Åpenhetsloven

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold ("åpenhetsloven") skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon.

Loven pålegger virksomhetene en informasjonsplikt, og en plikt til blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Informasjonsplikten er gjeldende fra loven trådte i kraft den 1.7.2022, mens redegjørelsen for aktsomhetsvurderinger skal offentliggjøres innen 30.6 hvert år - første gang 30.6.2023.

Loven omfatter både private og statsforetak som tilbyr varer eller tjenester. Forbrukertilsynet vil føre tilsyn, og skal kunne ilegge virksomheter tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på loven.

Den norske Legeforening omfattes av regelverket.

Hvordan jobber Legeforeningen med åpenhetsloven?

Fra 1. juli 2022 har alle rett til å be Legeforeningen om informasjon om hvordan vi håndterer negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Legeforeningen plikter å svare på slike henvendelser.

Legeforeningen skal igangsette arbeid med aktsomhetsvurderinger, og eksisterende retningslinjer skal oppdateres i tråd med åpenhetslovens krav. Dette omfatter også retningslinjer for krav til leverandører og forretningsforbindelser.

Innen 30.juni 2023 skal vi offentliggjøre vår redegjørelse for aktsomhetsvurderingene.

Henvendelser vedrørende informasjonsplikt: mathias.gravdehaug@legeforeningen.no.

Du kan lese mer om åpenhetsloven på Forbrukertilsynets nettsider.

 

Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven

27.06.2023

Overordnet

Den norske legeforening er Norges største medisinske fellesskap. Over 39 000 medisinstudenter og leger er medlem hos oss, og vi organiserer med det 94 prosent av alle leger i Norge.

Legeforeningens formål er å jobbe for felles faglige, sosiale og økonomiske interesser for våre medlemmer, fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling, fremme medisinsk vitenskap og å arbeide med helsepolitiske spørsmål.

Foreningen er omfattet av åpenhetsloven § 3, med de forpliktelsene dette innebærer. Foreningen er omfattet av regnskapsloven § 1-5. Videre er det slik at foreningen oppfyller de vilkårene som åpenhetsloven § 3 bokstav a oppstiller – foreningen har en omsetning på mer enn 70 millioner kroner, en balansesum på mer enn 35 millioner kroner, og har ansatt mer enn 50 årsverk.

Rettslig bakgrunn – åpenhetsloven § 5

Åpenhetsloven § 5 forplikter de omfattede virksomhetene til å skrive og offentliggjøre en redegjørelse for de aktsomhetsvurderinger som foretas som ledd i å overholde lovens krav. Formålet med denne redegjørelsen er å gi allmennheten innsikt i virksomhetenes nøkkelfunn i aktsomhetsvurderingene, og hvilke tiltak som er iverksatt.

Av bestemmelsens første ledd bokstav a til c følger det at redegjørelsen minst skal inneholde:

  1. en generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
  2. opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger
  3. opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene.

Den følgende redegjørelsen følger lovens rekkefølge.

Bokstav a – en generell beskrivelse av virksomhetens organisering

Foreningens organisering

Legeforeningen består av 19 lokalforeninger, 7 yrkesforeninger og 46 fagmedisinske foreninger. Foreningens øverste organ er landsstyret som møtes en gang i året. Mellom landsstyremøtene ledes foreningen av et sentralstyre med president som styreleder.

Foreningene er organisert på den følgende måten:

Den norske legeforeningens organisasjonskart. Illustrasjon: Legeforeningen

Den daglige driften ivaretas av et sekretariat som ledes av generalsekretær. Sekretariatet er organisert på den følgende måten:

Legeforeningens sekretariat sitt organisasjonskart

Legeforeningen har overordnede lover, regler, retningslinjer, prinsipp- og arbeidsprogram som legger rammer for foreningens virksomhet. Organisasjonskart, vedtekter, prinsipprogram og etiske retningslinjer finnes tilgjengelig på foreningens nettsider. Ansatte som har aktiv advokatbevilling, vil være omfattet av de etiske reglene for advokater.

Legeforeningen (hovedforeningen) ble 9.2.2014 sertifisert som miljøfyrtårnbedrift i henhold til bransjekrav for kontorvirksomheter

Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter

Det fremheves i denne redegjørelsen at Legeforeningen under landsstyremøtet 2019 vedtok å opprette et utvalg for menneskerettigheter. Utvalgets målsetning er å forebygge og følge opp menneskerettighetsbrudd, og å øke forståelsen for sammenhengen mellom helse og menneskerettigheter.

I 2022 engasjerte utvalget seg blant annet i papirløses rett til helsetjenester, norske barn i syriske flyktningeleirer, rett til helse i fengsel og barns rettigheter i asylmottak.

Det er mulig å lese mer om utvalgets arbeid.

