I 2008 ble det første stipendet fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) tildelt. Fondet, som ble grunnlagt året før, skulle bidra til mer forskning innen allmennmedisin og på allmennmedisinens premisser.
Det første tildelingsåret fikk 30 forskere til sammen 14,3 millioner kroner i stipend til doktorgradsprosjekt. Siden da har alt 121 forskere, 70 kvinner og 51 menn, fått stipend. Den samlede tildelingen har vært på 221 millioner kroner. I fjor var det årlige beløpet på 18,6 millioner kroner. I gjennomsnitt har fondet hvert år tildelt 28 stipender, der 22 av har gått til pågående prosjekter og 6 til nye stipendiater.
Stipendmidlene kan bare tildeles doktorgradsprosjekter. Per 1. mars i år har 65 AMFF-stipendiater disputert, og 31 holder på med doktorgradsprosjekt. 17 av i alt 121 stipendiater har avsluttet prosjektet uten disputas.
– Det tilsvarer 14 prosent frafall, og regnes som et godt resultat sammenlignet med andre doktorgradsordninger, sier Jon Ørstavik, som er sekretariatsleder i AMFF.
Skiller seg fra sykehus-forskning
Forskning i spesialisthelsetjenesten er gjerne relatert til enkeltdiagnoser og tunge forskningsområder som kreft. Allmennmedisinen er annerledes ved at forskningen oftere er knyttet til bredere pasientgrupper og til organisering og levering av helsetjenester. I AMFF-porteføljen kan desidert flest prosjekter kategoriseres til generell helse, folkehelse og helsetjenesteforskning:
- 32,3% generell helse, folkehelse og helsetjenesteforskning
- 18,3% mental helse og avhengighet
- 12,5% stoffskiftesykdom og hormoner
- 12% lunger og luftveier
- 8% hjerte og kar
Noen fagområder går igjen i AMFF-prosjektene, og flest prosjekter har vært innenfor legevakt-området:
- 19% legevakt
- 15% kvinnehelse
- 15% geriatri
- 9% medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS)
- 9% pediatri
- 8% migranthelse
Også disse aktuelle temaene har vært belyst: Palliasjon (6%), legemidler (6%), avhengighet (5%), overvekt (3%) samt distriktsmedisin, diabetes og sosial ulikhet som hver for seg stod for 1% av prosjektene.
Mest kvantitativ forskning
I over halvparten (55%) av AMFF-prosjektene har forskerne benyttet kvantitative metoder. Ved 16 prosent av prosjektene er det brukt kvalitative metoder, mens ved 29 prosent har forskerne kombinerte de to metodene.
Klart flest AMFF-stipendiater har vært tilknyttet Universitetet i Oslo:
- Universitetet i Oslo: 55 AMFF-stipendiater
- Universitetet i Bergen: 39 AMFF-stipendiater
- Universitetet i Tromsø: 17 AMFF-stipendiater
- NTNU: 10 AMFF-stipendiater
De aller fleste stipendiatene er fastleger og jobber 50/50 med forskning og klinisk praksis. Flertallet bruker minst fem år fra tildelt stipend til disputas.
Færre nye stipendiater
De siste seks årene har antallet nye AMFF-stipendiater blitt færre. I 2017 gikk 11 av AMFF-tildelingene til nye prosjekter, mens det samme bare gjaldt tre prosjekter i 2020. På grunn av svak økonomi i fondet, ble det høsten i fjor for første gang ikke tildelt midler til nye prosjekter.
– I år ser det derimot bedre ut, og fondet vil igjen kunne ta inn nye prosjekter i 2024, opplyser Jon Ørstavik.
Offentlige midler til forskning innen allmennmedisin, i henhold til Statsbudsjettet for inneværende år, utgjorde samlet cirka 78 millioner. Med nær 20 millioner stipendkroner fra AMFF i år, er fondet en av de viktigste finansieringskildene til allmennmedisinsk forskning.
AMFF-tall og fakta
Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) ble grunnlagt i 2007.
- Stipend utlyses to ganger årlig og tildeles doktorgradsprosjekter innen allmennmedisin.
