Klager skadet seg på arbeid i oktober 2010 og tok ut egenmelding. Det er også anført i forespørselen fra NAV forvaltning til rådgivende lege. Første journalnotat hos fastlege som omhandler uhellet er fra august 2011 Skademelding fra arbeidsgiver er fra oktober 2011. Klageren anfører i vedlegg til skademeldingen at hun meldte fra til arbeidsgiver fire dager etter skaden inntraff at fraværet skyldes en arbeidsskade.
I oppdraget fra NAV Forvaltning står det at oppdraget er å vurdere om det er årsakssammenheng mellom skaden og sykmeldingen ni måneder etter slik at skaden kunne godkjennes som yrkesskade.
Innklaget lege anfører at hennes rolle som rådgivende lege er klart definert, nemlig å vurdere medisinsk dokumentasjon opp mot lov, forskrift og rettspraksis. Hun beskriver vurderingen som et medisinsk råd, ikke en sakkyndighetserklæring. Dette støttes også av Statens Helsetilsyn i deres brev til Helsetilsynet i fylkene datert 10.04.2003 der det også presiseres at dette heller ikke er en legeerklæring i lovens forstand.
Rådet vedtok å uttale:
Rådet anerkjenner at en uttalelse fra rådgivende lege ikke er å anse som en legeerklæring i lovens forstand. Rådet mener imidlertid at uttalelsen er å anse som en legeerklæring etter etiske regler Kap III, § 1 som lyder:
En legeerklæring er en uttalelse fra en lege angående en persons helsetilstand. Legeerklæring omfatter f.eks. utfylte skjemaer til trygdemyndighetene, attester til forskjellige formål og sakkyndighetserklæringer.
Samtidig er uttalelsen et internt notat innen NAV.
Rådet har valgt å vurdere uttalelsen etter Etiske regler kap IV §§ 1,3, 4 og 5.
Etiske regler for leger § 3 lyder:
En lege skal bygge sine erklæringer på nødvendig innhentet informasjon og på så omfattende undersøkelser som formålet tilsier.
En rådgivende lege må vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst. I en yrkesskadesak må også den trygdede ta ansvar for tilstrekkelig opplysning av saken. Hvorvidt det i dette tilfelle foreligger en yrkesskade eller ikke er en medisinsk vurdering som rådet ikke skal vurdere.
Rådet mener at det i denne saken ikke er brudd på Kap IV § 3.
§ 4 lyder:
En legeerklæring skal gi tilstrekkelig informasjon til å fylle sin hensikt og skal være objektiv og nøytral i sin form. Relevante opplysninger må ikke forties eller fordreies. Erklæringen skal ikke inneholde informasjon som går ut over formålet. Når medisinske dokumenter laget for andre formål brukes som vedlegg, skal det i særlig gra tas hensyn til taushetsplikten.
Rådet anser at uttalelsen er laget i henhold til rådgivende leges mandat og mener den ikke bryter med § 4.
Etiske regler § 5 lyder:
Erklæringens adressat, formål, legens forhold til angjeldende person og grunnlaget for legens kunnskaper om personen skal fremgå klart av en legeerklæring. Skriftlige erklæringer skal utformes som et selvstendig dokument og må være datert og underskrevet.
Rådet mener at også en uttalelse fra rådgivende lege bør tilfredsstille visse formkrav. Vi vil særlig peke på at det bør være utformet som et selvstendig dokument. Dette innebærer at det bør framgå av dokumentet hvilken rolle legen har og være utstyrt med et brevhode der dette framgår, eventuelt at informasjonen tas inn i et stempel.
Det faktum at det dreier seg om et internt dokument endrer ikke dette.
Rådet mener disse manglene er brudd på § 5.