Spørsmålet om legers reservasjonsadgang har gjennom offentlig debatt i ulike medier vist seg å være et svært kontroversielt tema, hvor det ikke har latt seg gjøre å konkludere med at noe er rett og noe annet er galt. På denne bakgrunn fremstår det foreliggende høringsutkast som et forsøk på et kompromiss som har til hensikt å sikre kvinners rettigheter og samtidig legge til rette for at leger med samvittighetskvaler kan utøve fastlegerollen på en ryddig måte.
Rådet ser positivt på tydeliggjøringen av kvinnens mulighet til å direkte ta kontakt med sykehuset, og styrkingen av informasjons- og veiledningstilbudet.
Det er også positivt at fastlegens og kommunens ansvar tydeliggjøres.
Rådet vil påpeke viktigheten av at fastlegens individuelle ansvar ikke pulveriseres ved bruk av felleslister. Forslaget til ny formulering i § 11 mener vi kan oppfattes som nettopp det. Bestemmelsen bør i større grad bidra til en tydeliggjøring av den enkelte fastleges ansvar, i samsvar med det som skisseres i forslaget forøvrig.
Rådet vil også påpeke at kommunikasjon som ferdighet og kvalitet underkommuniseres i forslaget. Rådets erfaring er at god kommunikasjon stadig blir en viktigere ferdighet, ikke minst i saker av denne karakter. Fastlegers kompetanse til å kommunisere med alle typer mennesker i ulike livssituasjoner bør styrkes, og i større grad fremheves som en sentral del av yrkesutøvelsen.
Rådet ser forøvrig betydelige utfordringer med hele første ledd i § 11, både opprinnelig og ny formulering, og er bekymret for hvordan denne vil bli anvendt i praksis. Vi vil understreke at gode forarbeider og kommentarer til bestemmelsen vil være av avgjørende betydning for at den skal kunne etterleves i samsvar med det vi oppfatter er intensjonen med spesifiseringen i annen setning.