- Hver stipendmottaker kan søke om midler for samlet opptil 36 måneder.
- Årlig er det tildelt 13,8 millioner kroner i gjennomsnitt, fordelt på 28 stipend.
- Gjennomsnittlig 5,8 nye stipendiater hvert år har fått stipend.
- Fra 2008 til 2023 ble det tildelt 221 millioner stipendkroner til i alt 121 stipendiater.
- Per 1. mars 2024 har 65 AMFF-stipendiater disputert.
Kilde: Allmennmedisinsk forskningsfond v/Jon Ørstavik
– I dag står vi ved et veiskille
– Satsene for forskerne går opp hvert år, men midlene til Allmennmedisinsk forskningsfond har ikke økt i samme grad, fastslår Ståle O. Sagabråten, som var leder av fondets fagråd i 16 år.
Fagrådet i Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF), som innstiller søknadene, har vært ledet av Ståle O. Sagabråten siden fondet ble etablert i 2007 og frem til 2024. Han er fastlege i Nesbyen og leder av Fagstyret i Legeforeningen.
– Det har vært en kjempespennende oppgave å jobbe så tett på forskning disse årene. Min rolle som kliniker var å se om prosjektene var relevante for faget vårt, og det har de vært, sier Sagabråten.
Nå er han bekymret for fremtidig finansiering av fondet.
– I dag står vi ved et veiskille. Satsene for forskerne går opp hvert år, men midlene til AMFF har ikke økt i samme grad. I fjor var fondet underfinansiert, og det var ikke bra å havne i en sånn situasjon. Min bekymring er at man ikke har klart å styrke økonomien til en forskningskanal som har klart å levere det man har ønsket: Forskning i allmennmedisin, på allmennmedisinens premisser, sier Sagabråten og legger til:
– Myndighetene må på banen, og mye av forskningsinnsatsen må flyttes fra sykehusene til fastlegekontorene, der 90 prosent av pasientenes helseproblemer løses. Vi fastleger følger pasientene over mange år og sitter på en unik kilde til kunnskap og læring.
Flere kombinerer ulike metoder
Men selv om finansieringen er mer utfordrende enn for 15 år siden, har det også vært positive endringer, som at stipendsøknadene nå er mer komplette.
– Mens det før var vanlig at Fagrådet ga råd til forskerne og veilederne om hvordan prosjektet kunne forbedres for å kunne få midler, er søknadene i dag mer ferdige doktorgradsprotokoller.
Også metodene har endret seg i løpet av årene.
– Vi så etter hvert en utvikling ved at forskerne gikk fra å benytte én metode til å kombinere med både kvalitative og kvantitative studier. Dette viser også egenarten ved faget vårt: Allmennmedisinen ikke bare kan telles, men også innholdet i faget vårt og kommunikasjon er vesentlig.
Sprunget ut fra egen praksis
Sagabråten mener AMFF-prosjektene har tematikk som ellers ikke er forsket mye på.
– Dette gjelder for eksempel MUPS, hvor blant andre AMFF-stipendiat Cathrine Abrahamsen har levert etterspurt kunnskap gjennom forskning på sitt egenutviklede samtaleverktøy. Hennes studier og mange av prosjektene har sprunget ut fra noe fastlegene har opplevd i praksis. Et annet eksempel er giardia-utbruddet i Bergen i 2004. Fastlege Knut-Arne Wensaas undret seg over at mange av pasientene med mage-infeksjon etter utbruddet slet med andre senplager. Det ble starten på hans doktoravhandling og disputas syv år senere.
– Hvor er det behov for mer forskning?
– Vi trenger mer kunnskap om kvinner midt i livet som blir borte fra jobb. Her er allerede AMFF-stipendiat Marianne Natvik i gang med arbeid omkring overgangsalderen. Det er gledelig at AMFF har en overvekt av kvinnelige stipendiater for over halvparten av fastlegene er nå kvinner, og mer enn halvparten av pasientene våre er kvinner, sier Ståle O. Sagabråten, som var medlem i regjeringens Kvinnehelseutvalg.