Organisasjonen

Medlemstall per 3. april 2020: 

* 36 734 medlemmer totalt av Den norske legeforening, herav:

* 31 938 leger, herav ca 27 080 yrkesaktive under 70 år (ca. 26 910 av disse er i Norge) (52,7 % kvinner), herav ca 14 900 godkjente spesialister (46,0 % kvinner).
   
* 4 796 medisinstudenter, herav ca 3 096 i Norge og ca 1 700 i utlandet (inkl. 76 ved Bjørknes 1+5 år).

* 10 473 ordinære medlemmer i Ylf, 10 371 i Of og 7 231 i Af.

* NFA (fagmedisinsk forening) er den tredje største av alle Legeforeningens underforeninger (etter Ylf og Of) med 7 485 ordinære og 92 assosierte medlemmer.

* Totalt er det 31 444 ordinære medlemskap i fagmedisinske foreninger, inkl. dobbeltmedlemskap i hhv. forening for hovedspesialitet og for tidligere grenspesialitet, jfr. Dnlfs lover, fordelt på ca 27 730 unike legemedlemmer, hvorav ca 23 220 yrkesaktive medlemmer under 70 år, dvs at 85,8 % av de 27 070 yrkesaktive medlemmene under 70 år er medlem av minst én fagmedisinsk forening. 4 150 legemedlemmer står uten ordinært medlemskap i fagmedisinsk forening, herav 3 850 yrkesaktive medlemmer under 70 år, eller 14,2 %.

* I tillegg er det totalt 1 649 assosierte medlemskap i fagmedisinske foreninger, flest i Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Norsk cardiologisk Selskap, Norsk kirurgisk forening, Norsk samfunnsmedisinsk forening og Norsk indremedisinsk forening, i denne rekkefølgen.

* Av de 28 638 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 52,1 % kvinner (52,7 % blant medlemmene), 26 930 eller 94,0 % medlemmer av Legeforeningen ifølge våre egne data (96,2 % for godkjente spesialister) (52,1 % kvinner totalt og 52,7 % blant medlemmene), og 5,1 % er tidligere medlemmer (3,3 % for godkjente spesialister).

* Inkludert pensjonistene er det 94,1 % medlemmer av Legeforeningen blant alle de ca 33 703 legene som står med adresse i Norge i vårt legeregister (96,2 % blant spesialistene), og 47,6 % er kvinner (48,0 % blant medlemmene). Dette er en vesentlig lavere kvinneandel enn for de yrkesaktive legene, ettersom bare 21,9 % av pensjonistene er kvinner.

* For å sammenligne våre medlemstall med SSBs tall for leger i Norge totalt, må vi se på de 27 350 antatt yrkesaktive legemedlemmene under 75 år som ikke er alderspensjonister og som har adresse i Norge (av totalt 29 239 leger i denne gruppen) i Legeforeningens legeregister per 1.3.2020. De nyeste tallene for SSBs årsstatistikk for leger, publisert 28.2.2020 med tall for 4. kvartal 2019, viser 30 145 leger i arbeidsstyrken i Norge i alderen 15- 74 år. Dermed er 90,7 % av disse legene medlemmer. Det er imidlertid usikkert hvorvidt SSBs tall er avgrenset til leger som har jobbet i Norge gjennom hele året, og SSBs tall kan også inkludere enkelte leger som hos Legeforeningen er registrert som pensjonister.

Til sammenligning var medlemstallene per 1. april 2019:

* 35 644 medlemmer totalt, herav:
* 31 119 leger, herav 26 672 yrkesaktive under 70 år, herav 14 513 godkjente spesialister  
* 4 525 medisinstudenter 

Totalt sett var det i 2019:

* Innmeldt 1 834 nye medlemmer i Legeforeningen (herav 615 leger og 1 219 medisinstudenter) (som fortsatt stod som medlem per 10.2.2020), inkl. reinnmeldinger.
* 162 avdøde medlemmer (pluss ni ikke-medlemmer) så langt registrert
* 978 utmeldinger med virkningsdato 31.12.2018- 30.12.2019 (hvorav godt over halvparten i januar/februar 2019 pga manglende kontingentbetaling i 2018), herav 571 leger og 407 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 978 utmeldte, ble 134 leger og 114 medisinstudenter reinnmeldt i løpet av 2019 (eller før 6.2.2020), mens altså 437 leger og 293 medisinstudenter fortsatt står som utmeldte per 1. januar 2020.

Totalt sett er det så langt i 2020:

* Innmeldt ca. 434 nye medlemmer i Legeforeningen (herav ca. 195 leger og ca. 239 medisinstudenter), inkl. reinnmeldinger.
* 43 avdøde medlemmer (pluss ett ikke-medlem) så langt registrert
* 519 utmeldinger med virkning fom. 31.12.2019 (herav 332 leger og 187 medisinstudenter), de aller fleste av disse ble utmeldt 18.2.2020 med virkning fom. 31.12.2019 som følge av manglende kontingentbetaling i 2019, i tillegg til de avdøde.
* Av disse er 58 leger og 21 medisinstudenter allerede blitt reinnmeldt.

