Førsteforfatter Mari K. Tyrdal har i en nasjonal registerstudie sett på helsetjenestebruk ved muskel- og skjelettplager, fra første kontakt med helsetjenesten og følgende to år etterpå.
Studien, som ble publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care i juni, tar utgangspunkt i hele befolkningen gjennom data fra KUHR (Helfos refusjonsregister) og fra Norsk pasientregister for perioden 2014 til 2017. Datagrunnlaget er alle fysiske konsultasjoner i den offentlige primær- og spesialisthelsetjenesten for muskel- og skjelettplager i nevnte periode. Private helsetjenester er ikke inkludert.
Årlig hadde i overkant av hver fjerde innbygger minst én konsultasjon i primærhelsetjenesten for muskel- og skjelettplager og 7 prosent hadde vært i spesialisthelsetjenesten. Den vanligste diagnosen var smerter i rygg/nakke, og disse diagnosene stod for cirka en tredjedel og drøyt en femtedel av konsultasjonene i henholdsvis primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det var ingen store endringer i diagnosefordelingen i studieperioden. Studien viser i likhet med annen forskning, at flertallet av alle med muskel-skjelettplager hadde lette plager og lav bruk av helsetjenester.
Analyser av pasientforløp
Fra totalmaterialet av alle med muskel- og skjelettplager, over 1,3 millioner pasienter årlig, har forskerne gjort analyser av pasientforløp hos et utvalg av de 304.189 pasientene som hadde en «ny» muskel- og skjelettplage i 2015. Pasientene ble fulgt i to år, og måtte ha minst to konsultasjoner innen de første tre månedene for å bli inkludert i analysene.
Hele 94 prosent av pasientene oppsøkte fastlegen først.
– Det er ikke så rart, for da vi gjennomførte studien, måtte pasientene ha henvisning for å få time til fysioterapeut. Sånt sett er det ikke overraskende at nesten alle pasientene i studien vår gikk til fastlegen først, sier førsteforfatter Mari K. Tyrdal.
Hun er ph.d.-stipendiat ved Universitetet i Oslo, Avdeling for tverrfaglig helsevitenskap, universitetslektor ved Oslo Met og rådgiver i Helsedirektoratets avdeling for analyse.
Henvisningskrav
Blant de som oppsøkte fastlegen først, hadde 51 prosent ingen konsultasjoner hos annet helsepersonell enn fastlegen de påfølgende to årene. Hos den andre halvparten hadde 17 prosent minst én konsultasjon hos henholdsvis fysioterapeut, og 20 prosent minst én konsultasjon i spesialisthelsetjenesten, mens 12 prosent hadde vært hos både fysioterapeut og i spesialisthelsetjenesten.
I 2015 og de neste to årene, måtte pasienter ha henvisning til fysioterapeut med kommunal avtale, men kunne gå direkte til manuell terapeut som er en fysioterapeut med videreutdanning innen muskel- og skjelettproblematikk. I studien til Tyrdal har i realiteten de 6 prosent som ikke gikk først til fastlegen, gått rett til manuell terapeut.
Fra 1. januar 2018 ble henvisningskravet for fysioterapeut fjernet. I en nylig publisert studie har andre norske forskere estimert at direkte tilgang til fysioterapeut bidro til cirka 10 prosent færre fastlegekonsultasjoner relatert til muskel- og skjelettplager, men samtidig ingen signifikant økning i fysioterapeutkonsultasjoner.
– Burde vi ha sett en større reduksjon i fastlegekonsultasjoner?
– De fleste tenker fortsatt at fastlegen er det naturlige førstevalget når man får muskel- og skjelettplager, og det er ny tenkning at man går til fysioterapeut først. Det krever nok lengre tid før enda flere oppsøker fysioterapeut uten å gå veien om fastlegen, mener Tyrdal.
Mest overraskende
I hennes eget materiale, så hun og medforfatterne nærmere på følgende tre diagnosegrupper blant de over 304.000 pasientene i forløpsanalysene: Diagnoser relatert til smerter i nakke/rygg, artrose og fibromyalgi. Pasienter med smerter i rygg/nakke var den desidert største gruppen og utgjorde 42.078 pasienter, mens 6.263 pasienter hadde artrose, og 4.467 hadde fibromyalgi.
Artrosepasientene ble oftest henvist til spesialisthelsetjenesten og hadde høyest sannsynlighet for å bli henvist videre fra fastlegen – dette gjaldt mer enn syv av ti med artrose.
Hver fjerde artrosepasient ble henvist rett fra fastlege til spesialisthelsetjenesten.
– Vi stusset over at denne andelen var så høy. Vi vet at mange havner i spesialisthelsetjenesten til slutt, men tenkte at flere var innom fysioterapeuten før det. Det er vanskelig å si hvorfor så mange med artrose ble henvist direkte til spesialisthelsetjenesten til tross for tydelige retningslinjer.
Annen norsk forskning har vist at et strukturert opplegg for artrosepasienter, med tett samarbeid mellom fysioterapeuter og fastleger, blant annet bidro til at langt færre pasienter i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen ble operert.
Pasienter med fibromyalgi var den gruppen som sjeldnest ble henvist til spesialisthelsetjenesten.
– Det at relativt få med fibromyalgi ble behandlet i spesialisthelsetjenesten samt at mange med artrose ble henvist direkte til spesialisthelsetjenesten, var de mest overraskende funnene i studien, kommenterer Tyrdal.
Fastlegene henviste flere
Pasienter som kontaktet manuell terapeut først, hadde færre konsultasjoner hos fastlegen og mindre sannsynlighet for å bli henvist til spesialisthelsetjenesten, sammenlignet med de som gikk først til fastlegen.
Gjennomsnittsalderen på de som fikk behandling i primærhelsetjenesten var 47 år, og 53 år for de som ble behandlet i spesialisthelsetjenesten.
– Den gjennomsnittlige pasienten i studien er relativt ung, det vil si midt i arbeidsfør alder. Så det er ikke bare den eldre populasjonen som har muskel- og skjelettplager. Vi fant ingen økning i andelen med muskel- og skjelettplager i perioden vi så på, men generelt øker andelen med økende alder, og det er ikke tegn til at andelen pasienter med muskel- og skjelettplager blir mindre i årene fremover, sier Mari K. Tyrdal.