Nylig deltok jeg på EHiN 2023 – Norges største konferanse om e-helse. Temaene for debattene i år var alt fra kunstig intelligens til velferdsteknologi, og hvordan vi skaper en mer bærekraftig helsetjeneste.
På konferanser som EHiN, råder teknologioptimismen. Og det er ingen tvil om at for eksempel kunstig intelligens vil kunne gjøre arbeidshverdagen lettere for helsepersonell. Den demografiske utviklingen, med stadig flere eldre, gjør at vi er nødt til å drifte helsetjenesten annerledes. Gode og effektive IT-verktøy er helt avgjørende. Likevel tror jeg vi tillegger teknologi og digitalisering for mye vekt i troen på hva som skal redde oss ut av de utfordringene helsetjenesten står i.
Den siste tiden har vi nemlig få gode eksempler på at IT-prosjekter i helsetjenesten har gjort arbeidsdagen enklere for helsepersonell. Tvert imot. Selv om den teknologiske utviklingen de siste tiårene har vært imponerende, så krever den også mer menneskelig kompetanse – ikke mindre.
Dette er noe de ansatte ved St. Olavs hospital i Trondheim har fått føle på det siste året. Året har vært preget av innføringen av Helseplattformen. Journalsystemet som skulle gjøre pasientbehandlingen tryggere og arbeidshverdagen bedre for de ansatte, har så langt kun bidratt til det motsatte.
Nylig sendte Legeforeningen et brev til styret i Helse Midt-Norge, der vi understreket vår bekymring. Ett år etter innføringen er systemet fortsatt beheftet med så mange feil at kvaliteten og funksjonaliteten totalt sett ligger langt under hva som kan forventes. Situasjonen er kritisk. Legeforeningen er svært bekymret for konsekvensene dette får for pasientsikkerheten og for arbeidsmiljøet til de ansatte, både på kort og lang sikt.
Skal vi lykkes med å innføre ny helseteknologi, er klinikerinvolvering helt avgjørende. I debattene jeg deltok i under EHiN var det stor enighet om dette, og at man trenger et tettere samarbeid mellom klinikere og utviklere. Ikke minst er det viktig å spørre seg hvilket problem man skal løse. Å styrke det akademiske miljøet innen klinisk informatikk i Norge og å etablere flere stillinger for kliniske informatikere, vil også være av stor betydning.
Selv om gode IT-verktøy er viktige for at helsetjenesten vår skal lykkes i møtet med fremtidige utfordringer, må det ikke bli en hvilepute. Vi ser ofte en overdreven tro på hvor mye tid helsepersonell kan spare på å innføre ny teknologi – og ikke minst hvor tidsbesparende ulike former for digitalisering faktisk er. Skal vi lykkes med å omstille helsetjenesten for fremtidige utfordringer, må vi innse at IT er én av flere løsninger. Vi må ikke glemme andre investeringer som kan være vel så tidsbesparende.