I 1985 var 10 134 leger medlemmer av Legeforeningen. Vi har mer enn en tredobling av antallet legemedlemmer fra 1985 til 2018, mens det totale medlemstallet er over 3,6 ganger høyere i 2020 enn i 1985. Medlemstallet totalt er mer enn fire ganger høyere enn i 1982, mer enn ti ganger høyere enn i 1955, og mer enn førti ganger høyere enn i 1900.

Mer detaljert statistikk om Legeforeningens medlemmer her.

SSB skriver 23. mars 2020:

"I Norge har vi 6,1 leger per 1000 innbyggere. Ser vi kun på de som jobber innenfor helse- og sosialtjenesten, er tilsvarende tall 4,9. Det er fylkene med universitetssykehus som generelt har best legedekning. Flest leger finner vi dermed i Oslo, med 10,7 leger per 1000 innbyggere. I Oslo er det mange store arbeidsplasser for leger, både i og utenfor helsetjenestene."

Her må vi kommentere at tallet 6,1 leger inkluderer pensjonister som bare i liten grad er sysselsatte. Og når tallet for Oslo er så høyt som 10,7, henger dette selvsagt sammen med det store antallet leger ved Oslo universitetssykehus (OUS), i tillegg til en del statsansatte leger, både ved Universitetet i Oslo og i statsforvaltningen. Vi må her i tillegg huske at OUS fungerer som regionssykehus for over halvparten av landets befolkning. Det kan derfor være misvisende å se det totale antallet leger i Oslo i forhold til bare innbyggertallet i Oslo. Ved regionale sammenligninger er det ikke så mange flere leger per innbygger i Helse Sør-Øst enn i de andre helseregionene.

SSB oppgir i denne artikkelen at over 3.600 leger arbeider utenfor helsetjenestene. På åpningssiden for legestatistikken fremgår det ifølge Legeforeningens tall at dette tilsvarer at omkring halvparten av disse legene arbeider i staten, og av disse er ca 68 % universitetsansatte. Legeforeningens tall inkluderer imidlertid her også registrerte bistillinger. Vi skal være klar over at det å arbeide utenfor helsetjenestene ikke betyr at man ikke arbeider som lege, som også SSB påpeker. I tillegg til de universitetsansatte er det også mange leger som arbeider som leger utenfor helsetjenestene, f.eks. bedriftsleger som trolig ikke er inkludert i "helsetjenestene" i SSBs tall.

SSB publiserte 8. november 2019 denne artikkelen, med tall fra OECD Health at a Glance 2019:
 
Høy legedekning i Norge - artikkel hos SSB.no

Merk at SSB bruker ordet "praktiserende" leger. Betydningen er trolig leger som er yrkesaktive og som arbeider innenfor helsesektoren, slik SSB har definert dette. Reelt sett er det flere som er "praktiserende" leger etter Legeforeningens syn enn hva SSB legger til grunn, blant annet leger i bedriftshelsetjenesten, leger i vitenskapelige stillinger og leger i samfunnsmedisinske stillinger.

Antallet leger i Norge ifølge SSB
per 31. desember 2018 tilsvarte:

178,9 innbyggere per sysselsatte lege, eller 5,6 sysselsatte leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene.

OECD har oppgitt, på grunnlag av SSBs rapportering:

4,7 "praktiserende" leger per 1 000 innbyggere i Norge for 2017, mot 3,5 i gjennomsnitt for OECD-landene. I disse tallene er leger utenfor "helsesektoren" ikke medregnet.

Andre land:

Bare Østerrike har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2019. Mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge, blant annet Litauen, Hellas, Portugal og Russland, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert.

Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):

Tyskland (16,4 %)
Danmark (14,3 %)

ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt av OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88).

Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Ny utgave av tilsvarende statistikkfolder vil bli utarbeidet i løpet av 2020.

Import av leger fra andre land til Norge:

Men den høye legedekningen i Norge skyldes ikke at Norge selv utdanner mange leger. OECD Health at a Glance 2019 viser nok en gang at Norge med 11,1 ligger klart under OECD-gjennomsnittet på 13,1 leger utdannet per år per 100.000 innbyggere.

