meg uten grunn" på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø vist veldig gode resultater i å redusere antall unødvendige blodprøver som blir tatt av pasienter.
– Vi startet i 2019 da vi så at vi hadde hatt en 5 til 10 prosent økning i antall blodprøveanalyser hvert år, uten at vi hadde hatt noe særlig økning i belegg på samme tid. Dette var ikke en bærekraftig utvikling, og vi begynte derfor å se litt på hva som rørte seg i fagmiljøet internasjonalt når det gjelder overaktivitet, sier Anette Kristine Michaelsen, overlege i medisinsk biokjemi på UNN.
For Michaelsen, og flere som jobbet på laboratoriet, var det tydelig at noe måtte gjøres.
– Vi begynte å tenke over hva vi på laboratoriemedisin kan gjøre for å bidra til å bremse eller stoppe denne utviklingen. Vi hadde et mål om å komme tilbake til 2017 nivå, presenterte dette for store deler av organisasjonen og fikk ut informasjon om at "unødvendige stikk ikke er god pasientbehandling". Den første piloten vi kjørte var på en sengepost med 28 senger der vi reduserte blodprøver med 14 prosent.
Spres til flere sykehus
Legeforeningens Gjør kloke valg inviterte deltakere fra landets avdelinger for medisinsk biokjemi til en workshop på Legenes Hus 31. januar. I samarbeid med laboratoriemiljøene på sykehusene i Norge var målet å kunne inspirere andre til samme reduksjon av unødvendige blodprøver.
– Vi ønsker å bruke dagen til å lære mer om hvorfor og hvordan vi kan redusere unødvendige blodprøver. Overforbruk i helsetjenesten blir det bare mer og mer av, og det er viktig å redusere. Vi ser at dette har vært så vellykket på sykehusene i Tromsø og i Vestfold, og vi ønsker å spre dette videre til resten av Sykehus-Norge, sier Stefán Hjørleifsson, leder for styringsgruppen i Gjør kloke valg.
Forankring i fagmiljøet
I kampanjen Gjør kloke valg har det vært viktig at det er fagmiljøet som selv tar eierskap til hvordan de kan redusere overaktivitet innenfor sitt fagområde.
– Vi ser at det er svært inspirerende for de som kommer fra de ulike sykehusene å høre om hvordan de har fått dette til i Tromsø og Tønsberg. De plukker opp ideer, og vi diskuterer nå i hvor stor grad man skal gå felles og gjøre det på samme måte overalt, og i hvor stor grad må man gjøre lokale tilpasninger. Det blir en veldig fruktbar diskusjon i fagmiljøet.
Noen viktige grep som ble fremhevet for å få til en slik endring handlet om å forankre prosjektet på arbeidsplassen, spre informasjon om hvorfor og hvordan det kan gjøres, og å ha dialog mellom de ulike faggruppene.
– Jeg anbefaler andre som ønsker å få til lignende at de oppretter dialog med faggruppen man ønsker å jobbe med. For det er jo ikke vi på laboratoriemedisin som bestemmer hvilke prøver som tas, det er de som jobber nært pasientene, og ser hva som trengs. Vi har hatt kjempegod erfaring med å gå ut og spørre hva de tror de kan bli bedre på rundt blodprøver. Da får vi masse flotte tiltak som vi selv ikke ville ha tenkt på. Og når vi er ekstra heldige, så treff vi en fantastisk ildsjel på de forskjellige avdelingen som tar prosjektet videre, avsluttet Michaelsen.