Produkter og tjenester

Legeforeningen er både en fagforening og en faglig forening, som yter tjenester til medlemmene innenfor disse hovedgrenene:

  • Bistand i lønnsforhandlinger og tariff, lønnsstatistikk
  • Juridisk bistand, hovedsakelig i helse- og arbeidsrettslige spørsmål, for å styrke og ivareta medlemmenes rettigheter som leger
  • Organisasjonspolitikk og lovforarbeid/høringer
  • Kursvirksomhet
  • Fagstyret og de fagmedisinske foreningene arbeider med utvikling og forbedring av faget.
  • Medlemsservice
  • Utgivelse av Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet), et fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift og medlemsblad for Den norske legeforening. Papirutgaven gis ut 18 ganger i året.
  • Legejobber.no, Tidsskriftets stillingsportal for leger, som også tilbyr veiledning- og rekrutteringstjenester.
  • LEFO – Legeforskningsinstituttet forsker på sammenhengen mellom legers helse, livskvalitet og atferd og ser på hvordan samfunnsmessige og organisatoriske betingelser påvirker muligheten for god profesjonsutøvelse, holdninger, etikk og prioritering. Instituttet er i hovedsak finansiert av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger, med en andel fra Legeforeningen.
  • Medlemsfordeler - Legeforeningen har en rekke kommersielle medlemstilbud.

Arbeidet med rutiner og retningslinjer

Internt i Legeforeningen

Legeforeningen har ordninger, retningslinjer og rutiner, som er med på å sørge for overholdelse av lovens formål internt i foreningen. Dette omfatter blant annet:

  • HMS-plan
    • HMS-planen er sekretariatets overordnede beskrivelse av de pliktene Legeforeningen er underlagt etter internkontrollforskriften. Det er i tillegg utarbeidet en HMS-sjekkliste som gjennomgås årlig.
  • Varslingsrutiner
    • For alle ansatte i Legeforeningen som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
  • Retningslinjer for tillitsvalgte – varsling om trakassering
  • Konflikthåndteringsrutiner
    • Det er utarbeidet rutiner for hva som kan gjøres når uenighet blir en belastning eller når konflikter har oppstått.
  • Verneombud
    • Det er valgt et verneombud i tråd med arbeidsmiljølovens regler.
  • Arbeidsmiljøutvalg
    • Det er valgt et arbeidsmiljøutvalg i tråd med arbeidsmiljølovens regler.
  • Personalforening
    • Personalforeningen er en forening for alle ansatte i Den norske legeforenings sekretariat, og har som fremste oppgave er å sikre medlemmene medbestemmelse og innflytelse i saker som vedrører lønns- og arbeidsvilkår.
  • Velferdsutvalg
    • Velferdsutvalget har som formål å planlegge og legge til rette for velferdstiltak for ansatte.

Arbeid mot eksterne – kontraktsvilkår og leverandørkart

Som ledd i Legeforeningens arbeid med å følge åpenhetslovens krav har vi utarbeidet et standard kontraktsvilkår som vi vil tilstrebe å bruke i våre kontrakter med forretningspartnere/ tredjeparter.  Videre er det foretatt en gjennomgang av Legeforeningens forretningspartnere ("Legeforeningens leverandørkart"). Disse redegjøres for under.

Kontraktsvilkåret – overordnet

Punktene i det følgende kontraktsvilkåret skal gjelde for Legeforeningens forretningspartnere under hele kontraktsperioden. 

Med forretningspartner menes enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden, jf. åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav e.  

Skulle Legeforeningen inngå i en leverandørkjede, gjelder punktene i kontraktsvilkåret også for enhver i leverandørkjeden, under hele kontraktsperioden.  

Med leverandørkjede menes enhver i kjeden av leverandører og underleverandører som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i en virksomhets levering av tjenester eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt, jf. åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav d.  

Dersom forretningspartneren eller leverandøren bruker underleverandører for å oppfylle denne kontrakt, foreligger det en forpliktelse til å videreføre og bidra til etterlevelse av kravene i leverandørkjeden. 

Kontraktsvilkåret – Legeforeningens betingelser og forventninger rundt ansvarlig næringsliv

Legeforeningen krever at forretningspartneren respekterer grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.  

Med grunnleggende menneskerettigheter menes de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet 

Med anstendige arbeidsforhold menes arbeid som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter etter bokstav b og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av.  

Legeforeningen krever at forretningspartneren oppfyller krav til arbeidsmiljølovgivningen i produksjonsland.  

Av særlige relevante forhold fremheves 1) lønns og arbeidstidsbestemmelser, 2) helse, miljø og sikkerhet, 3) regulære ansettelsesforhold, inklusive arbeidskontrakter, samt 4) lovfestede forsikringer og sosiale ordninger. 

Her menes alle produksjonsland i leverandørkjeden der utvinning og produksjon av råvare og/eller komponent/halvfabrikata og/eller ferdigvare, inklusive distribusjon og transport, skjer.  

Legeforeningen krever at forretningspartneren oppfyller kravene som følger av åpenhetsloven § 4 om å utføre aktsomhetsvurderinger, gitt at forretningspartneren er omfattet av åpenhetsloven.   

