Organisasjonen

Medlemstall per 9. april 2021

For grafiske fremstillinger, klikk på boksen "Den norske legeforening" nedenfor. 

* 37 630 medlemmer totalt av Den norske legeforening (51,3 % kvinner), herav:

* Ca. 32 852 leger (48,6 % kvinner), herav ca. 27 706 yrkesaktive under 70 år (ca. 27 519 av disse er i Norge) (53,5 % kvinner), herav 15 285 med gyldig spesialistgodkjenning (15 212 av disse er i Norge) (47,3 % kvinner). Les mer under "kjønnsfordeling og prosentandel medlemmer" lenger ned på siden, og om Legeforeningens medlmmer under "Den norske legeforening" ved å klikke på denne boksen nedenfor.
   
* Ca. 4 778 medisinstudenter (69,4 % kvinner), herav ca 3 163 i Norge og ca 1 615 i utlandet (inkl. 106 ved Bjørknes 1+5 år, men bare 14 siden 1. januar 2021, og de fleste av de resterende er trolig nå i utlandet). Les mer under "Medisinstudenter" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* Ca. 10 771 ordinære (+84 assosierte) medlemmer i Ylf, ca. 10 604 (+59 assosierte) i Of og ca. 7 525 (+46 assosierte) i Af. Flest assosierte medlemmer er det i LVS med 130. Totalt sett har yrkesforeningene 437 assosierte medlemmer. Les mer under "Yrkesforeninger" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* NFA (fagmedisinsk forening) er den tredje største av alle Legeforeningens underforeninger (etter Ylf og Of) med 8 133 ordinære og 89 assosierte medlemmer.

* Totalt er det 31 297 ordinære medlemskap i fagmedisinske foreninger, inkl. dobbeltmedlemskap i hhv. forening for hovedspesialitet og for tidligere grenspesialitet, jfr. Dnlfs lover (inntil lovendringene vedtatt på landsstyremøtet  27.5. 2020 er fullt iverksatt), fordelt på 29 401 unike legemedlemmer, mens totalt ca 3 452 legemedlemmer mangler medlemskap i fagmedisinsk forening, men dette er ikke obligatorisk for alle. Les mer under "Fagmedisinske foreninger" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* I tillegg er det totalt 1 930 assosierte medlemskap i fagmedisinske foreninger, flest i Norsk indremedisinsk forening, Norsk cardiologisk Selskap, Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Norsk samfunnsmedisinsk forening (NORSAM), Norsk kirurgisk forening (NKF) og Norsk forening for allmennmedisin (NFA), i denne rekkefølgen.

* Blant Legeforeningens medlemmer er det 2069 unike personer som er "tillitsvalgte", pluss 2222 unike personer med verv i hovedforeningen eller i underforeningene. Dette utgjør totalt ca 4000 unike medlemmer totalt med verv. Ettersom mange av disse har mer enn ett verv, har disse medlemmene tilsammen ca 5000 verv.

Kjønnsfordeling og prosentandel medlemmer mv.:

* Av de 29 317 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 53,1 % kvinner (53,7 % blant medlemmene), 27 509 eller 93,8 % er medlemmer av Legeforeningen ifølge våre egne data (96,2 % for godkjente spesialister) (53,2 % kvinner totalt og 53,7 % blant medlemmene), og 5,3 % er tidligere medlemmer (3,3 % for godkjente spesialister). 92,8 % av mennene og 94,8 % av kvinnene er medlemmer av Legeforeningen.

* Av de yrkesaktive spesialistene under 70 år i Norge er 96,2 % medlemmer av Legeforeningen, og 3,3 % er tidligere medlemmer.

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er utdannet i Norge, er 96,9 % medlemmer av Legeforeningen, men vi har bare registrert adresse i Norge for 28 leger som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, i denne gruppen. Det vil si at vi i vårt legeregister har registrert utdanning i Norge for svært få leger som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen.