Forklaringen på at Norge likevel ligger i verdenstoppen med hensyn til antallet yrkesaktive leger per innbygger, er at en svært høy andel av legene i Norge er utdannet i utlandet, faktisk så mye som 43,7 % av de yrkesaktive legene i Norge, ifølge Legeforeningens egen statistikk per 29. januar 2020. Av dette utgjøres 16,3 %-poeng av utenlandske statsborgere og 27,4 %-poeng av norske statsborgere, altså til sammen 43,7 %, av alle yrkesaktive leger i Norge.  Se de to Europakartene på åpningssiden for legestatistikken for å se hvilke utdanningsland som disse legene er fordelt på.

Dette er helt i tråd med at SSB opplyser at det er flere norskfødte enn utenlandskfødte av legene som er utdannet utenlands. 17,3 % av alle yrkesaktive leger i Norge er utenlandske statsborgere, dette utgjøres av 16,3 % som er utdannet i utlandet og 1,0 % som er utdannet i Norge, av alle yrkesaktive leger i Norge.

Tall for 2017

Samtidig skriver SSB: "I 2017 var tilfanget av leger som ikke var sysselsatt året før, på i underkant av 2 100 personer. Hele syv av ti hadde sin medisinske grunnutdanning fra annet land enn Norge, mens tre av ti kom fra norske universiteter."

Men disse tallene som SSB refererer til, gjelder altså for ca 87- 88 % av alle 2 381 autorisasjoner i 2017 ifølge Helsedirektoratet, og omtrent halvparten av disse autorisasjonene gjelder utenlandsfødte eller utenlandske statsborgere, hvorav bare en mindre andel vil tilhøre gruppen av yrkesaktive leger i Norge over tid.  I disse tallene har antallet autorisasjoner av leger fra EU/EØS utenom Norden gjennomgående vært høyere enn antallet leger med autorisasjon fra Norge hvert eneste år etter 2015. I tillegg kommer et betydelig antall leger fra Norden, og et betydelig antall leger fra land utenfor EU/EØS.

Tall for 2018

I 2018 var det 1 783 autorisasjoner til leger totalt sett, hvorav 550 fra Norge, 337 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EU/EØS.  Dette er altså tallene fra Helsedirektoratet, og disse tallene gjelder alltid for utdanningsland. Legeforeningens tall viser at 1 081- 1 166 eller 60,9- 65,7 % av disse var norske statsborgere, hvorav inntil 526 utdannet i Norge, 295 i Polen, 76 i Ungarn, 73 i Danmark, 69 i Slovakia, 41 i Tsjekkia og 21 i Latvia. Av de utenlandske statsborgerne var det minst 162 utdannet i Danmark, 63 i Sverige, 44 i Polen, 34 i Romania, 26 i Tyskland, 24 i Russland, 15 i Serbia, 21 i Ungarn, 17 i Norge, 15 i Serbia, 10 i Tsjekkia, 10 i Kroatia, 9 i Østerrike og 9 i Slovakia.

Tall for 2019

I 2019 var antallet autorisasjoner til leger totalt sett redusert til 1 604 ifølge Legeforeningens tall, det laveste antallet siden 2010 (dog bare litt lavere enn i 2011, 2012 og 2016). Dette skyldes en fortsatt kraftig reduksjon i antallet utenlandske statsborgere siden 2017, til bare omkring 34,2- 40,5 % av autorisasjonene i 2019 (avhengig av hvorvidt de med ukjent statsborgerskap er norske eller utenlandske). Det er derfor både i 2018 og i 2019 en relativ høy andel norske statsborgere, 954- 1056 eller 59,5- 65,8 % av autorisasjonene i 2019, mot 60,9- 65,7 % av autorisasjonene i 2018, altså ganske like andeler i 2018 og i 2019. Av disse 954- 1056 i 2019 hadde minst 524 eksamen fra Norge, 205 fra Polen, 80 fra Ungarn, 75 fra Danmark, 68 fra Slovakia, 39 fra Tsjekkia og 22 fra Latvia. Antallet tidligere og nåværende medlemmer av Legeforeningen omtrent likt med antallet norske statsborgere fra hvert av disse landene, med litt variasjon mellom landene. 90,6- 91,5 % av de 1 053 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 er norske statsborgere. Blant de 551 med autorisasjon i 2019 som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, er nesten samtlige utenlandske statsborgere, flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Litauen, Polen og Island, i denne rekkefølgen. Blant de 99 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 som ikke er norske statsborgere, er det flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Nederland og Island, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på statsborgerskap. Blant disse 99 er det flest fra Danmark, Ungarn, Polen, Tyskland, Sverige, Tsjekkia og Nederland, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på utdanningsland.

Av alle de 1604 legene med norsk autorisasjon i 2019 er det omtrent 33- 44,5 %, eller 531- 713, med eksamen fra Norge (hvorav 514 norske statsborgere), 261 fra Polen (hvorav 171 norske), 208 fra Danmark (hvorav 64 norske og 113 danske), 111 fra Ungarn (hvorav 74 norske), 77 fra Slovakia, 48 fra Tsjekkia, 37 fra Romania, 31 fra Tyskland, 31 fra Lativa og 24 fra Litauen.

