Mange av dere kjenner avstanden mellom politiske ambisjoner og økonomiske rammer fra egen arbeidshverdag. Dere skal gi pasientene god behandling, gjøre forsvarlige prioriteringer og bidra til å utdanne nye spesialister. Samtidig møter dere krav om innsparinger og økt aktivitet. Når rammene blir for trange, er det dere som må håndtere konsekvensene i møtet med pasientene.
Sykehusene får økte bevilgninger i regjeringens forslag. Det er likevel nødvendig å se bak de store tallene. Når pris- og lønnsvekst og økte behov som følge av at vi blir flere og eldre er tatt hensyn til, står det knapt noe igjen til å styrke sykehusene utover å møte disse behovene. Samtidig forventes sykehusene å frigjøre ytterligere ressurser gjennom effektivisering. De må dermed selv finne mye av handlingsrommet som skal gjøre helseministerens ambisjoner mulige.
Vi skal bruke ressursene godt. Som leger vet vi at god prioritering er en del av ansvaret vårt hver eneste dag. Men vi kan ikke prioritere oss bort fra at flere pasienter trenger behandling. Og vi kan ikke bygge en sterkere helsetjeneste på en forventning om at ansatte alltid skal strekke seg litt lenger.
Det er særlig bekymringsfullt dersom stram økonomi svekker det som skal sikre kapasiteten fremover. Tid til veiledning, utdanning og faglig utvikling er nødvendig for å opprettholde kvaliteten i pasientbehandlingen. Mister vi erfarne kolleger eller svekker utdanningen av nye spesialister, kan konsekvensene vare langt utover ett budsjettår.
Ledere som ser at budsjettene ikke gir rom for å ivareta lovpålagte oppgaver, må kunne si tydelig fra om dette uten å risikere negative reaksjoner eller konsekvenser for egen stilling. Slike tilbakemeldinger må tas på alvor og inngå i grunnlaget for beslutninger om rammer og prioriteringer.
Regjeringens forslag gir heller ikke svar på hvordan sykehusenes store utgifter til renter og avdrag skal håndteres. Sykehus som har gjennomført nødvendige byggeprosjekter, må betale for dem innenfor rammer som også skal dekke den daglige driften. Nye bygg skal legge til rette for bedre behandling. Da må det være mulig å bemanne dem og bruke dem til pasientenes beste.
Det finnes også positive tiltak i budsjettforslaget. Midlene til døgnkapasitet i psykisk helsevern er velkomne. Det er også positivt at regjeringen vil utrede om enkelte områder bør tas ut av ordningen med innsatsstyrt finansiering. Finansieringen må ivareta hele sykehusenes oppdrag, også beredskap og behandling av pasienter med sammensatte behov.
Budsjettet er nå gått videre til Stortinget. Gjennom behandlingen og forhandlingene har de andre partiene mulighet til å påvirke både bevilgningene og prioriteringene. Den muligheten må de bruke. Hvordan det ender, og når de blir enige, er fortsatt uklart. Vi forventer uansett at partiene vurderer hva som faktisk står igjen til pasientbehandling når økte kostnader og behov er regnet inn, og bidrar til rammer som styrker kapasiteten og fagmiljøene.
Legeforeningen vil arbeide for dette gjennom den videre budsjettprosessen. Vi vil løfte frem konsekvensene av forslaget og være tydelige på hva som må forbedres. Erfaringene fra dere og våre tillitsvalgte er avgjørende i det arbeidet. De viser hva økonomiske vedtak betyr for pasientene, og hva som skal til for at dere kan gjøre jobben deres godt.
Regjeringen har lagt frem sitt forslag. Nå er det Stortingets ansvar å vedta et budsjett som gir helsetjenesten bedre forutsetninger for å løse oppgavene sine. Pasientene trenger hjelp i tide. Dere trenger rammer som gjør det mulig å gi den.