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er norske statsborgere, er 97,1 % av dem som er utdannet i Norge, medlemmer av Legeforeningen (54,3 % kvinner), mot 94,1 % av dem som er utdannet i utlandet (53,6 % kvinner).

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er utenlandske statsborgere, er 83,7 % medlemmer av Legeforeningen, klart lavest for borgere fra andre nordiske land med 74,8 % medlemmer, mens medlemsandelen for de øvrige landgruppene er 87- 89 % og 89,7 % for utenlandske statsborgere utdannet i Norge (flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Botswana og USA). Dersom det finnes mange flere leger som er utenlandske statsborgere som jobber i Norge enn dem vi har norsk adresse for, vil den oppgitte andelen medlemmer selvsagt være lavere.

* Inkludert pensjonistene er det 32 650 eller 93,9 % medlemmer av Legeforeningen av alle de 34 789 legene som står med adresse i Norge i vårt legeregister (96,0 % blant spesialistene), 5,2 % er tidligere medlemmer (3,5 % blant spesialistene) og 48,3 % er kvinner (48,8 % blant medlemmene og 42,0 % blant spesialistene). Dette er en vesentlig lavere kvinneandel enn for de yrkesaktive legene, ettersom bare 22,4 % av pensjonistene er kvinner. Inkludert pensjonistene er 93,1 % av mennene og 94,7 % av kvinnene medlemmer av Legeforeningen.

* For å sammenligne våre medlemstall med SSBs tall for leger i Norge totalt, kan vi se på de 26 781 antatt yrkesaktive legemedlemmene under 67 år som ikke er alderspensjonister og som har adresse i Norge (av totalt 28 488 leger i denne gruppen) i Legeforeningens legeregister per 15.3.2021. De nyeste tallene for SSBs årsstatistikk for leger, publisert 11.3.2021 med tall for 4. kvartal 2020, viser 28 736 sysselsatte i Norge i alderen 15- 66 år (13 937 uten og 14 793 med spesialitet). Dermed er 93,2 % av disse legene medlemmer. Det er imidlertid usikkert hvorvidt SSBs tall er avgrenset til leger som har jobbet i Norge gjennom hele året, eller om dette også kan inkludere enkelte kortvarige vikariater.

Til sammenligning var medlemstallene per 20. april 2020:

* 36 752 medlemmer totalt, herav:
* 31 947 leger, herav 27 116 yrkesaktive under 70 år (herav 26 955 i Norge), herav 14 953 godkjente spesialister (96,3 % medlemmer av dem som har adresse i Norge i Legeforeningens legeregister)
* 4 805 medisinstudenter 
* 94,1 % medlemmer, av alle yrkesaktive leger under 70 år med adresse i Norge i Legeforeningens legeregister

Totalt sett var det i 2019:

* Innmeldt 1 834 nye medlemmer i Legeforeningen (herav 615 leger og 1 219 medisinstudenter) (som fortsatt stod som medlem per 10.2.2020), inkl. reinnmeldinger (se de siste kulepunktet nedenfor, men det er også en del reinnmeldinger av leger og studenter som er blitt utmeldt før 31.12.2018)
* 162 avdøde medlemmer (pluss ni ikke-medlemmer), herav 36 medlemmer (pluss to ikke-medlemmer) under 70 år. 
* 978 utmeldinger med virkningsdato 31.12.2018- 30.12.2019 (hvorav godt over halvparten i januar/februar 2019 pga manglende kontingentbetaling i 2018), herav 571 leger og 407 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 978 utmeldte, ble 134 leger og 114 medisinstudenter reinnmeldt i løpet av 2019 eller før 6.2.2020, mens altså 437 leger og 293 medisinstudenter fortsatt stod som utmeldte per 1. januar 2020.