Samlet sett er det 206 fra Norden utenom Norge, 653 fra EU-land utenom Norden (hvorav 520 fra de 10 nye EU-landene fra 1.5.2004 og 55 fra de tre nyeste EU-landene Romania, Bulgaria og Kroatia), 4 fra Sveits og bare 28 fra øvrige land, men det kan være flere blant de 130 som står uten registrert utdanningsland. Andelen norske statsborgere kan variere betydelig mellom disse forskjellige utdanningslandene.

Hvilke årstall er representative for antallet autorisasjoner?

Tallene for 2016 (som ikke er referert foran), 2018 og kanskje 2019 (selv om det er litt lavere) representerer omtrentlig normalår for antallet autorisasjoner til leger, mens tallene for 2013- 2015 og særlig for 2017 er ekstraordinært høye, av helt spesielle årsaker. For 2013- 2015 skyldes dette endring av tidspunktet for autorisasjon for norskutdannede leger, fra autorisasjon etter gjennomført turnustjeneste til autorisasjon etter cand.med. eksamen. For 2017 skyldes de høye tallene en spesiell ordning med norsk autorisasjon på grunnlag av medisinsk embetseksamen i Polen, uten autorisasjon fra Polen, ettersom dette krever turnustjeneste i Polen. Dette var en ordning som medførte at tallene for Polen for 2017 i realiteten omfattet minst to årskull av norske medisinstudenter med medisinsk embetseksamen fra Polen, og det er usikkert hvorvidt dette vil bli videreført for dem som har påbegynt medisinstudiet i Polen etter at det ble klart at det vil være krav om turnustjeneste i Polen for å oppnå polsk autorisasjon som lege.

Utdanningsland for hhv. "norske" og utenlandske leger

Av dem som er "norskfødte" (SSBs begrep) eller er norske statsborgere (Legeforeningens begrep), to begreper som ligger nærmere det reelle tilskuddet av nye leger i Norge per år, er det vanligvis litt over halvparten som er utdannet i Norge, og litt under halvparten som er utdannet i utlandet. For norske statsborgere med autorisasjon i 2019 er det 54,2 % som er utdannet i Norge og 45,8 % som er utdannet i utlandet, flest i Polen, Ungarn, Danmark, Slovakia, Tsjekkia og Latvia (se tallene foran). Men så kommer det altså et stort antall utenlandske statsborgere i tillegg, og det er trolig bare et mindretall av disse som fortsetter å arbeide i Norge på lengre sikt.

For utenlandske statsborgere er det bare et svært lite antall som er utdannet i Norge (295, eller 1 % av hele legepopulasjonen), men mange andre er utdannet i et annet land enn der de har sitt statsborgerskap. Dette gjelder særlig for leger med statsborgerskap fra Sverige, hvorav mange er utdannet i Polen, Danmark, Romania, Irak, Norge, Russland, Ungarn og Tyskland, i denne rekkefølgen.

Norges helseutgifter i internasjonal sammenligning

I 2012 og 2013 var det en rekke mediaoppslag om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land, hvor Legeforeningen var aktive i å kommentere disse oppslagene. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012:

https://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/an-oecd-analysis-of-health-spending-in-norway_63302bbf-en;jsessionid=hm-kKEynBEwlNOTofc8Vftgj.ip-10-240-5-132

Legeforeningens kommentarer til OECD Health at a Glance 2019 (se lenke helt på toppen av siden) finnes på Legeforeningens nyhetssider:
https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/ferske-oecd-tall-om-norsk-helsevesen/

Sammensetning og utviklingen av helseutgiftene i Norge 2013- 2019:

SSB har 13. mars 2020 publisert ny statistikk for helseutgiftene, sjekk begge disse lenkene for de nyeste tallene for 2019:
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/69-600-per-innbygger-til-helse

Her fremgår det at det fortsatt er under halvparten av helseutgiftene, slik disse er definert, som benyttes til "medisinsk behandling" (eller omtrent halvparten når "rehabilitering" også inkluderes).

For å se utviklingen i de relative helseutgiftene de seneste årene:

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar

Her fremgår det at offentlige helseutgifter som andel av offentlig utgifter har gått ned fra "toppåret" 2015 på 18,0 % til 17,6 % i 2019. Dette utgjør en relativ nedgang på mange milliarder kroner for helsevesenet sammenlignet med øvrige offentlige utgifter. Og det er heller ingen økning i de private helseutgiftene som kompenserer for denne relative nedgangen i offentlige helseutgifter fra 2015 til 2019, ettersom den private andelen av utgifter ligger omtrent uendret på 14,6 % (14,5 % i 2015, men en nedgang fra 15,0 % i 2013).