Ny regjering – ny retning for helsepolitikken?

Vi har nå fått en ny regjering med ny statsminister og ny helse- og omsorgsminister. Hva vil dette si for helsetjenesten og legers arbeidsforhold?
FOTO: Thomas B. Eckhoff
FOTO: Thomas B. Eckhoff/Legeforeningen

I oktober la Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum frem den nye regjeringsplattformen: Hurdalsplattformen. Der står det at «målet med regjeringens helse- og velferdspolitikk er å skape helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sikre en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet».

Vår nye helseminister heter Ingvild Kjerkol og er en erfaren helsepolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun har, både i valgkampen og i tiden etter, vært tydelig på hva hun mener må prioriteres først.

Blant annet har hun vært tydelig på at fastlegeordningen er grunnmuren i vår gode offentlige helsetjeneste, og at det derfor haster med å redde denne. I Hurdalsplattformen blir det ikke lovet noen konkret finansiering, men regjeringen skriver at de vil styrke ordningen slik at rekruttering og stabil legedekning sikres i hele landet.

Regjeringspartiene peker på at det trengs en utredning av helseforetaksmodellen. Dette har også Legeforeningen vært tydelig på; dagens finansiering av sykehusene er ikke hensiktsmessig. Helseforetaksmodellen har imidlertid vært evaluert før. Forrige regjering gikk til valg i 2013 på å fjerne foretaksmodellen, men satte først ned et utvalg for å utrede alternative modeller for hvordan staten kunne organisere eierskapet til sykehusene. Utvalget konkluderte i det store med at helseforetaksmodellen skulle fortsette, men det var ikke enstemmig.

En ny utredning bør ta utgangspunkt i det kunnskapsgrunnlaget vi nå har fra ulike evalueringer og rapporter fra Riksrevisjonen. Det grunnleggende spørsmålet er om vi er på riktig vei med foretaksmodellen, eller om vi må legge om kursen for å bevare en god, offentlig helsetjeneste. God og trygg pasientbehandling og bedre samhandling bør uansett alltid være det viktigste siktemålet for organisering av helsetjenesten.

Den nye regjeringen har også påpekt at psykisk helse er en særskilt utfordring, og at det er på tide at psykisk helse sidestilles med fysisk helse. I regjeringsplattformen heter det at vi trenger et utvidet tilbud på lavterkselnivå, en forpliktende kvalitetsreform og opptrappingsplan for psykisk helse.

Vi vet at rundt 25 prosent av konsultasjoner hos fastlegene er relatert til psykiske utfordringer. Å styrke fastlegeordningen er dermed viktig for å bedre befolkningens psykiske helse. I spesialisthelsetjenesten er det en økende mangel på psykiatere. Nesten alle sykehus har utfordringer med å rekruttere psykiatere, og det brukes mye vikarer. Spesielt for pasienter med kroniske, alvorlige psykiske sykdommer har tilbudet blitt redusert de siste årene. Dette er alvorlig og bør være en viktig prioritering for den nye helseministeren.

Jeg håper og tror at den nye regjeringen prioriterer helse og trygghet for hele befolkningen høyt, og ser frem til et konstruktivt og godt samarbeid i tiden fremover.