Legeforeningen krever at forretningspartneren redegjør for de aktsomhetsvurderinger som er utført, jf. åpenhetsloven § 5.  

Legeforeningen forventer at forretningspartneren ellers opptrer åpent overfor foreningen.  

Mangel på etterlevelse av kontraktsvilkåret kan føre til at kontrakten avsluttes.  

 

Legeforeningens leverandørkart

Målet er å identifisere hvilke områder som utgjør risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette gjelder risiko for mennesker i og rundt virksomheten, ikke risiko for virksomheten i seg selv.

Legeforeningen har foretatt en vurdering av bransjerisiko, geografisk risiko, produktrisiko og risiko på virksomhetsnivå tilknyttet våre forretningspartnere.[2]

Bransjerisiko er risiko som er utbredt innenfor en bransje globalt på grunn av bransjens egenskaper, aktiviteter, produkter og produksjonsprosesser. Innenfor sko- og klesbransjen er det for eksempel utbredt risiko knyttet til respekt for fagforeningsrettigheter, helse, miljø og sikkerhet, samt lave
lønninger.

Geografisk risiko handler om forhold i et bestemt land som kan øke sannsynligheten for risiko i en bransje. Geografiske risikofaktorer er generelt de som er knyttet til regelverk (for eksempel ratifisering av internasjonale konvensjoner), styring (for eksempel inspeksjonsorganers kapasitet, nivå på rettssikkerhet og omfanget av korrupsjon), sosioøkonomisk kontekst (for eksempel fattigdom og utdanningsnivå, sårbarhet og diskriminering av befolkningsgrupper) og politisk kontekst (for eksempel dersom det er konflikt).

Produktrisiko er risiko knyttet utvikling, produksjon og bruk av bestemte produkter. Telefoner og datamaskiner kan for eksempel inneholde komponenter som er utvunnet i konfliktområder. 

Risiko på virksomhetsnivå er risiko knyttet til en bestemt virksomhet. Det kan for eksempel være svak styring, dårlig historikk når det gjelder menneskerettigheter eller arbeidstakerrettigheter, eller manglende kultur rundt ansvarlig næringsliv.

Bransjerisiko, geografisk risiko og produktrisiko er vurdert i leverandørkartet. Risiko på virksomhetsnivå er foreløpig i hovedsak vurdert på et overordnet nivå, og er basert på åpent tilgjengelig informasjon fra virksomhetene selv. Risiko på virksomhetsnivå vil inngå som et moment når nye avtaler med forretningspartnere vurderes.

Selve leverandørkartet er vedlagt denne redegjørelsen.

Bokstav b – opplysninger om faktiske negative konsekvenser

Legeforeningen har gått gjennom aktivitetene som nevnt ovenfor, i Legeforeningens leverandørkart.

Det er for det første ikke grunn til å tro at Legeforeningen selv har forårsaket eller bidratt til faktiske eller potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

De vurderinger av risiko som er gjennomført, viser at det heller ikke anses sannsynlig at Legeforeningen forårsaker eller bidrar til slike negative konsekvenser ved å være knyttet til sine forretningspartnere. Risikovurderingene i leverandørkartet viser riktignok at det for enkelte medlemsfordeler foreligger en viss produktrisiko, tilknyttet bil og elektronikk, men foreningens vurdering er likevel at våre aktiviteter ikke er forbundet med en stor risiko for brudd etter åpenhetsloven.

Bokstav c – opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt

I tillegg til å ha gjennomført en kartlegging av og risikovurdering knyttet til våre aktiviteter og kontraktsparter, så har Legeforeningen iverksatt tiltak for å begrense antatt risiko etter åpenhetsloven ved å ha utarbeidet skriftlige krav og forventninger til foreningens forretningspartnere.

Krav og forventninger vil kommuniseres i forbindelse med inngåelse av nye kontrakter med forretningspartnere.

Legeforeningen vil dessuten etablere retningslinjer for behandling av innsynskrav i tråd med åpenhetsloven § 7. Vi informerer om vårt arbeid rundt om åpenhetsloven og har angitt kontaktpersoner mv på våre nettsider.

Resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene er at Legeforeningen gjennom sine forretningspartnere sørger for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Avsluttende kommentarer

Legeforeningen har ikke tidligere utarbeidet aktsomhetsvurderinger slik åpenhetsloven krever. Arbeidet med å gjennomføre aktsomhetsvurderinger, og redegjøre for innholdet i disse, er således nytt for foreningen. Det er vår antakelse at det over tid vil utvikles en praksis for hvordan foreninger som Legeforeningen arbeider etter loven, og rapporterer for arbeidet som gjøres. Som øverste ansvarlige organ for Legeforeningen mellom Landsstyremøtene anbefaler sekretariatet at sentralstyret vedtar foreliggende redegjørelse som Legeforeningens ivaretakelse av åpenhetslovens krav.


[1] OECDs veileder for aktsomhetsvurdering for ansvarlig næringsliv, vedlegg Q20.