Rådets har tidligere behandlet saken, og mottok en klage på Rådets uttalelse av 17.12.13. Saken gjelder flere leger ved en fødeavdeling, bl.a. var de innklaget for å ha gitt en villedende uttalelse til Helsetilsynet som svar på påstått fødselsskade hos klagers nyfødte barn.
Klagers barn har en hjerneskade som ble meldt til Helsetilsynet som en fødselsskade, og saken er vurdert der. Klagen går ut på at leger ved fødeavdelingen i sin redegjørelse til Helsetilsynet ga uriktig opplysning om sannsynlig tidspunkt for når skaden skjedde og deretter konkludert med at skaden sannsynligvis skjedde i fosterlivet før selve fødselen. I sin redegjørelse skriver legene at «Alderen på hjerneskaden ble anslått til 5-10 dager tidligere» og trekker derfra slutningen at «..kan det synes som om dette var skjedd før fødsel".
Klager mener at dette er en bevisst omskrivning av faktum i det MR-beskrivelsen er forenlig med at skaden skjedde under fødselen.Rådet har påny sett på hva som egentlig er journalført: Mor ble innlagt med rier kl. 14.30 og barnet ble født samme dag kl. 21.45. Den aktuelle MR-undersøkelsen ble utført da barnet var 3 dager og 15 timer gammelt. Røntgenlegens beskrivelse av MR-funnet er at «.. er forenlig med diffusjonsrestriksjon/cytotoksisk ødem/akutt ischemi (inntil 5-10 dager gammel)».
De innklagete legene skriver at de baserte sin uttalelse på barnelegens journalnotater som sier at «Det anslås alder på 5-10 dager på forandringene». De innklagete legene har omskrevet dette utsagnet til «Alderen på hjerneskaden ble anslått til 5-10 dager tidligere», og ut fra dette konkluderer de med at «kan det synes som om dette [hjerneskaden] var skjedd før fødsel». Rådet kan ikke se hva «tidligere» henspeiler på, om det er før MR-undersøkelsen eller før fødselen, men uansett vil 5 dager før MR-undersøkelsen være et tidspunkt før mor ble innlagt med rier.
Rådet skrev i sin uttalelse av 17.12.13 at å innhente opplysningene fra barnelegens journal "…. ikke er urimelig all den tid det er barnelegene som mottar beskrivelsen av MR-funn hos barn og er ansvarlige for vurderingen av sykdom og skader hos barn". Det er ikke mulig å ha noen formening om hvorfor barnelegen har valgt en annen formulering enn røntgenlegen som sier inntil 5-10 dager [Rådets understrekning]. Det er vanlig rutine at røntgenlege og barneleger i fellesskap drøfter slike funn og at en slik drøfting er grunnlaget for en barneleges endelige vurdering og konklusjon. Hvis barnelegens formulering bygger på en slik felles diskusjon om sannsynlig tidspunkt for skaden, skulle det i så fall ha fremgått tydelig av barnelegens notat der det ble begrunnet hvorfor konklusjonen ble en annen enn det som opprinnelig ble beskrevet av røntgenlegen.
Rådet vedtok å uttale:
Rådet er enig med klager i at de innklagete legenes formulering ikke er i tråd med røntgenlegens beskrivelse og at den er egnet til å villede dem som skulle vurdere tidspunktet og årsaken til skaden. Rådet mener imidlertid at det er barnelegens journalføring som enten er upresis, mangelfull eller villedende, og opprettholder at det ikke var urimelig av de innklagete legene på det grunnlaget å konkludere med at «..kan det synes som om dette [hjerneskaden] var skjedd før fødsel». Det er disse legene – ikke barnelegene - som har fått i oppgave av Helsetilsynet å redegjøre for saken, og da anser Rådet at det er innenfor deres mandat å gi en oppfatning av når skaden kan ha skjedd ut fra hva som er journalført.
Rådet ser at røntgenlege, og særlig barnelege, er upresise i sine beskrivelser og at dette har forplantet seg til en villedende konklusjon. Dette er sterkt kritikkverdig, men Rådet kan ikke se at de innklagete legene har skylden for feilen. Rådet er også forundret over at sakkyndig lege heller ikke har sett poenget. Det er nettopp en av de viktigste oppgavene for helsetilsynet og en sakkyndig å ta utgangspunkt i originalrapportene i en journal for å oppdage denne typen feilslutninger.