Helsetjenesten har vært på strekk i lang tid. Utfordringene vil ikke bli mindre i tiden fremover, og Legeforeningen har derfor vært tydelig på at den offentlige helsetjenesten måtte få et betydelig løft i neste års forslag til statsbudsjett. Fredag 6. oktober fikk vi fasiten. Dessverre innfridde ikke regjeringen.
Befolkningen i Norge blir stadig eldre, og behovet for tjenester øker. Vi har alle krav på en velfungerende helsetjeneste med likeverdig behandlingstilbud. Likevel bygges nye sykehus med for få sengeplasser og rom, samt lavere kapasitet. Dette har negative konsekvenser for pasientsikkerheten, effektiviteten og arbeidsmiljøet ved sykehusene.
Sykehusene burde, som de har bedt om, få dekket alle sine reelle kostnader. Men heller ikke i dette budsjettet tas det nok høyde for kostnadsvekst eller investeringsbehov. I stedet blir sykehusene møtt med ytterligere effektiviseringskrav. Det fører til at både beredskapsevnen og kapasiteten til helsetjenesten svekkes.
Vi ser at rekrutteringen til fastlegeordningen har blitt noe bedre, men fortsatt står nærmere 220 000 innbyggerne uten fastlege. Regjeringen opprettholder også satsingen fra i fjor på fastlegeordningen. Det innebærer at det ikke kommer noen nye midler i 2024. Dette styrker ikke kapasiteten i fastlegeordningen, og mange vil fortsatt stå uten fastlege. Vi trenger en finansieringsordning som treffer bedre hvis utviklingen skal snus. Arbeidsbelastningen må ned, slik at flere vil bli, og forbli, fastlege. Først da vil fastlegene få mer tid til pasientene.
Legeforeningen har lenge jobbet for en økt satsing på utdanningsstillinger for leger i spesialisering; LIS1-stillinger. I forslag til statsbudsjett er det satt av midler til flere nye slike stillinger. Dette er et steg i riktig retning, men fortsatt gjenstår mye for å fjerne flaskehalsen og dekke behovet.
Helsepersonell må ha levelige arbeidsforhold uansett hvor de jobber. Oppropet den siste tiden har vist at mange leger opplever å ikke rekke alt de skal på jobb, og at det går utover hvordan de har det utenom jobben. Gitt denne pågående debatten om høy arbeidsbelastning for leger og annet helsepersonell, må sammenhengen mellom arbeidsmiljø og pasientsikkerhet ha høy prioritet.
Når helsetjenesten er preget av kontinuerlig ressursmangel, er det en reell fare for at driftshensyn og effektivisering går på bekostning av pasientbehandling, faglig kvalitet og spesialistutdanning. Med dette helsebudsjettet går dessverre både pasienter og helsepersonell en tyngre hverdag i møte.
Derfor håper vi at partiene på Stortinget sammen vil ta ansvar for at helsetjenesten får det løftet den fortjener i de kommende budsjettforhandlingene. Dette er en helt nødvendig tverrpolitisk prioritering de må finne rom til.