Organisasjonen

Medlemstall per 28. oktober 2020:  

For grafiske fremstillinger, klikk på boksen "Den norske legeforening" nedenfor.

* 37 480 medlemmer totalt av Den norske legeforening, herav:

* Ca. 32 709 leger, herav ca. 27 740 yrkesaktive under 70 år (ca. 27 570 av disse er i Norge) (53,1 % kvinner), herav 15 166 med gyldig spesialistgodkjenning (46,6 % kvinner). Les mer under "kjønnsfordeling og prosentandel medlemmer" lenger ned på siden, og om Legeforeningens medlemmer under "Den norske legeforening" ved å klikke på denne boksen nedenfor.
   
* Ca. 4 771 medisinstudenter, herav ca 3 201 i Norge og ca 1 570 i utlandet (inkl. 106 ved Bjørknes 1+5 år). Les mer under "Medisinstudenter" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* Ca. 10 974 ordinære (+53 assosierte) medlemmer i Ylf, ca. 10 431 (+54 assosierte) i Of og ca. 7 403 (+45 assosierte) i Af. Les mer under "Yrkesforeninger" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* NFA (fagmedisinsk forening) er den tredje største av alle Legeforeningens underforeninger (etter Ylf og Of) med 7 492 ordinære og 91 assosierte medlemmer.

* Totalt er det 31 527 ordinære medlemskap i fagmedisinske foreninger, inkl. dobbeltmedlemskap i hhv. forening for hovedspesialitet og for tidligere grenspesialitet, jfr. Dnlfs lover (inntil lovendringene vedtatt på landsstyremøtet  27.5. 2020 er fullt iverksatt), fordelt på ca 27 783 unike legemedlemmer, hvorav ca 23 120 yrkesaktive medlemmer under 70 år, dvs at 83,6 % av de 27 669 yrkesaktive medlemmene under 70 år er medlem av minst én fagmedisinsk forening. Denne andelen har ikke vært lavere enn dette siden 2013. 4 848 legemedlemmer står uten ordinært medlemskap i fagmedisinsk forening, herav 4 549 yrkesaktive medlemmer under 70 år, eller 16,4 %. Disse tallene har ikke vært høyere siden obligatorisk medlemskap i fagmedisinske foreninger for de aller fleste legemedlemmer ble innført etter landsstyrevedtak i 2013. Les mer under "Fagmedisinske foreninger" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* I tillegg er det totalt 1 699 assosierte medlemskap i fagmedisinske foreninger, flest i Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Norsk cardiologisk Selskap, Norsk kirurgisk forening, Norsk samfunnsmedisinsk forening og Norsk indremedisinsk forening, i denne rekkefølgen.

* Blant Legeforeningens medlemmer er det 2069 unike personer som er "tillitsvalgte", pluss 2222 unike personer med verv i hovedforeningen eller i underforeningene. Dette utgjør totalt ca 4000 unike medlemmer totalt med verv. Ettersom mange av disse har mer enn ett verv, har disse medlemmene tilsammen ca 5000 verv.

Kjønnsfordeling og prosentandel medlemmer mv.:

* Av de 29 248 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 52,7 % kvinner (53,2 % blant medlemmene), 27 552 eller 94,2 % er medlemmer av Legeforeningen ifølge våre egne data (96,4 % for godkjente spesialister) (52,7 % kvinner totalt og 53,2 % blant medlemmene), og 4,9 % er tidligere medlemmer (3,1 % for godkjente spesialister). 93,2 % av mennene og 95,1 % av kvinnene er medlemmer av Legeforeningen.

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er norske statsborgere, er 97,3 % av de som er utdannet i Norge, medlemmer av Legeforeningen, mot 94,5 % av dem som er utdannet i utlandet (53,6 % kvinner i begge grupper).

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er utenlandske statsborgere, er 84,3 % medlemmer av Legeforeningen, lavest for borgere fra andre nordiske land. Dersom det finnes mange flere leger som er utenlandske statsborgere som jobber i Norge enn de vi har norsk adresse for, vil denne andelen være lavere.

