Det viser en norsk studie fra allmennpraksis som nylig ble publisert i BMJ Open Diabetes Research & Care. Én av ti var yngre enn 40 år da de fikk diagnosen, og tre av ti var under 50 år. Øyekomplikasjoner (retinopati) forekom mye hyppigere hos dem som fikk type 2-diabetes før fylte 40 år: Forekomsten av retinopati var 13 prosent for alle i studien og 25 prosent for de som fikk type 2-diabetes før fylte 40 år.
Når det ble korrigert for alder, etnisk opprinnelse, utdanning og kroppsmasseindeks, hadde menn og kvinner med type 2-diabetes tidlig i livet 2,4 ganger høyere risiko for å utvikle retinopati enn de som fikk diagnosen senere i livet.
– Det var overraskende og interessant at det var så stor forskjell på forekomsten av retinopati hos menn og kvinner som får type 2-diabetes før de fyller 40 år, sammenlignet med dem som får diagnosen når de er eldre. Retinopati er en potensielt alvorlig komplikasjon og er derfor viktig å ta på alvor, sier førsteforfatter av studien, Katrina Tibballs.
Hun har jobbet i fastlegepraksis i flere år og er nå lege i spesialisering i allmennmedisin ved korttids-sykehjem. Dette er den første publiserte studien i doktorgradsarbeidet hennes, som er finansiert av Allmennmedisinsk forskningsfond.
Kjønnsforskjeller
Studien har data fra ROSA-4-studien som inkluderer 10.241 voksne personer med type 2-diabetes i 2014. Dataene er hentet fra elektroniske pasientjournaler til fastleger i helseregion Nord, Vest og Sør-Øst. Forekomsten av retinopati blant alle i studien var 13 prosent og 25 prosent blant dem som fikk diabetes før fylte 40 år. Sistnevnte hadde imidlertid færre andre diabeteskomplikasjoner enn de som var eldre da de fikk sykdommen.
– Det er få studier som har sett på forekomsten hos unge, og det er vanskelig å finne sammenlignbare studier fra allmennpraksis. Vår forekomst på 13 prosent retinopati blant alle med type 2-diabetes er omtrent som andre har sett, og litt lavere enn en stor europeisk studie fra allmennpraksis.
Retinopati var forbundet med høyere langtidsblodsukker (HbA1c) og lengre varighet av diabetes. Da forskerne korrigerte for dette, hadde menn som fikk diagnosen før de var 40 år fortsatt en nesten doblet uforklart risiko for retinopati sammenlignet med menn som var eldre da de fikk diabetes. Mens for kvinner var forskjellen mellom tidlig og sen sykdomsdebut ikke lenger statistisk signifikant.
– Da menn fikk diagnosen, hadde de et betydelig høyere HbA1c-nivå enn kvinner, men blodsukkernivået var ikke så forskjellig fra kvinnenes nivå når mennene kommet i gang med behandling. I og med at menn diagnostiseres ved en høyere HbA1c, kan det bety at de har hatt sykdommen lengre før diagnose. Kvinner generelt går oftere til legen, og nesten alle gravide screenes for diabetes. Det er et tankekors når vi vet menn har høyere risiko for type 2-diabetes ved en lavere kroppsmasseindeks enn kvinner, kommenterer Katrina Tibballs.
Blant alle i studien, hadde 1,7 prosent fått behandling for retinopati. Andelen var 5,7 prosent hos menn som fikk diabetes før fylte 40 år og 3,2 prosent blant kvinnene, men kjønnsforskjellen var ikke statistisk signifikant.
Studien har ikke data på alvorlighetsgraden av øyekomplikasjoner.
– Vi vet ikke hvor alvorlig øyesykdom de hadde de som ble behandlet – og om de kontrollerte øynene og eventuelt fikk behandling før de hadde symptomer på retinopati. I mange tilfeller er graden av retinopati så mild at pasientene bare blir observert. I vårt materiale hadde under 2 prosent fått behandling for retinopati, og det var for små tall til at vi kunne gjøre robuste analyser.
Mer intensiv behandling
En høyere andel av dem med tidlig diabetes fikk medisiner og mer intensiv behandling ved samme HbA1c-nivå enn de som var eldre enn 40 år da de fikk diagnosen. Tre ganger så mange fikk insulinbehandling, sammenlignet med dem som fikk diabetes-diagnosen senere i livet.
– Til tross for mer intensiv behandling, hvorfor er likevel andelen som får retinopati høyere hos dem med tidlig diabetes?
– De som utvikler insulinresistens i ung alder, rekker å ha sykdommen i lengre tid. For at sykdommen skal oppstå tidlig i voksenlivet, må den også ha utviklet seg raskere. Personer som får type 2-diabetes tidlig, er i liten grad inkludert i kliniske medikamentstudie og er derfor en pasientgruppe vi har begrenset informasjon om. Noen studier har vist at det er vanskeligere å få til god behandling for disse pasientene, men en slik forklaring på resultatene våre blir bare spekulasjoner.
Etnisk bakgrunn
I alt 15 prosent av deltagerne i studien hadde en ikke-vestlig etnisk bakgrunn, og disse utgjorde nesten 40 prosent av pasientene som fikk diagnosen før de fylt 40 år.
