De siste årene har det allmennmedisinske forskningsmiljøet hatt liten grunn til å juble hver høst når statsbudsjettet har blitt lagt frem. Fredag 6. oktober kom forslaget til statsbudsjettet for 2024. De store forskningsmiljøene innen allmennmedisin er foreslått videreført på dagens nivå med en prisjustering på 6,3 prosent (se lengre ned i saken).
Det spennende nye er at regjeringen bevilger 103,7 millioner til Forskningsrådet for finansiering av forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester, og 10 millioner til etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan.
– Dette er gledelige nyheter for videre utvikling av primærhelsetjenesten! Primærhelsetjenesten står overfor gedigne utfordringer. Disse midlene vil gjøre det mulig for allmennleger, kommuneoverleger og kommuneledelsen å finne svar på de spørsmålene de støter på i sitt arbeid, sier en fornøyd Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA).
– Hva betyr den store potten på nesten 104 millioner for forskningen innen allmennmedisin?
– Gjennom forskning på kommunenes pasientgrupper kan vi utvikle bedre tjenester og prioritere hjelpen til dem som trenger det mest. Midlene kan også åpne for styrket innsats overfor pasientgrupper som i liten grad henvises til sykehus – og som det derfor heller ikke er forsket mye på tidligere. Dette gjelder ikke minst pasienter med plager som ikke passer inn i en diagnose-bås, og pasienter som har mange sykdommer samtidig.
Her er de foreslåtte bevilgningene fra Helse- og omsorgsdepartementet: (Tallene i parentes er hentet fra forslag til statsbudsjett for inneværende år)
De fire Allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE-ene): 17,9 millioner (17 mill.)
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM): 12,3 millioner (11,7 mill.)
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM): 5,3 millioner (5 mill.)
PraksisNett: 10,5 millioner (10 mill.)
Samisk senter for helseforskning: 7,5 millioner (6,4 mill.)
Antibiotikasenteret for primærmedisin: 7,6 millioner (7,2 mill.)
Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser
(NOKLUS): 8,2 millioner (7,8 mill.)
Senter for kvalitet i legekontor (SKIL): 8,6 millioner (8,2 mill.)
Samlet utgjør de foreslåtte bevilgningene 77,9 millioner. I fjor var beløpet på 73,3 millioner kroner.
I 2024-budsjettet foreslås også 11 millioner kroner til videreutvikling av Kommunalt pasientregister. I tillegg kommer 10 millioner kroner til etablering av Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), hvor fem millioner kommer fra budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet og fem millioner fra Kunnskapsdepartementet. De foreslåtte 103,7 millionene til forskning i primærhelsetjenesten bevilges fra Kunnskapsdepartementet.
– Spesielle utfordringer
Ifølge statsbudsjettet begrunnes den store bevilgningen på kommunal helse- og omsorgsforskning med at «et sterkere kunnskapsgrunnlag vil bidra til bedre kommunal planlegging og utvikling, riktigere prioritering og gode løsninger i hele helse- og omsorgstjenesten. Økt omfang av god forskning som treffer kommunenes behov, vil styrke kvaliteten og bærekraften i tjenestene og legge grunnlaget for gode strategiske beslutninger."
De nær 104 millionene skal forvaltes av Forskningsrådets porteføljestyre på området helse. Marte Kvittum Tangen er nyvalgt styremedlem i porteføljestyret.
– Jeg håper vi kan få flere stemmer fra primærhelsetjenesten inn i styret. Vi må tenke nytt og sikre at vi tar vare på de små, men veldig gode allmennmedisinske forskningsmiljøene vi har. Kanskje er det behov for mer samarbeid og vi må kanskje også tørre å tenke på hvordan vi kan koble sammen forskningsmiljøer og rigge større allmennmedisinske forskningsprosjekt for å nå opp i konkurransen, sier NFA-lederen og føyer til:
– Jeg er litt bekymret for at det kan bli for krevende søknadsprosesser, men håper det kan lages innretninger og utlysningstekster som også treffer godt for allmennmedisinsk forskning. Det må utarbeides egnede kriterier tilpasset primærhelsetjenestens egenart, og det må tas hensyn til at forskningsmiljøene i allmennmedisin er mindre og at pasientgruppene er mer sammensatt. Primærhelsetjenesten har svært mange pasienter og store mengder data som er spredt over mange små enheter, og datainnsamlingen byr derfor på praktiske og organisatoriske utfordringer. Det kan kreve andre søknadsprosedyrer enn det som er vanlig i Forskningsrådet. Vi må også sikre at søknadene vurderes av personer som har kjennskap til primærhelsetjenestens kunnskap og rammebetingelser.
Helseforskning versus omsorgsforskning
Det er første gang Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) har fått midler over statsbudsjettet, og midlene må ses i sammenheng med tildelingen til Forskningsrådet. KSF skal blant annet samarbeide med Forskningsrådet om utlysning og medvirke til at forskningsbasert kunnskap blir spredd og tatt i bruk.
En stor del av forskningen i kommunene så langt har vært omsorgsforskning. I 2022 uttalte prosjektlederen for piloteringen av KSF at «et viktig prinsipp er at det skal være like mange omsorgsforskere som forskere i allmennmedisin i KSF-klyngene».
– I hvilken grad er NFA tilstrekkelig involvert i KSF for å kunne sikre en høyere andel helseforskning?
– Jeg sitter i HelseOmsorg21-rådet som har vært en tydelig pådriver for å få finansiering til Kommunenes strategiske forskningsorgan. Antagelig blir forskningsorganet organisert fra KS, men Norsk forening for allmennmedisin vil veldig gjerne også ha en stemme med i styringen av KSF, understreker Marte Kvittum Tangen.
Hun er også styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF).
– AMFF, som ikke får midler over statsbudsjettet – men i normaltariff-forhandlingene – vil bestå og er fortsatt viktig for allmennmedisinsk forskning. AMFF er sentral i å få i gang klinikknære prosjekter og integrere forskning inn i hverdagen i landets allmennlegetjenester. Fondet har også som oppgave å utvikle og styrke samarbeidet mellom de allmennmedisinske forskningsmiljøene. Vi vil arbeide for en fremtidig styrking av AMFF, som et viktig supplement til den helse- og omsorgstjenesteforskningen som Forskningsrådet skal tildele midler til.