– Vi risikerer å planlegge for et overskudd som aldri kommer, og ender opp med legemangel, som ikke er bra for innbyggerne, sa president Anne-Karin Rime til Stortingets helse- og omsorgskomité.
Legeforeningen mener regjeringen peker på mange riktige utfordringer og foreslår flere viktige tiltak. Men planen må gi tydeligere svar på hvordan helsetjenesten skal få nok leger inn, beholde dem som allerede jobber der, og utdanne spesialistene den trenger.
Framskrivningene sier lite om faktisk legedekning
Rime rettet særlig oppmerksomhet mot framskrivningene som antyder et overskudd av leger i årene framover. Hun viste til at de ikke tar høyde for hvor i landet legene arbeider, hvilken spesialitet de har, eller om de er overleger, fastleger eller LIS-leger.
Beregningene fanger heller ikke opp all overtiden leger jobber i dag, eller behovet for leger i forskning, undervisning og forvaltning. Legeforeningen mener derfor at framskrivningene sier lite om den faktiske legedekningen framover.
– Vi ser tallene brukes med større sikkerhet enn det som er ment. Det gjelder blant annet behovet for flere studieplasser i medisin og flere LIS1-stillinger. Vi tror ikke det stemmer at vi blir for mange leger, hverken i 2030 eller i 2040, sa Rime.
Legeforeningen etterlyser bedre kunnskap om hvor legene arbeider, og hvilken medisinsk kompetanse helsetjenesten vil trenge i ulike deler av landet.
Oppgavedeling kan ikke erstatte kapasitet
Legeforeningen tok også opp forslagene om utvidede helsetjenester i apotek og utvidet rekvirerings- og henvisningsrett for andre yrkesgrupper.
– Oppgavedeling er bra, og skal følge utdanning og ansvar. Men det grunnleggende problemet med helsetjenesten i dag er kapasitet. Det kan vi ikke effektivisere oss bort fra, sa Rime.
Legeforeningen mener oppgaver bør fordeles slik at leger får brukt kompetansen sin på diagnostisering og behandling, samtidig som pasientene får sammenhengende behandling.
– Vi må ikke dele opp tjenesten så mye at ingen sitter igjen med oversikten over hele pasienten, men vi må bygge opp en tjeneste basert på det vi vet fungerer gjennom forskning og erfaring. Legene bør bruke tid på diagnostisering og behandling og så skal oppgaver fordeles slik at pasienten opplever en helhet i behandlingen, sa Rime.
Rime pekte på at enkelte rekvireringer kan gjøres av andre, som for eksempel sårutstyr. Samtidig viste hun til forskning som tyder på at forbruket øker når flere får adgang til å rekvirere spesialiserte undersøkelser og legemidler.
Arbeidsplassene må være attraktive
Leder i Yngre legers forening, Ingeborg Henriksen, understreket at planen også må ta bedre vare på dem som allerede jobber i helsetjenesten.
– Helsepersonell er helsetjenestens knappeste ressurs. Å ta vare på menneskene som gjør jobben hver eneste dag er nødvendig for at helsetjenesten skal være et attraktivt sted å jobbe, sa Henriksen.
Hun mener planen har flere riktige tiltak for å gjøre arbeidsplassene bedre, men at arbeidsbelastning, faglige rammer og lønns- og arbeidsvilkår må ses i sammenheng.
Henriksen viste til at framskrivningene legger til grunn en årlig effektivitetsvekst i helsetjenesten på 0,5 prosent, og som i planen øker til 0,7 prosent når effekten av tiltakene legges på toppen, mens den historiske veksten ifølge SSB har vært 0,2 prosent på det beste.
– Høyere krav enn vi har ressurser til, øker belastningen, sa hun.
Henriksen mener lønn også må være en del av diskusjonen om rekruttering og hvordan helsetjenesten skal beholde ansatte.
– I planen skyves dette over på partene i arbeidslivet. Vi mener det er en ansvarsfraskrivelse – det er staten som setter de økonomiske rammene og dermed skaper handlingsrommet. Skal vi løse personellkrisen, må lønn være en del av verktøykassen, sa hun.
Vil ha flere LIS1-stillinger nå
Legeforeningen støtter regjeringens forslag om å gjennomgå LIS1-ordningen. Samtidig mener foreningen at kapasiteten må økes uten å vente på resultatet av gjennomgangen.
Henriksen pekte også på at mer enn halvparten av LIS-legene er forsinket i spesialistutdanningen. Overleger og LIS-leger må få avsatt tid til veiledning og til å arbeide sammen, slik at yngre leger får god læring og ikke blir stående med for mye ansvar alene.
– LIS1-ordningen er en flaskehals. Vi støtter en gjennomgang av ordningen, og vil samtidig si at det er behov for å øke kapasiteten i ordningen nå. Helsepersonellplanen må først og fremst ha tiltak som bygger kapasitet, ikke bare håndterer knapphet, avsluttet Ingeborg Henriksen.