Årsberetning 2014

Klage på øyelege – kommunikasjon

14/2521
16. januar 2015

En optiker klaget inn en øyelege for uttalelser han skal ha fremsatt overfor en felles pasient..

Saken er denne:

Pasienten var til en synsundersøkelse hos klager, hvor det «ut fra optometriske målinger [ble funnet] et samsynsproblem som konvergens insuffiens». Det ble også funnet liten grad av langsynthet. Behandling ble gitt som ferdigbrille og databasert synstreningsprogram. Henvisning til øyelege ble gitt etter pasientens mors ønske.

I følge pasientens mor skal øyelegen under konsultasjonen ha uttalt at behandlingen gitt hos optiker var helt feil, og at optikeren kun var ute etter penger og drev med kvakksalveri. Det er videre skrevet i pasientens epikrise at «Pas. har bet. store summer». Pasienten ble henvist til ortoptist for videre undersøkelser, men denne fant ingen grunn for behandling.

Klagen retter seg mot kommunikasjon ovenfor felles pasient, særlig utsagnet om «kvakksalveri». Videre at pasienten ble henvist videre. Klager mener at øyelegen burde konferert med optiker om behandlingsgrunnlaget, slik at dette kunne foregått på en profesjonell måte og at pasienten og hennes mor ikke ble usikre på behandlingsrekkefølgen.

Innklagede øyelege besvarer klagen med at det for hans del er «svært ok at denne klagen bringes opp på et høyere nivå og fint om man kan avslutte en viss praksis fra enkelte optikere». Han viser til optikere som starter med å gi barn med noe/ingen strabisme briller, og når foreldrene reagerer på store summer sendes de til øyelege for vurdering og godkjenning slik at det kan søkes om refusjon. Han påpeker at hverken øyelege eller ortoptister har økonomisk interesse i å selge briller, i motsetning til optikere, slik at det svært viktig at slike saker foregår i riktig rekkefølge. Han «håper at Rådet for legeetikk tar tak i denne malpraksisen og hindrer fremtidig utnyttelse av pasienter».

Rådet vedtok å uttale:

Klagen retter seg mot utsagn pasientens mor har referert at innklaget lege skal ha sagt under konsultasjon hos ham. Innklaget lege mener at han først og fremst har ansvar for pasientene, og ønsker fokus rettet mot optikeres praksis i denne sammenheng.

Rådet vil bemerke at dersom utsagnene klager har referert til faktisk har blitt uttalt ovenfor pasienten og hennes mor, er det i strid med Etiske regler for leger

kap. II §§ 1 og 2, som lyder:

§ 1
En lege skal vise kolleger og medarbeidere respekt og skal hjelpe, råde og veilede dem.

§ 2
Dersom en lege oppdager tegn til faglig eller etisk svikt hos en kollega eller medarbeider, bør han/hun først ta det direkte opp med vedkommende. Formen bør være varsom, spesielt overfor studenter og leger under utdanning.

Hvis dette ikke fører frem, bør legen ta saken opp enten med administrativ overordnet, Dnlf^s organer eller vedkommende helsemyndighet.

Dersom en lege oppdager tegn på sykdom eller misbruk av rusmidler hos en kollega eller medarbeider, bør han/hun tilby hjelp.

Rådet vil også påpeke at vi ser det betenkelige i den beskrevne praksis, men vurderer at det er utenfor Rådets mandat å ta stilling til eller følge opp dette videre, jf. Reglement for Rådet for legeetikk § 2. Vi vil derfor anbefale at innklagede lege tar dette opp med Norsk øyelegeforening og Norsk optikerforbund.