Totalt sett var det i 2020:

* Innmeldt minst 1 596 nye medlemmer i Legeforeningen (herav minst 593 leger og minst 1 003 medisinstudenter) som fortsatt stod som medlemmer per 1.2. 2021, inkl. reinnmeldinger (se det siste kulepunktet nedenfor, men det er også en del reinnmeldinger av leger og studenter som er blitt utmeldt før 31.12.2019).
* 173 avdøde medlemmer (pluss 11 ikke-medlemmer) så langt registrert per dags dato, herav 37 medlemmer (pluss ett ikke-medlem) under 70 år.
* 810 utmeldinger med virkningsdato 31.12.2019- 30.12.2020 (over halvparten av disse ble utmeldt 18.2.2020 med virkningsdato 31.12.2019 som følge av manglende kontingentbetaling i 2019), herav 528 leger og 282 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 810 utmeldte er 100 leger og 33 medisinstudenter blitt reinnmeldt per 1.2. 2021, mens altså 428 leger og 249 medisinstudenter fortsatt står som utmeldte.

Totalt sett er det så langt i 2021:

* Innmeldt minst 364 nye medlemmer i Legeforeningen, herav minst 165 leger og 199 medisinstudenter, inkl. reinnmeldinger.
* 37 avdøde medlemmer (pluss ett ikke-medlem), herav 10 medlemmer under 70 år.
* 407 utmeldinger med virkningsdato f.om. 31.12.2020 (de fleste av disse som følge av manglende kontingenbetaling i 2020), herav 270 leger og 137 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 407 utmeldte er 24 leger og åtte medisinstudenter allerede blitt reinnmeldt per 22.3. 2021, mens altså 246 leger og 129 medisinstudenter fortsatt står som utmeldte.

I 1985 var 10 134 leger medlemmer av Legeforeningen. Vi har mer enn en tredobling av antallet legemedlemmer fra 1985 til 2018, mens det totale medlemstallet er mer enn 3,7 ganger høyere i 2021 enn i 1985. Medlemstallet totalt er mer enn fire ganger høyere enn i 1982, mer enn ti ganger høyere enn i 1955, og mer enn førti ganger høyere enn i 1900.

Mer detaljert statistikk om Legeforeningens medlemmer.

Historisk medlemstall for Leger og studenter.

Du finner svært mye statistikk om arbeidsmarkedet for leger i rapporten "Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten" fra Helsedirektoratet, som nå i desember 2020 kom i ny utgave, klikk "Spesialister" på hovedsiden for legestatistikken og deretter på boksen "Helsedirektoratets rapport", eller bruk denne direktelenken og velg utgaven for 2020:

www.helsedirektoratet.no/rapporter/leger-i-kommune-og-spesialisthelsetjenesten/

Her finner du Helsedirektoratets statistikk for autorisert helsepersonell, løpende oppdatert for 2013- 2020

Her er det imildertid kun tallene tom. 2019 som er oppdaterte. Tallene for 2020 på denne lenken fra Helsedirektoratet omfatter foreløpig kun noen meget få autorisasjoner, se derfor heller Legeforeningens tall som nå er oppdatert per februar 2021 og som nå trolig er komplette for 2020, lenger ned på denne siden! Tallene for 2020 viser 1 612 autorisasjoner til leger, mot 1 603 autorisasjoner i 2019 i Legeforeningens tall (1 621 ifølge Helsedirektoratet). Legeforeningen presenterer nedenfor tallene for autorisasjoner til leger per år langt mer detaljert enn hva Helsedirektoratet gjør.

Ifølge SSBs sysselsettingsstatistikk er det 3 669 leger som arbeider utenfor helse- og sosialsektoren, og 2 269 leger som er yngre enn 68 år og som ikke er i jobb. Dette er høyere tall enn hva vi legger til grunn basert på Legeforeningens medlemsregister. Begge grupper vil bli regnet som yrkesaktive leger i Legeforeningens statistikk. Tallet på leger som arbeider utenfor helse- og sosialsektoren omfatter trolig i stor grad statsansatte leger, hvorav en høy andel er universitetsansatte, samt enkelte privatansatte leger utenom sykehus, f.eks. i bedriftshelsetjenesten. Det at man arbeidet utenfor helse- og sosialsektoren betyr dermed ikke at man ikke arbeider som lege. Se nærmere kommentarer omkring dette lenger ned på denne siden.

