Lørdag 12. februar opphevet regjeringen de siste koronarestriksjonene. Nå blir vi oppfordret til å ta hverdagen tilbake. Vi skal igjen besøke hverandre, gå i teater, gå på restaurant, ta en fest, og noen skal også komme tilbake til kontoret.
Situasjonen er annerledes enn den var i september – forrige gang vi prøvde å leve som normalt igjen. Omikron gir mindre alvorlig sykdom, og vi har en mer beskyttet befolkning. Det går også mot vår og varmere vær, noe viruset hittil ikke har vært begeistret for.
Vi må imidlertid være forberedt på at akkurat som influensa, så vil koronaviruset komme tilbake i sesonger. Det er viktig at regjeringen nå legger gode beredskapsplaner, sammen med fagmiljøene, for hvordan vi som samfunn skal opptre når det igjen kommer en ny variant av viruset eller en annen helsekrise. Hvor inngripende er de ulike tiltakene for ulike innbyggere og næringer? Hvor godt virker de? Det vi vet er at mange av beslutningene om ulike restriksjoner er tatt på usikkert grunnlag. Det trengs mer forskning, både nasjonalt og internasjonalt, på hva som er riktig tiltaksnivå i ulike situasjoner.
Pandemien har avdekket svakheter med den norske helsetjenesten. Mange av tiltakene ble innført for å verne om helsetjenesten – spesielt sykehusene og intensivavdelingene. Direktøren for Oslo Universitetssykehus, Bjørn Atle Bjørnbeth, skrev nylig i en kronikk i Dagens Næringsliv: «Mer fleksibilitet hos oss kunne gitt et åpnere samfunn under deler av pandemien».
Han begrunner dette med at sykehusene må se kritisk på hvordan man bemanner en intensivseng og hvilke yrkesgrupper som kan gjøre hvilke oppgaver. Arbeidet er allerede i gang i regi av de regionale helseforetakene. Forhåpentligvis kommer de med definisjoner og kompetansekrav som gjør at vi bevarer høy faglig kvalitet på våre intensivavdelinger.
I utvikling av helsetjenester er tillit og åpenhet utrolig viktig. Vi er avhengige av at vi som innbyggere blir fortalt hvilke helsetjenester vi kan forvente og hva vi selv må ta ansvar for. Pandemien har vist oss hvor viktig en god helsetjeneste for alle er.
Regjeringen har allerede satt ned to viktige utvalg: Helsepersonellkommisjonen og Helseforetaksutvalget. Hvilken vei disse utvalgene peker, vil være retningsgivende for hvilken helsetjeneste vi kan forvente oss i fremtiden. Legeforeningen er representert i begge utvalgene med dyktige leger og følger arbeidene med stor interesse.
Åpenhet og tillit til fagfolk vil uansett være helt nødvendig om vi skal lykkes med fortsatt å ha verdens beste helsetjeneste i årene fremover.