Fastlegenes erfaringer med retningslinjen for screening for svangerskapsdiabetes er nylig dokumentert i en kvalitativ studie. Her kommer det frem at fastlegene er skeptiske til evidensgrunnlaget for anbefalingene og konsekvensene av å screene flere gravide enn før. Legene har ulike oppfatninger av hva de egentlig anbefales å gjøre, og flere forteller at det å følge retningslinjene bidrar til økt frykt og bekymring hos kvinnene.
Også en tidligere norsk studie fra 2022, samt en helseøkonomisk rapport fra Oslo Economics i 2021, gir holdepunkter for at dagens kriterier for screening ikke er bærekraftig.
Helsedirektoratet er åpne for en endring i anbefalingen.
– Etter arbeidet i en partssammensatt arbeidsgruppe og anskaffelsen av den helseøkonomiske utredningen fra Oslo Economics, har Helsedirektoratet utredet videre hvordan dette eventuelt kan gjøres på en annen måte. Underveis har dette tatt form som forberedelser til en mulig revisjon av anbefalingen om å tilby glukosebelastning i uke 24-28, opplyser seniorrådgiver Anna Randby i Avdeling for folkesykdommer, Divisjon folkehelse og forebygging.
Hun påpeker at kunnskapsgrunnlaget på dette feltet har store mangler.
– Men med forbehold om disse begrensningene, har Helsedirektoratet konkludert at dagens metode for å fange opp kvinner med svangerskapsdiabetes trolig ikke er i tråd med kravene for prioritering i helsetjenesten. Vi har også vært bekymret for at gjeldende anbefaling trolig ikke blir godt nok etterlevd i klinisk praksis fordi den er tidkrevende, ubehagelig for kvinnen, og fordi mange fastleger tviler på nytten av å identifisere alle tilfeller av svangerskapsdiabetes.
Vil innføre ny modell
Randby forteller at Helsedirektoratet har gjennomgått og diskutert mulige alternative testmetoder i samarbeid med Noklus, Folkehelseinstituttet (FHI) og nasjonale og internasjonale forskere på feltet, og blant annet har hatt seminar i samarbeid med FHI i 2022 og i 2023 hvor også Norsk forening for allmennmedisin har deltatt.
– Testmetoden som så ut til å være best egnet var ikke innført i noe land i verden før, og det ville bli krevende å være først ute. På seminaret i fjor deltok lederen for arbeidsgruppen som jobber med det samme i Danmark. Da hadde de ute på høring et forslag som var svært likt det vi vurderte; en to-trinns-modell som baseres på verdien av fastende glukose hos de fleste. Kun de gravide som har fastende glukose i et smalt område hvor man ikke kan konkludere, vil anbefales glukosebelastning for avklaring.
Ifølge Anna Randby kan en revisjon forhåpentligvis igangsettes til våren.
– Vi ønsker å starte prosessen for å forberede en revisjon av anbefalingen om glukosebelastning så snart vi har kapasitet, og håper det blir i løpet av våren 2025. Det er et omfattende arbeid, og det er vanskelig å forespeile en dato for ferdigstillelse. Vi ønsker å innføre en eventuell ny modell trinnvis, slik at Folkehelseinstituttet eller et annet forskningsmiljø kan undersøke effekter og kostnader.