Vi må anta at andelen medlemmer er lavere i disse to gruppene enn blant det store flertallet av leger som arbeider innenfor helsesektoren. Dermed kan andelen medlemmer av Legeforeningen være høyere enn angitt under "Medlemstall (leger og studenter)", dersom disse to gruppene holdes utenfor. Men vi har ikke noe datagrunnlag for å kunne beregne andelen medlemmer på dette grunnlaget.

Vi vil også anta at det blant de 2 269 legene som ikke er i jobb, som i vil bli regnet som yrkesaktive leger i Legeforeningens statistikk, er en høy andel som ennå ikke har gjennomført LIS1-tjeneste, som er første trinn i spesialistutdanningen for leger. Disse tallene fra SSB gjelder for 2019 og er de sist publiserte tallene vi har funnet. Tallene er tilgjengelige på SSBs nettsider med fordelingen på fylker som gjaldt i 2019 (hvor Trøndelag er ett samlet fylke). Tallene viser at det i den første gruppen 1 155 i Oslo og 517 i Akershus, mens det i den andre gruppen er 570 i Oslo og 305 i Akershus, av hhv de 3 669 legene som arbeider utenfor helse- og sosialsektoren på landsbasis, og de 2 269 legene som er 67 år og yngre som ikke er i jobb på landsbasis.  

Kilde: Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk: https://www.ssb.no/statbank/list/regsys

SSB skriver 23. mars 2020:

"I Norge har vi 6,1 leger per 1000 innbyggere. Ser vi kun på de som jobber innenfor helse- og sosialtjenesten, er tilsvarende tall 4,9. Det er fylkene med universitetssykehus som generelt har best legedekning. Flest leger finner vi dermed i Oslo, med 10,7 leger per 1 000 innbyggere. I Oslo er det mange store arbeidsplasser for leger, både i og utenfor helsetjenestene."

Her må vi kommentere at tallet 6,1 leger inkluderer pensjonister som bare i liten grad er sysselsatte. Og når tallet for Oslo er så høyt som 10,7, henger dette selvsagt sammen med det store antallet leger ved Oslo universitetssykehus (OUS), i tillegg til en del statsansatte leger, både ved Universitetet i Oslo og i statsforvaltningen. Vi må her i tillegg huske at OUS fungerer som regionssykehus for over halvparten av landets befolkning. Det kan derfor være misvisende å se det totale antallet leger i Oslo i forhold til bare innbyggertallet i Oslo. Ved regionale sammenligninger er det ikke så mange flere leger per innbygger i Helse Sør-Øst enn i de andre helseregionene.

SSB oppgir i denne artikkelen at over 3 600 leger arbeider utenfor helsetjenestene (eller 3 669 som er tallet nevnt foran). På åpningssiden for legestatistikken ifølge Legeforeningens tall kan dette kanskje tolkes slik at dette tilsvarer at omkring halvparten av disse legene arbeider i staten, og omtrent 2/3 av disse er universitetsansatte. Legeforeningens tall inkluderer imidlertid her også registrerte bistillinger. Vi skal være klar over at det å arbeide utenfor helsetjenestene ikke betyr at man ikke arbeider som lege, som også SSB påpeker. I tillegg til de universitetsansatte er det også mange leger som arbeider som leger utenfor helsetjenestene, f.eks. bedriftsleger som trolig ikke er inkludert i "helsetjenestene" i SSBs tall.

SSB publiserte 8. november 2019 denne artikkelen, med tall fra OECD Health at a Glance 2019:
 
Høy legedekning i Norge - artikkel hos SSB.no

Merk at SSB bruker ordet "praktiserende" leger. Betydningen er trolig leger som er yrkesaktive og som arbeider innenfor helsesektoren, slik SSB har definert dette. Reelt sett er det flere som er "praktiserende" leger etter Legeforeningens syn enn hva SSB legger til grunn, blant annet leger i bedriftshelsetjenesten, leger i vitenskapelige stillinger og leger i samfunnsmedisinske stillinger.