* Inkludert pensjonistene er det 32 461 eller 94,2 % medlemmer av Legeforeningen av alle de 34 461 legene som står med adresse i Norge i vårt legeregister (96,2 % blant spesialistene), 4,9 % er tidligere medlemmer (3,3 % blant spesialistene) og 48,1 % er kvinner (48,5 % blant medlemmene). Dette er en vesentlig lavere kvinneandel enn for de yrkesaktive legene, ettersom bare 22,2 % av pensjonistene er kvinner. Inkludert pensjonistene er 93,4 % av mennene og 95,0 % av kvinnene medlemmer av Legeforeningen.

* For å sammenligne våre medlemstall med SSBs tall for leger i Norge totalt, må vi se på de 27 350 antatt yrkesaktive legemedlemmene under 75 år som ikke er alderspensjonister og som har adresse i Norge (av totalt 29 239 leger i denne gruppen) i Legeforeningens legeregister per 1.3.2020. De nyeste tallene for SSBs årsstatistikk for leger, publisert 28.2.2020 med tall for 4. kvartal 2019, viser 30 145 leger i arbeidsstyrken i Norge i alderen 15- 74 år. Dermed er 90,7 % av disse legene medlemmer. Det er imidlertid usikkert hvorvidt SSBs tall er avgrenset til leger som har jobbet i Norge gjennom hele året, og SSBs tall kan også inkludere enkelte leger som hos Legeforeningen er registrert som pensjonister.

Til sammenligning var medlemstallene per 28. oktober 2019:

* 36 618 medlemmer totalt, herav:
* 31 856 leger, herav 27 183 yrkesaktive under 70 år, herav 14 774 godkjente spesialister  
* 4 762 medisinstudenter 

Totalt sett var det i 2019:

* Innmeldt 1 834 nye medlemmer i Legeforeningen (herav 615 leger og 1 219 medisinstudenter) (som fortsatt stod som medlem per 10.2.2020), inkl. reinnmeldinger (se de siste kulepunktet nedenfor, men det er også en del reinnmeldinger av leger og studenter som er blitt utmeldt før 31.12.2018), herav 263 leger og 264 medisinstudenter i peroden 1.3.- 19.8.2019 (for å kunne sammenligne med tilsvarende periode i 2020).
* 162 avdøde medlemmer (pluss ni ikke-medlemmer), herav 36 medlemmer (pluss to ikke-medlemmer) under 70 år. 
* 978 utmeldinger med virkningsdato 31.12.2018- 30.12.2019 (hvorav godt over halvparten i januar/februar 2019 pga manglende kontingentbetaling i 2018), herav 571 leger og 407 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 978 utmeldte, ble 134 leger og 114 medisinstudenter reinnmeldt i løpet av 2019 eller før 6.2.2020, mens altså 437 leger og 293 medisinstudenter fortsatt stod som utmeldte per 1. januar 2020.

Totalt sett er det så langt i 2020:

* Innmeldt minst 1 421 nye medlemmer i Legeforeningen (herav minst 535 leger og minst 886 medisinstudenter), inkl. reinnmeldinger (se det siste kulepunktet nedenfor, men det er også en del reinnmeldinger av leger og studenter som er blitt utmeldt før 31.12.2019).
* 146 avdøde medlemmer (pluss ti ikke-medlemmer) så langt registrert per dags dato, herav 31 medlemmer (pluss ett ikke-medlem) under 70 år.
* 770 utmeldinger med virkning fom. 31.12.2019 (over halvparten av disse ble utmeldt 18.2.2020 med virkning fom. 31.12.2019 som følge av manglende kontingentbetaling i 2019), herav 513 leger og 257 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 770 utmeldte er 110 leger og 34 medisinstudenter blitt reinnmeldt, mens altså 403 leger og 223 medisinstudenter fortsatt står som utmeldte per i dag.