– En overhyppighet av personer med ikke-vestlig bakgrunn var for så vidt forventet og er noe vi ser nærmere på i artikkel to. Det er også velkjent at det er mer type 2-diabetes blant personer med ikke-vestlig opprinnelse, og særlig blant dem med etnisk bakgrunn fra Sør-Asia og Nord-Afrika. I tillegg kommer miljøfaktorer som å finne seg til rette i et nytt land, som påvirker livsstil. Språkvansker kan også bidra til at det er vanskeligere å følge opp deler av denne pasientgruppen.
– Utdanning så ikke ut til å være en faktor som kunne forklare økt risiko?
– Nei, men det blir ikke riktig å konkludere med at utdanning ikke hadde betydning fordi de som fikk diabetes i yngre alder, tilhører en generasjon som har et høyere utdanningsnivå enn de som var eldre da de fikk diagnosen. Dette studerer vi også nærmere i den neste artikkelen i PhD-prosjektet mitt, svarer Katrina Tibballs.
10 år gamle data
Hun påpeker at det er kjent fra internasjonal litteratur at de som får type 2-diabetes tidlig har mer komplikasjoner og er vanskeligere å behandle enn de som får sykdommen senere i livet.
– Dette var utgangspunktet for at jeg gikk inn i denne forskningen. Jeg ønsket å se på hvor vanlig dette er i Norge. Vi satt en cut-off ved 40 års alder, men det var litt tilfeldig basert på hva som er gjort i annen forskning internasjonalt.
– Hva er den store styrken ved studien deres?
– Vi har data fra allmennpraksis og har et stort materiale med valide data, som gir god og inngående oversikt over pasientgruppen. Den største svakheten ved studien at det er 10 år siden dataene ble innhentet samt at det er en tverrsnittstudie og derfor ikke mulig å kunne si noe om årsak og virkning.
– Ville resultatene vært annerledes hvis studien ble gjort i dag?
– Det blir jo gjetting, men det kan se ut til at det generelt er litt færre udiagnostiserte med diabetes nå enn for ti år siden. Men når det gjelder unge menn, som sjeldnere går til lege, tror jeg ikke dette nødvendigvis har endret seg så mye. Det er fortsatt en reell bekymring for at unge menn går med en udiagnostisert type 2-diabetes. Unge kvinner blir i større grad fanget opp fordi de får sjekket blodsukkeret under graviditet. De siste årene har det kommet en del nye medisiner mot diabetes og mot fedme, og disse kan ha en forebyggende effekt på diabeteskomplikasjoner. Men hovedfunnet vårt, at tidlig diabetes gir økt risiko for retinopati, tror vi at står seg selv om nivåene vil kunne endre seg over tid.
Ukjent underrapportering
Studien mangler data på øyekontroll/retinopati (ukjent retinopatistatus) for 40 prosent av pasientene. De med ukjent retinopati-status hadde fått mindre intensiv blodsukkersenkende behandling og hadde i gjennomsnitt kortere diabetesvarighet enn de med kjent retinopati-status, der det også befant seg flere med ikke-vestlig bakgrunn.
– Noen av dem med ukjent retinopati-status kan ha fått undersøkt øynene hos en optiker, uten at dette er blitt registrert i pasientjournalen hos fastlegen. Vi kan jo håpe på det, for vi vet ikke hvor stor underrapportering av øyekontroll er.
Også i Norsk diabetesregister for voksne er underrapportering en utfordring ved at bare 30 prosent av allmennlegene sendte inn data til registeret i 2022. Ifølge fastlegene hadde 61 prosent av pasientene fått kontrollert øyebunn, mens 76 prosent av pasientene selv sa de hadde sjekket øynene. Ifølge registeret var 1,7 prosent av alle med type 2-diabetes behandlet for retinopati, en andel som var helt lik den i studien til Katrina Tibballs.
Automatisk innkalling
– I hvilken grad kan screening for type 2-diabetes være en løsning for å fange opp flere tidligere?
– Det er en interessant problemstilling, men forskning på diabetes-screening viser ingen store forskjeller på utfall. De som får type 2-diabetes før de er 40 år utgjør jo en liten andel av befolkningen, så en screening vil være altfor ressurskrevende og ha uforholdsmessige bivirkninger. Det viktigste for å fange opp diabetes tidlig, er nok at allmennleger som møter unge menn og kvinner har en lav terskel å måle HbA1c ved mistanke – dette er jo ingen vanskelig blodprøve å ta. Spesielt gjelder det å være oppmerksom på yngre pasienter med diabetes i familien, pasienter med overvekt og de som har en ikke-vestlig etnisk bakgrunn.
Fastlege Kjersti Nøkleby har i doktoravhandlingen sin vist at bruken av Noklus diabetesskjema er forbundet med større sannsynlighet for at fastlegene følger opp diabetespasienter i henhold til anbefalte prosedyrer. Kontroll av øynene var én av de prosedyrene der variasjonen var størst blant fastlegene.
– De med en allerede kjent type 2-diabetes er en vanlig pasientgruppe i allmennpraksis. Fastlegene må ha oppmerksomhet på komplikasjoner, og spesielt viktig er det å fange opp unge menn som er i risikosonen for type 2-diabetes. Noen land har en automatisk innkalling til øyekontroll av personer med diabetes. Jeg synes det er noe vi i Norge bør se nærmere på, sier Katrina Tibballs.