Antallet leger i Norge ifølge SSB
per 31. desember 2018 tilsvarte:

178,9 innbyggere per sysselsatte lege, eller 5,6 sysselsatte leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene.

OECD har oppgitt, på grunnlag av SSBs rapportering:

4,7 "praktiserende" leger per 1 000 innbyggere i Norge for 2017, mot 3,5 i gjennomsnitt for OECD-landene. I disse tallene er leger utenfor "helsesektoren" ikke medregnet.

Andre land:

Bare Østerrike har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2019. Mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge, blant annet Litauen, Hellas, Portugal og Russland, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert.

Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):

Tyskland (16,4 %)
Danmark (14,3 %)

ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt av OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88).

Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Ny utgave av tilsvarende statistikkfolder vil bli utarbeidet i løpet av 2021.

Import av leger fra andre land til Norge:

Men den høye legedekningen i Norge skyldes ikke at Norge selv utdanner mange leger. OECD Health at a Glance 2019 viser nok en gang at Norge med 11,1 ligger klart under OECD-gjennomsnittet på 13,1 leger utdannet per år per 100.000 innbyggere.

Forklaringen på at Norge likevel ligger i verdenstoppen med hensyn til antallet yrkesaktive leger per innbygger, er at en svært høy andel av legene i Norge er utdannet i utlandet, faktisk så mye som 43,7 % av de yrkesaktive legene i Norge, ifølge Legeforeningens egen statistikk per juli 2020. Av dette utgjøres 16,4 %-poeng av utenlandske statsborgere og 27,4 %-poeng av norske statsborgere, altså til sammen 43,8 %, av alle yrkesaktive leger i Norge.  Se de to Europakartene på åpningssiden for legestatistikken for å se hvilke utdanningsland som disse legene er fordelt på.

Dette er helt i tråd med at SSB opplyser at det er flere norskfødte enn utenlandskfødte av legene som er utdannet utenlands. 17,4 % av alle yrkesaktive leger i Norge er utenlandske statsborgere, dette utgjøres av 16,4 % som er utdannet i utlandet og 1,0 % som er utdannet i Norge, av alle yrkesaktive leger under 70 år i Norge, ifølge Legeforeningens statistikk per juli 2020.

Tall for 2017

Helsedirektoratet oppgir for 2017 totalt 2 381 autorisasjoner for leger som reelt sett trolig er det høyeste antallet noensinne på ett år, når vi ser bort fra tallene 2013 (som er ekstraordinært høyt fordi dette inneholder mer enn ett årskull av norskutdannede leger som følge av omlegging av tidspunktet for autorisasjon fra tidspunktet for fullført turnustjeneste til tidspunktet for cand.med. eksamen). Men tallene for 2017 er også ekstraordinært høye av en annen grunn, ettersom tallene inneholder mer enn ett årskull av norske leger med medisinsk embetseksamenn fra Polen. Mer om dette nedenfor, under overskriften "Hvilke årstall er representative for antallet autorisasjoner?".

Av de autoriserte i 2017 er 701 utdannet i Norge (som er mer enn antallet som normalt utdannes i Norge på ett år), 333 fra Norden, 1 050 fra EU/EØS utenom Norden og 297 fra land utenfor EØS.

Samtidig skriver SSB: "I 2017 var tilfanget av leger som ikke var sysselsatt året før, på i underkant av 2 100 personer. Hele syv av ti hadde sin medisinske grunnutdanning fra annet land enn Norge, mens tre av ti kom fra norske universiteter."