I 1985 var 10 134 leger medlemmer av Legeforeningen. Vi har mer enn en tredobling av antallet legemedlemmer fra 1985 til 2018, mens det totale medlemstallet er over 3,6 ganger høyere i 2020 enn i 1985. Medlemstallet totalt er mer enn fire ganger høyere enn i 1982, mer enn ti ganger høyere enn i 1955, og mer enn førti ganger høyere enn i 1900.

Mer detaljert statistikk om Legeforeningens medlemmer her.

Du finner svært mye viktig statistikk om arbeidsmarkedet for leger i denne rapporten fra Helsedirektoratet, for 2019.

Her finner du Helsedirektoratets statistikk for autorisert helsepersonell, løpende oppdatert for 2013- 2020.

SSB skriver 23. mars 2020:

"I Norge har vi 6,1 leger per 1000 innbyggere. Ser vi kun på de som jobber innenfor helse- og sosialtjenesten, er tilsvarende tall 4,9. Det er fylkene med universitetssykehus som generelt har best legedekning. Flest leger finner vi dermed i Oslo, med 10,7 leger per 1000 innbyggere. I Oslo er det mange store arbeidsplasser for leger, både i og utenfor helsetjenestene."

Her må vi kommentere at tallet 6,1 leger inkluderer pensjonister som bare i liten grad er sysselsatte. Og når tallet for Oslo er så høyt som 10,7, henger dette selvsagt sammen med det store antallet leger ved Oslo universitetssykehus (OUS), i tillegg til en del statsansatte leger, både ved Universitetet i Oslo og i statsforvaltningen. Vi må her i tillegg huske at OUS fungerer som regionssykehus for over halvparten av landets befolkning. Det kan derfor være misvisende å se det totale antallet leger i Oslo i forhold til bare innbyggertallet i Oslo. Ved regionale sammenligninger er det ikke så mange flere leger per innbygger i Helse Sør-Øst enn i de andre helseregionene.

SSB oppgir i denne artikkelen at over 3.600 leger arbeider utenfor helsetjenestene. På åpningssiden for legestatistikken fremgår det ifølge Legeforeningens tall at dette tilsvarer at omkring halvparten av disse legene arbeider i staten, og av disse er ca 68 % universitetsansatte. Legeforeningens tall inkluderer imidlertid her også registrerte bistillinger. Vi skal være klar over at det å arbeide utenfor helsetjenestene ikke betyr at man ikke arbeider som lege, som også SSB påpeker. I tillegg til de universitetsansatte er det også mange leger som arbeider som leger utenfor helsetjenestene, f.eks. bedriftsleger som trolig ikke er inkludert i "helsetjenestene" i SSBs tall.

SSB publiserte 8. november 2019 denne artikkelen, med tall fra OECD Health at a Glance 2019:
 
Høy legedekning i Norge - artikkel hos SSB.no

Merk at SSB bruker ordet "praktiserende" leger. Betydningen er trolig leger som er yrkesaktive og som arbeider innenfor helsesektoren, slik SSB har definert dette. Reelt sett er det flere som er "praktiserende" leger etter Legeforeningens syn enn hva SSB legger til grunn, blant annet leger i bedriftshelsetjenesten, leger i vitenskapelige stillinger og leger i samfunnsmedisinske stillinger.

Antallet leger i Norge ifølge SSB
per 31. desember 2018 tilsvarte:

178,9 innbyggere per sysselsatte lege, eller 5,6 sysselsatte leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene.

OECD har oppgitt, på grunnlag av SSBs rapportering:

4,7 "praktiserende" leger per 1 000 innbyggere i Norge for 2017, mot 3,5 i gjennomsnitt for OECD-landene. I disse tallene er leger utenfor "helsesektoren" ikke medregnet.

Andre land:

Bare Østerrike har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2019. Mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge, blant annet Litauen, Hellas, Portugal og Russland, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert.

Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):

Tyskland (16,4 %)
Danmark (14,3 %)

ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt av OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88).

Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Ny utgave av tilsvarende statistikkfolder vil bli utarbeidet i løpet av 2021.

Import av leger fra andre land til Norge:

Men den høye legedekningen i Norge skyldes ikke at Norge selv utdanner mange leger. OECD Health at a Glance 2019 viser nok en gang at Norge med 11,1 ligger klart under OECD-gjennomsnittet på 13,1 leger utdannet per år per 100.000 innbyggere.

Forklaringen på at Norge likevel ligger i verdenstoppen med hensyn til antallet yrkesaktive leger per innbygger, er at en svært høy andel av legene i Norge er utdannet i utlandet, faktisk så mye som 43,7 % av de yrkesaktive legene i Norge, ifølge Legeforeningens egen statistikk per juli 2020. Av dette utgjøres 16,4 %-poeng av utenlandske statsborgere og 27,4 %-poeng av norske statsborgere, altså til sammen 43,8 %, av alle yrkesaktive leger i Norge.  Se de to Europakartene på åpningssiden for legestatistikken for å se hvilke utdanningsland som disse legene er fordelt på.

Dette er helt i tråd med at SSB opplyser at det er flere norskfødte enn utenlandskfødte av legene som er utdannet utenlands. 17,4 % av alle yrkesaktive leger i Norge er utenlandske statsborgere, dette utgjøres av 16,4 % som er utdannet i utlandet og 1,0 % som er utdannet i Norge, av alle yrkesaktive leger under 70 år i Norge, ifølge Legeforeningens statistikk per juli 2020.

Tall for 2017

Helsedirektoratet oppgir for 2017 totalt 2 381 autorisasjoner for leger som reelt sett trolig er det høyeste antallet noensinne på ett år, når vi ser bort fra tallene 2013 (som er ekstraordinært høyt fordi dette inneholder mer enn ett årskull av norskutdannede leger som følge av omlegging av tidspunktet for autorisasjon fra tidspunktet for fullført turnustjeneste til tidspunktet for cand.med. eksamen). Men tallene for 2017 er også ekstraordinært høye av en annen grunn, ettersom tallene inneholder mer enn ett årskull av norske leger med medisinsk embetseksamenn fra Polen. Mer om dette nedenfor, under overskriften "Hvilke årstall er representative for antallet autorisasjoner?".

Av de autoriserte i 2017 er 701 utdannet i Norge (som er mer enn antallet som normalt utdannes i Norge på ett år), 333 fra Norden, 1 050 fra EU/EØS utenom Norden og 297 fra land utenfor EØS.

Samtidig skriver SSB: "I 2017 var tilfanget av leger som ikke var sysselsatt året før, på i underkant av 2 100 personer. Hele syv av ti hadde sin medisinske grunnutdanning fra annet land enn Norge, mens tre av ti kom fra norske universiteter."

Men disse tallene som SSB refererer til, gjelder altså for ca 87- 88 % av alle 2 381 autorisasjoner i 2017 ifølge Helsedirektoratet, og omtrent halvparten av disse autorisasjonene gjelder utenlandsfødte eller utenlandske statsborgere, hvorav bare en mindre andel vil tilhøre gruppen av yrkesaktive leger i Norge over tid.  I disse tallene har antallet autorisasjoner av leger fra EU/EØS utenom Norden gjennomgående vært høyere enn antallet leger med autorisasjon fra Norge hvert eneste år etter 2015. I tillegg kommer et betydelig antall leger fra Norden, og et betydelig antall leger fra land utenfor EU/EØS.

Tall for 2018

Helsedirektoratet oppgir for 2018 totalt 1 784 autorisasjoner for leger, herav 550 utdannet i Norge, 338 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EØS.

