Premiereguleringsfondet refunderer – innenfor fondets til enhver tid tilgjengelige ramme - de mest urimelige utslagene av regelverket for regulering av kommunal tjenestepensjon – kostnader for næringsdrivende leger ved regulering av pensjoner for tidligere ansatte. Det ble i 2022 utbetalt 4,4 millioner kroner for regulering av oppsatte pensjoner og pensjoner under utbetaling, samt til avviklingstilskudd til sikringsordningen.
Bakgrunn og regelverk
Fondet ble etablert i 2009 ifm forhandlingene om Normaltariffen. Bakgrunnen for fondsmidlene var endringer i regelverket for kommunal tjenestepensjonsordning som trådte i kraft i 2004. De nye reglene innebar at reguleringspremien for ansattes kommunale tjenestepensjoner ikke lenger var knyttet til summen av ansattes pensjonsgrunnlag (pensjonsgivende inntekt), men derimot til den totale pensjonskapital som er oppspart i virksomheten. Opparbeidet premiereserve (pensjonskapital) fra tid i offentlig ansettelse er en del av beregningsgrunnlaget for reguleringspremien.
Leger som har overtatt helsepersonell med lang fartstid som tidligere kommunalt ansatt, vil derfor potensielt sett ha betydelig reguleringskostnad som knytter seg til tiden før de overtok arbeidsgiveransvaret for disse.
Videre fungerte det tidligere regelverket slik at når den ansatte sluttet, opphørte arbeidsgivers pensjonsforpliktelser. Etter dagens regler opphører ikke disse forpliktelsene selv om den ansatte slutter i virksomheten – og heller ikke når arbeidsgiveren (legen) slutter å drive virksomhet.
Premiereguleringsfondet dekker de mest urimelige utslagene av regelendringen – kostnader som legeforetakene har for tidligere ansatte med pensjonsrett fra fellesordningen i KLP - som ikke lenger jobber i virksomheten (som har sluttet, eller gått av med pensjon). Fondet dekker ikke slike pensjonskostnader for helsepersonell som fortsatt arbeider for legen/legeforetaket.
Gjelder ikke sykepleiere
Sykepleiere skal være innmeldt i Pensjonsordningen for sykepleiere, som administreres av KLP. Denne ordningen har et annet regelverk for regulering av pensjonspremie for tidligere medlemmer. Kostnadene fordeles over hele forsikringsfellesskapet, og belastes dermed ikke tidligere arbeidsgivere på samme måte som i Fellesordningen. Dette innebærer at næringsdrivende leger som har sykepleier ansatt, kun betaler pensjonskostnader så lenge sykepleieren er aktivt ansatt i foretaket og medlem av pensjonsordningen. Når sykepleieren slutter eller går av med pensjon, opphører reguleringsforpliktelsen for tidligere arbeidsgiver. Av denne grunn gis det ikke refusjon fra fondet som gjelder tidligere ansatte sykepleiere.
Urimelige og uforutsigbare kostnader - eksempler
Følgende saker kan tjene både som eksempler på systemets urimelighet og på det uforutsigbare ved at betydelige kostnader oppstår først når et pensjonstilfelle inntreffer. Den ene gjaldt ansatt helsepersonell med tariffestet rett til AFP fra tidligere kommunalt ansettelsesforhold. Siden det ikke fantes flere ansatte i foretaket, gikk ordningen til opphør og legeforetaket var ikke lenger en del av utjevningsfellesskapet i KLP. De fulle kostnadene ved AFP måtte dekkes av legeforetaket i sin helhet, med nærmere kr. 300 000,- per år.
Den andre saken gjaldt tidligere kommunalt ansatt helsesekretær som ved fylte 67 år startet uttak av alderspensjon. Uttaket utløste krav til legeforetaket om engangspremie for dekning av bruttogaranti på ca. kr. 530 000,-. Helsesekretæren hadde aldri vært ansatt i det aktuelle legeforetak mens nåværende eiere hadde drevet det. Helsesekretæren ble overtatt fra kommunen ifm. innføring av fastlegeordningen av tidligere allmennpraktiserende lege – nå pensjonist – som hadde overdratt praksisen til nåværende eiere etter at sekretæren hadde sluttet i praksisen.