Jeg avsluttet talen min i mai, på det digitale møteverktøyet Zoom, med ordene «også gleder jeg meg veldig til å endelig se dere, ansikt-til-ansikt, når den tid kommer. Og jeg håper den tiden kommer snart.» Dessverre ble det ikke sånn. For i skrivende stund ser vi bratte smittekurver og røde tall.
Når denne lederen leses, vil vi vite om den andre store smittebølgen har nådd oss. Målet med de strenge smitteverntiltakene, er at vi skal beholde kontrollen over situasjonen i helsetjenesten; at sykehusene skal kunne ivareta både covid-19 og andre oppgaver, og at kommunehelsetjenesten klarer å være det viktige bolverket mot smittebølgen. Vi kan sammen gjøre en forskjell.
I høst har både arbeidslivet og organisasjonslivet forsøkt å finne den nye normalen. Vi har kjent på betydningen av de fysiske møtene, hvordan kreativiteten og energien har dukket opp igjen rundt bordene. Da innstramningene kom i slutten av oktober, var det derfor mange som kjente at det denne gangen var tyngre å pakke sammen pc og skjermer for igjen å innta hjemmekontorene. Skuffelsen var stor for sentralstyret da vi omgjorde den siste delen av landsstyremøtet til Zoom-møte.
Nå står denne delen av landsstyremøtet for døren. Vi skulle så gjerne møtt hverandre. Men vi bretter opp ermene, ruller ut ledningene og inntar den digitale møteverden med selvtillit og energi. Vi har viktige saker på agendaen, og vi har gjort dette en gang før. I tillegg er vi nå i tipptopp moderne lokaler i vårt eget hus. Vi skal behandle budsjett og lovendringer, i tillegg til aktuelle politiske saker hvor pandemien står i sentrum. Møtet vil gå over to dager – mandag 30. november og tirsdag 1. desember – slik at delegatene ikke skal gå skjermtrøtte, og ha rikelig anledning til å diskutere i pausene. Alle kan følge møtet via strømming på Facebook.
Om det er med litt tyngre skritt vi går vinteren i møte, så er det likevel med viktig erfaring og kunnskap. Vi er nå gjennomdigitaliserte både privat og på jobb. Vi har vent oss til kreative sosiale aktiviteter, og vi har blitt bedre på digital møtekultur og kurs-arrangementer med både fysisk og digital tilstedeværelse.
Men vi må også ta med oss kunnskapen og erfaringene om det vanskelige. Vi må huske på de som bor trangt. Alle timene innenfor husets fire vegger i mørketida. De som bor alene. Betydningen av at noen faktisk tar på oss. Samfunnet har et stort ansvar, men vi har også et personlig ansvar. Du skal ta vare på flokken din, men kanskje du kan utvide flokken litt? Tenn lys, løft blikket og inviter en ekstra på kveldsmat – med god avstand. Jeg gleder meg fortsatt veldig til å møte dere ansikt til ansikt. Når den tid kommer.