I 2018 var det ifølge Legeforeningens tall 1 783 autorisasjoner til leger totalt sett, hvorav 550 fra Norge, 337 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EU/EØS. Disse tallene er hentet fra Helsedirektoratet og gjelder alltid for utdanningsland. Legeforeningens tall viser at 1 081- 1 166 eller 60,9- 65,7 % av disse var norske statsborgere, hvorav inntil 526 utdannet i Norge, 295 i Polen, 76 i Ungarn, 73 i Danmark, 69 i Slovakia, 41 i Tsjekkia og 21 i Latvia. Av de utenlandske statsborgerne var det minst 162 utdannet i Danmark, 63 i Sverige, 44 i Polen, 34 i Romania, 26 i Tyskland, 24 i Russland, 15 i Serbia, 21 i Ungarn, 17 i Norge, 15 i Serbia, 10 i Tsjekkia, 10 i Kroatia, 9 i Østerrike og 9 i Slovakia.

Tall for 2019

Helsedirektoratet oppgir for 2019 totalt 1 621 autorisasjoner for leger, herav 556 utdannet i Norge, 335 fra Norden, 693 fra EU/EØS utenom Norden og bare 37 fra land utenfor EU/EØS.

I 2019 var antallet autorisasjoner til leger totalt sett redusert til 1 604 ifølge Legeforeningens tall, det laveste antallet siden 2010 (dog bare litt lavere enn i 2011, 2012 og 2016). Dette skyldes en fortsatt kraftig reduksjon i antallet utenlandske statsborgere siden 2017, til bare omkring 34,2- 40,5 % av autorisasjonene i 2019 (avhengig av hvorvidt de med ukjent statsborgerskap regnes som norske eller utenlandske). Det er derfor både i 2018 og i 2019 en relativ høy andel norske statsborgere, 954- 1056 eller 59,5- 65,8 % av autorisasjonene i 2019, mot 60,9- 65,7 % av autorisasjonene i 2018, altså ganske like andeler i 2018 og i 2019. Av disse 954- 1056 i 2019 hadde minst 524 eksamen fra Norge, 205 fra Polen, 80 fra Ungarn, 75 fra Danmark, 68 fra Slovakia, 39 fra Tsjekkia og 22 fra Latvia. Antallet tidligere og nåværende medlemmer av Legeforeningen omtrent likt med antallet norske statsborgere fra hvert av disse landene, med litt variasjon mellom landene. 90,6- 91,5 % av de 1 053 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 er norske statsborgere. Blant de 551 med autorisasjon i 2019 som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, er nesten samtlige utenlandske statsborgere, flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Litauen, Polen og Island, i denne rekkefølgen. Blant de 99 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 som ikke er norske statsborgere, er det flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Nederland og Island, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på statsborgerskap. Blant disse 99 er det flest fra Danmark, Ungarn, Polen, Tyskland, Sverige, Tsjekkia og Nederland, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på utdanningsland.

Av alle de 1604 legene med norsk autorisasjon i 2019 ifølge Legeforeningens tall er det minst 33 %, eller 531 (Helsedirektoratet opplyser 556), med eksamen fra Norge (hvorav 514 norske statsborgere), 261 fra Polen (hvorav 171 norske), 208 fra Danmark (hvorav 64 norske og 113 danske), 111 fra Ungarn (hvorav 74 norske), 77 fra Slovakia, 48 fra Tsjekkia, 37 fra Romania, 31 fra Tyskland, 31 fra Lativa og 24 fra Litauen.

Samlet sett er det 206 fra Norden utenom Norge, 653 fra EU-land utenom Norden (hvorav 520 fra de 10 nye EU-landene fra 1.5.2004 og 55 fra de tre nyeste EU-landene Romania, Bulgaria og Kroatia), 4 fra Sveits og bare 28 fra øvrige land, men det kan være flere blant de 130 som står uten registrert utdanningsland. Andelen norske statsborgere kan variere betydelig mellom disse forskjellige utdanningslandene.