Men disse tallene som SSB refererer til, gjelder altså for ca 87- 88 % av alle 2 381 autorisasjoner i 2017 ifølge Helsedirektoratet, og omtrent halvparten av disse autorisasjonene gjelder utenlandsfødte eller utenlandske statsborgere, hvorav bare en mindre andel vil tilhøre gruppen av yrkesaktive leger i Norge over tid.  I disse tallene har antallet autorisasjoner av leger fra EU/EØS utenom Norden gjennomgående vært høyere enn antallet leger med autorisasjon fra Norge hvert eneste år etter 2015. I tillegg kommer et betydelig antall leger fra Norden, og et betydelig antall leger fra land utenfor EU/EØS.

Tall for 2018

Helsedirektoratet oppgir for 2018 totalt 1 784 autorisasjoner for leger, herav 550 utdannet i Norge, 338 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EØS.

I 2018 var det ifølge Legeforeningens tall 1 783 autorisasjoner til leger totalt sett, hvorav 550 fra Norge, 337 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EU/EØS. Disse tallene er hentet fra Helsedirektoratet og gjelder alltid for utdanningsland. Legeforeningens tall viser at 1 081- 1 166 eller 60,9- 65,7 % av disse var norske statsborgere, hvorav inntil 526 utdannet i Norge, 295 i Polen, 76 i Ungarn, 73 i Danmark, 69 i Slovakia, 41 i Tsjekkia og 21 i Latvia. Av de utenlandske statsborgerne var det minst 162 utdannet i Danmark, 63 i Sverige, 44 i Polen, 34 i Romania, 26 i Tyskland, 24 i Russland, 15 i Serbia, 21 i Ungarn, 17 i Norge, 15 i Serbia, 10 i Tsjekkia, 10 i Kroatia, 9 i Østerrike og 9 i Slovakia.

Tall for 2019

Helsedirektoratet oppgir for 2019 totalt 1 621 autorisasjoner for leger, herav 556 utdannet i Norge, 335 fra Norden, 693 fra EU/EØS utenom Norden og bare 37 fra land utenfor EU/EØS.

I 2019 var antallet autorisasjoner til leger totalt sett redusert til 1 603 ifølge Legeforeningens tall, det laveste antallet siden 2010 (dog bare litt lavere enn i 2011, 2012 og 2016). Dette skyldes en fortsatt kraftig reduksjon i antallet utenlandske statsborgere siden 2017, til bare omkring 34,8 % av autorisasjonene i 2019 mot 34,7 % i 2018, altså veldig like andeler. Det er derfor både i 2018 og i 2019 en høyere andel norske statsborgere enn tidligere, med 1 045 av autorisasjonene i 2019, mot 1 159 av autorisasjonene i 2018. Av disse 1045 i 2019 hadde 530 eksamen fra Norge, 203 fra Polen, 79 fra Ungarn, 73 fra Danmark, 66 fra Slovakia, 39 fra Tsjekkia og 22 fra Latvia. Antallet tidligere og nåværende medlemmer av Legeforeningen omtrent likt med antallet norske statsborgere fra hvert av disse landene, med litt variasjon mellom landene. 90,6- 91,5 % av de 1 053 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 er norske statsborgere. Blant de 551 med autorisasjon i 2019 som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, er nesten samtlige utenlandske statsborgere, flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Litauen, Polen og Island, i denne rekkefølgen. Blant de 99 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 som ikke er norske statsborgere, er det flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Nederland og Island, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på statsborgerskap. Blant disse 99 er det flest fra Danmark, Ungarn, Polen, Tyskland, Sverige, Tsjekkia og Nederland, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på utdanningsland.

Av alle de 1 603 legene med norsk autorisasjon i 2019 ifølge Legeforeningens tall er det minst 33 %, eller 541 (Helsedirektoratet opplyser 556) med eksamen fra Norge (hvorav 530 norske statsborgere), 260 fra Polen (hvorav 203 norske og 21 polske), 208 fra Danmark (hvorav 117 danske (inkl 2 fra Færøyene), 13 svenske og 73 norske), 111 fra Ungarn (hvorav 79 norske), 90 fra Sverige (hvorav 87 svenske og bare 1 norsk), 77 fra Slovakia (hvorav 66 norske), 48 fra Tsjekkia (hvorav 39 norske), 37 fra Romania (hvorav 9 norske), 31 fra Tyskland (hvorav 25 tyske og bare 2 norske), 31 fra Lativa (hvorav 22 norske, 4 svenske og 2 latviske) og 24 fra Litauen (hvorav bare 1 norsk).

