I statsbudsjettet for 2024 ble det bevilget 103,7 millioner til forskning på kommunale helse- og omsorgstjenester. Midlene ble bevilget fra Kunnskapsdepartementet til Forskningsrådet. Det er Forskningsrådets porteføljestyre for helse som prioriterer og tildeler midlene, men utlysningen gjøres i dialog med Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF).
Forrige uke ble utlysningen lagt ut – og med klare føringer for hvilken type forskning som blir prioritert ved tildelingen av midlene. Forskningsrådet vil «prioritere forskning og innovasjon som har som formål å utvikle tverrfaglige, sammenhengende tjenester og nye, personellbesparende løsninger, som har god effekt for brukerne og pårørende.»
Og under avsnittet om prioritering av søknadene, står blant annet følgende: «Vi vil ikke finansiere søknader som hovedsakelig omhandler utvikling av ny eller forbedret diagnostikk og behandling.» Det opprører Marte Kvittum Tangen, som er styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond, leder av Norsk forening for allmennmedisin og medlem i både HelseOmsorg21-rådet og Forskningsrådets porteføljestyre for helse.
– Jeg har vært opptatt av å kunne påvirke utlysningsteksten og har kommet med innspill fra et allmennlege-ståsted. Men det ser ikke ut til at innspillene har fått gjennomslag, og det er gjort andre prioriteringer, konstaterer Marte Kvittum Tangen.
«Blir feil»
Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober i fjor, var hun glad for den store satsingen på forskning i kommunene og uttalte at «midlene vil gjøre det mulig for allmennleger, kommuneoverleger og kommuneledelsen å finne svar på de spørsmålene de støter på i sitt arbeid».
Forskningsrådet skrev i en pressemelding om statsbudsjettet 6. oktober i fjor: «Et sterkere kunnskapsgrunnlag vil bidra til bedre kommunal planlegging og utvikling, riktigere prioritering og gode løsninger i hele helse- og omsorgstjenesten. Økt omfang av god forskning som treffer kommunenes behov, vil styrke kvaliteten og bærekraften i tjenestene og legge grunnlaget for gode strategiske beslutninger.»
Marte Kvittum Tangen mener utlysningen ikke treffer helt på det som må til for å styrke bærekraften.
– Bærekraft handler ikke bare om hvordan omsorgstjenester skal gis og hvordan vi organiserer oss. Dette har jeg spilt inn i porteføljestyret, men jeg har helt klart ikke nådd fram. Selv om allmennlegetjenesten står for en svært liten andel av kostnadene for kommunale helse- og omsorgstjenester, er en velfungerende fastlegeordning en forutsetning for bærekraft i hele helsetjenesten. Vi har behov for omsorgsforskning, men jeg er skuffet over at det ikke også er noen åpning for allmennmedisin. God kvalitet på diagnostikk og behandling er avgjørende for riktig prioritering og ressursbruk. Slik utlysningen er utformet, kan heller ikke de 10-15 millioner kronene fra Kreftforeningen, som inngår i utlysningen, gå til kreftdiagnostikk eller kreftbehandling, men dette er fagområder der vi har stort behov for mer kunnskap i allmennpraksis.
Den mangeårige fastlegen viser til at bare 18 prosent av de beslutningene allmennleger tar bygger på et solid vitenskapelig kunnskapsgrunnlag, og en veldig stor del av kunnskapen er basert på selekterte pasienter som er rekruttert fra spesialisthelsetjenesten.
– Derfor trenger vi mer forskning på diagnostikk og behandling av pasientene på fastlegekontorene. Omsorgstjenesteforskning er selvfølgelig viktig, men jeg er skuffet over at midlene som utlyses nærmest utelukker store deler av den den nødvendige satsingen på forskning i allmennmedisin.
Finner ikke avgrensningene
I pressemeldingen som regjeringen sendte ut i fjor høst i forbindelse med statsbudsjettet, står det at satsingen på et nytt forskningsprogram skal styrke kunnskap og kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og ta utgangspunkt i kunnskapen kommunene selv har om sine behov. Daværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttalte at «kommunene må håndtere stadig mer sammensatte og komplekse helseutfordringer. Denne satsingen skal ruste kommunene for mer krevende oppgaver fremover».
Administrerende direktør Mari Sundli Tveit uttalte i en pressemelding fra Forskningsrådet: «Gjennom KSF vil vi bidra til at vi forsker der hvor behovene er størst og sørger for at kunnskapen raskest mulig tas i bruk av de som har nytte av den».
– Jeg kan ikke se at midlene som ble bevilget i statsbudsjettet hadde de avgrensingene som nå er gjort ifølge utlysningsteksten, sier Marte Kvittum Tangen.
– Midlene kom altså for å styrke kunnskap og kompetanse, og da er diagnostikk og behandling en viktig del av dette, fremholder NFA-lederen.
Utlyser i alt 150 millioner
Blant kriteriene for å nå opp i konkurransen om midlene som nå utlyses, er at «prosjektet må kunne bidra til å løse en utfordring og/eller møte et konkret behov i de kommunale helse- og omsorgstjenestene». Og det legges stor vekt på at prosjektet kan gi ny kunnskap som gir grunnlag for endret praksis, nye tiltak eller annen innovasjon. Utlysningen legger også vekt på behovet for prosjekter som bidrar til mer sammenhengende tjenester.
– Allmennmedisin har sin plass i denne utlysningen som del av de helhetlige og sammenhengende tjenestene, og jeg håper noen allmennmedisinske forskningsmiljøer kan se mulighetene til å inngå i fellesprosjekter om dette, sier Marte Kvittum Tangen.
Utlysningen er på til sammen inntil 150 millioner kroner, som inkluderer de nær 104 millioner kronene som ble bevilget fra Kunnskapsdepartementet samt 30 millioner til fornyelse og innovasjon av helse-, omsorgs- og velferdstjenester i offentlig sektor og 10 til 15 millioner fra Kreftforeningen.
I utlysningen understrekes behovet for bærekraftige og velfungerende helse- og omsorgstjenester for eldre, minoriteter, funksjonshemmede og andre med stor sykdomsbyrde, som for eksempel psykiske utfordringer og rusproblemer. Det trengs ifølge Forskningsrådet også forskning på tiltak som fremmer inkludering og reduserer utenforskap og psykisk uhelse, særlig blant barn og unge – og disse tiltakene skal være basert på tverrfaglig kunnskap.
Det kan tildeles fra 6 til 16 millioner kroner for hvert prosjekt. Søknadsfristen er 18. september i år. Søknader som har fått bevilgning blir offentliggjort i desember i år.