Medisinens «nordvestpassasjer» er mange, og som for Gjøa-ekspedisjonen fra 1903 til 1906 krevde de tid, god ledelse, godt mannskap og en klar målsetting. Leger var tidlig ute med å sette sykdom inn i et samfunnsperspektiv, og med å påpeke at god helse også handler om levekår, arbeidsforhold, kunnskap og like muligheter.
En bred og grundig medisinsk utdannelse har gitt oss basiskunnskap til å være nysgjerrige på hvorfor sykdom oppstår og hvordan de menneskene som rammes best kan behandles. Vi har solide tradisjoner for å bruke nysgjerrigheten til å skape bedre helsetjenester. Dette handler ikke bare om fortidens oppdagelser, men om innovasjon innen hele spennet fra helsepedagogikk og klinisk informatikk til nyskapende bruk av kunnskap om genetikk og cellulære prosesser.
Selv om vi fra medisinsk hold har påvist både sikre sammenhenger og gode løsninger, har det sjelden vært kort vei fra oppdagelse til handling – og igjen til resultater. Det hadde vært spennende å vite hvor mange laboratoriestudier, kliniske forsøk, pasientsamtaler, undersøkelser, folkehelsetiltak og politiske initiativ som egentlig ligger bak den fantastiske nedgangen i dødeligheten av hjerte-karsykdom de siste 50 årene. Det betyr ikke at jobben gjøres av leger alene. Endringer forutsetter ekte samhandling ved at gode fagfolk lytter til hverandre på tvers av profesjoner og samfunnsområder.
Nye tider stiller nye krav. Noen ganger skapes det et inntrykk av at leger holder igjen utviklingen, og at vi helst vil beholde alt som det har vært. Jeg mener sannheten er at leger fortsatt er ledende i utviklingen av gode helsetjenester, og at det er viktig at vi fortsetter å ta dette ansvaret. Det betyr igjen at Legeforeningen må ta vare på medlemmenes engasjement, og at vi må jobbe for at det er mulig å tenke nytt. Enten det handler om kompetanseutvikling, arbeidsforhold eller tilgang til verktøy som støtter det daglige arbeidet. For leger skal ikke bare følge utviklingen, de skal lede den.
Godt nytt år!