I Norge er det et politisk mål at du skal sikres tilgang til likeverdige helsetjenester, uavhengig av hvem du er og hvor du bor. Men med ulik demografi, geografi og sykelighet i ulike deler av landet, vil helsetjenesten også måtte se noe ulik ut for å sikre likeverdighet. Lik organisering over alt, vil nemlig ikke være likeverdig.
Dette er tydelig i Nord-Norge – det er ingen hemmelighet at Helse Nord står foran store utfordringer. I fjor nådde Nordland en lite lystig milepæl: De er nå flere innbyggere over 65 år enn under. Finnmark og Troms følger etter om et par år. På toppen av dette kommer store rekrutteringsutfordringer i helsetjenesten.
Derfor har Helse Nord fått et svært omfattende og vanskelig omstillingsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet – spesielt når man tar regionens lave folketall, vedvarende fraflytting og store geografiske områder med i betraktningen.
De endringene som vil komme i helsetjenesten i nord, kommer også til resten av landet. Vi blir stadig flere eldre, og stadig flere av oss blir nødt til å jobbe innenfor helse- og omsorgsektoren dersom vi ikke tar grep. Derfor er det så viktig at vi alle bryr oss om det som nå skjer i nord.
Når store omstillingsprosjekter skal gjennomføres, er det alfa og omega å sikre god involvering og forankring blant tillitsvalgte og andre ansatte. Både for å finne de gode løsningene og for å sikre legitimitet til arbeidet og de avgjørelsene som må tas. Dessverre vet vi at dette ikke har vært tilfelle i nord. Flere har sagt tydelig ifra om at forslagene i omstillingsprosessen ikke har vært godt nok utredet. Vi i Legeforeningen har vært klare på at det er viktig å få med seg garderoben, eller rettere sagt folkene som skal gjøre jobben, om man skal levere gode helsetjenester også i fremtiden.
Se oftere mot nord, skrev Rolf Jacobsen. Det har Legeforeningens sentralstyre gjort denne høsten. Nylig var vi samlet på en ukes arbeidsseminar i Narvik. Her deltok vi blant annet på konferansen "Framtidens helsetjeneste", med innlegg fra blant annet helseministeren og forsvarssjefen, samt en politisk debatt om bærekraft i helsetjenesten.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen minnet tilhørerne om at helsetjenesten er en beredskapsorganisasjon både i fred, krise og krig. Helsetjenesten sørger for akuttberedskap i hele landet, hele døgnet, hele året. Kunnskapen, erfaringen, rutinene og strukturene som finnes i helsetjenesten for håndtering av sykdom, ulykker og kriser i en normalsituasjon er helt avgjørende for god håndtering av kriser og katastrofer ved økt beredskap. Derfor er det viktig at vi nå får til et godt samarbeid på tvers av forsvars- og helsesektoren, slik at vi får utnyttet ressursene best mulig. Forhåpentligvis slipper vi krig, men vi skal være forberedt.
At helsetjenesten er en beredskapsorganisasjon, blir ekstra synlig i Nord-Norge, der Russland er tett på. Nettopp derfor er det så viktig at man finner gode, lokale løsninger på utfordringene Helse Nord står i. Det vil ikke bli enkelt, men å lytte til fagfolkene, de tillitsvalgte og viktige samarbeidspartnere, er et godt sted å begynne.