Tall for 2020

Så langt i 2020 har vi disse tallene for autorisasjoner som er mer oppdaterte enn tallene fra Helsedirektoratet for 2020 på lenken på toppen av denne siden, totalt 1 191 autorisasjoner tom. 4.9. 2020, fordelt på statsborgerskap:

Norge 818, Norden utenom Norge 217, EU-land ellers før 1.5.2004: 77, totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004: 50, Land utenfor EU/EØS: 29.

Fordelt på utdanningsland:

Norge 376, ukjent 202, Norden utenom Norge 71, EU-land ellers før 1.5.2004: 33, totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004: 260, Land utenfor EU/EØS: 14.

De fleste av de 202 som vi mangler opplysning om utdanningsland for, er utenlandske statsborgere, flest fra Sverige og Danmark, dernest er det et sprang ned til Tyskland, Polen, Storbritannia og Island, i denne rekkefølgen.  Dette er samme rekkefølge på landene som for autorisasjonene totalt sett så langt i 2020.

Vi antar at de aller fleste av de utenlandske statsborgerne er utdannet i samme land som de har sitt statsborgerskap fra.

Merk at tallene for fordeling på statsborgerskap avviker betydelig  fra tallene for fordeling på utdanningsland, spesielt for norske statsborgere. En svært høy andel av legene som har statsborgerskap fra Norge, er utdannet i utlandet.  Denne andelen er særlig høy i gruppen av de totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004, hvor de fleste er norske statsborgere. Det er også mange norske statsborgere i tallene for leger som er utdannet i Norden, særlig i Danmark. Disse poengene er like sanne for de foregående årene også, som de er for 2020.

For de 818 norske statsborgerne, er fordelingen på utdanningsland slik: Norge 368, Polen 190, Ungarn 59, Slovakia 58, Danmark 48, Tsjekkia 28 og ukjent 27, Lativa 24 og Romania 4, øvrige land står med 1 eller 2 hver. Vi må her anta at det er et etterslep i registreringen av eksamen fra Norge så langt i 2020.

Selv om det er tidlig å trekke noen slutninger av tallene for 2020, kan det så langt i 2020 virke som om den langsomt synkende tendensen i antallet leger utdannet i utlandet fortsetter, både for norske og utenlandske statsborgere. Antallet synker raskere for utenlandske enn for norske statsborgere. Vi kan anta at dette har sammenheng med at mangel på LIS1-stillinger gjør det stadig vanskeligere for utenlandske statsborgere som trenger LIS1-tjeneste for å få norsk godkjenning, å komme inn i legearbeidsmarkedet i Norge. De fleste utenlandske statsborgerne som nå begynner å arbeide som lege i Norge, får trolig sin utenlandske autorisasjon fra EU/EØS/Norden konvertert til norsk godkjenning uten å gjennomføre LIS1-tjeneste i Norge.

Hvilke årstall er representative for antallet autorisasjoner?

Tallene for 2016 (som ikke er referert foran), 2018 og 2019 som er litt lavere enn tidligere, representerer omtrentlig normalår for antallet autorisasjoner til leger. Det gjenstår å se om tallene for 2019 vil være mer represesentative for årene fremover enn tallene for 2016 og 2018.

Tallene for 2013- 2015 og særlig for 2017 er ekstraordinært høye, av helt spesielle årsaker. For 2013- 2015 skyldes dette endring av tidspunktet for autorisasjon for norskutdannede leger, fra autorisasjon etter gjennomført turnustjeneste til autorisasjon etter cand.med. eksamen. For 2017 skyldes de høye tallene en spesiell ordning med norsk autorisasjon på grunnlag av medisinsk embetseksamen i Polen, uten autorisasjon fra Polen, ettersom dette krever turnustjeneste i Polen. Dette var en ordning som medførte at tallene for Polen for 2017 i realiteten omfattet minst to årskull av norske medisinstudenter med medisinsk embetseksamen fra Polen, og det er usikkert hvorvidt dette vil bli videreført for dem som har påbegynt medisinstudiet i Polen etter at det ble klart at det vil være krav om turnustjeneste i Polen for å oppnå polsk autorisasjon som lege.

Utdanningsland for hhv. "norske" og utenlandske leger

Av dem som er "norskfødte" (SSBs begrep) eller er norske statsborgere (Legeforeningens begrep), to begreper som ligger nærmere det reelle tilskuddet av nye leger i Norge per år, er det vanligvis litt over halvparten som er utdannet i Norge, og litt under halvparten som er utdannet i utlandet. For norske statsborgere med autorisasjon i 2019 er det 54,2 % som er utdannet i Norge og 45,8 % som er utdannet i utlandet, flest i Polen, Ungarn, Danmark, Slovakia, Tsjekkia og Latvia (se tallene foran). Men så kommer det altså et stort antall utenlandske statsborgere i tillegg, og det er trolig bare et mindretall av disse som fortsetter å arbeide i Norge på lengre sikt.

For utenlandske statsborgere er det bare et svært lite antall som er utdannet i Norge (295, eller 1 % av hele legepopulasjonen), men mange andre er utdannet i et annet land enn der de har sitt statsborgerskap. Dette gjelder særlig for leger med statsborgerskap fra Sverige, hvorav mange er utdannet i Polen, Danmark, Romania, Irak, Norge, Russland, Ungarn og Tyskland, i denne rekkefølgen.

Norges helseutgifter i internasjonal sammenligning

I 2012 og 2013 var det en rekke mediaoppslag om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land, hvor Legeforeningen var aktive i å kommentere disse oppslagene. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012:

https://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/an-oecd-analysis-of-health-spending-in-norway_63302bbf-en;jsessionid=hm-kKEynBEwlNOTofc8Vftgj.ip-10-240-5-132

Legeforeningens kommentarer til OECD Health at a Glance 2019 (se lenke helt på toppen av siden) finnes på Legeforeningens nyhetssider:
https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/ferske-oecd-tall-om-norsk-helsevesen/

Sammensetning og utviklingen av helseutgiftene i Norge 2013- 2019:

SSB har 13. mars 2020 publisert ny statistikk for helseutgiftene, sjekk begge disse lenkene for de nyeste tallene for 2019:
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/69-600-per-innbygger-til-helse

Her fremgår det at det fortsatt er under halvparten av helseutgiftene, slik disse er definert, som benyttes til "medisinsk behandling" (eller omtrent halvparten når "rehabilitering" også inkluderes).

For å se utviklingen i de relative helseutgiftene de seneste årene:

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar

Her fremgår det at offentlige helseutgifter som andel av offentlig utgifter har gått ned fra "toppåret" 2015 på 18,0 % til 17,6 % i 2019. Dette utgjør en relativ nedgang på mange milliarder kroner for helsevesenet sammenlignet med øvrige offentlige utgifter. Og det er heller ingen økning i de private helseutgiftene som kompenserer for denne relative nedgangen i offentlige helseutgifter fra 2015 til 2019, ettersom den private andelen av utgifter ligger omtrent uendret på 14,6 % (14,5 % i 2015, men en nedgang fra 15,0 % i 2013).

SSB skrev i november 2017 at Norge brukte fjerde mest av OECD-landene på helse regnet som andel av BNP, etter USA, Sveits og Luxemburg. SSBs opplyser i sin publisering i mai 2020 at det siden da har kommet til ytterligere tre land som bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge, nemlig Frankrike, Sverige og Danmark. Men i tillegg til disse landene som SSB har nevnt her, viser OECD Health at a Glance 2019 (med tall for 2018) at også Tyskland, Japan, Canada, Belgia og Østerrike bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge.

Norge er dermed i løpet av bare et par år falt ned fra fjerdeplass til tolvteplass mht andel av BNP brukt på helse. Dette er i tråd med det som er nevnt foran, at helseutgiftenes andel av offentlige utgifter er redusert, samtidig som private helseutgifter ikke har hatt noen særlig relativ økning.