Samlet sett er det 315 fra Norden utenom Norge, 80 fra EU-land utenom Norden før 1.5.2004, 612 fra de totalt 13 nye EU-landene fra 1.5.2004 inkludert 57 fra de tre nyeste EU-landene Romania, Bulgaria og Kroatia), 4 fra Sveits og 31 fra øvrige land i verden, men det kan være noen få til blant de 19 som står uten registrert utdanningsland (blant disse er det 8 med statsborgerskap fra Sverige og 7 med statsborgerskap fra Norge). Andelen norske statsborgere varierer betydelig mellom disse forskjellige utdanningslandene. Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon om dette!

Tall for 2020

Vi har allerede nå tilnærmet fullstendige tall for 2020 som viser totalt 1 612 autorisasjoner, fordelt på statsborgerskap:

Norge 1066, Norden utenom Norge 307, EU-land ellers før 1.5.2004: 117, totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004 og senere: 73, land utenfor EU/EØS: 49.

Fordelt på utdanningsland:

Norge eller ukjent 640, Norden utenom Norge 272, EU-land ellers før 1.5.2004: 97, totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004 og senere: 580, Land utenfor EU/EØS: 23.

Vi vet at de aller fleste av de utenlandske statsborgerne er utdannet i samme land som de har sitt statsborgerskap fra, med visse unntak, spesielt for statsborgere fra Sverige.

Merk at tallene for fordeling på statsborgerskap avviker betydelig  fra tallene for fordeling på utdanningsland, spesielt for norske statsborgere. En svært høy andel av legene som har statsborgerskap fra Norge, er utdannet i utlandet.  Denne andelen er særlig høy i gruppen av de totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004, hvorav 423 er norske statsborgere, bare 156 med utdanning fra disse 13 landene har statsborgerskap fra andre land enn Norge blant autorisasjonene i 2020, hvorav 65 har både utdanning og statsborgerskap fra disse 13 landene. Det er også mange norske statsborgere i tallene for leger som er utdannet i Norden, særlig i Danmark. Disse poengene er stort sett også sanne for de foregående årene også.

For de 1056 norske statsborgerne, er fordelingen på utdanningsland slik: Norge 537, Norden utenom Norge 79 (som samtlige er fra Danmark!), EU-land før 1.5. 2004 totalt 16 (hvorav 4 fra Spania, 3 fra hvert landene Irland, Tyskland og Nederland, samt 1 fra hvert av 3 øvrige land), de totalt 13 nye EU-landene siden 1.5. 2004 totalt 423, hvorav Polen 214, Ungarn 75, Slovakia 62, Tsjekkia 36, Lativa 24, Romania 6 og 2 fra hvert av landene Kroatia, Lituaen og Bulgaria.

Bare én norsk statsborger med autorisasjon i 2020 er registrert med utdanningsland utenfor EU/EØS/Sveits. I 2019 gjaldt dette for to norske statsborgere. Lenger bakover i tid har vi blant norske statsborgere med utdanning fra land utenfor EU/EØS, før 2010 gjaldt dette flest fra Sveits (som har en spesialavtale med EU/EØS, men dette gjelder kun for én norsk statsborger siden 2010). Siden 2010 er det i denne gruppen flest norske statsborgere med eksamen fra  Australia, Russland, Pakistan, Ukraina, Irak, Serbia og Afghanistan.

Vi må her anta at det i tallene for autorisasjon i 2020 er et etterslep i registreringen av eksamen fra Norge så langt i 2020, slik at enkelte med eksamen i 2020 vil bli registrert med autorisasjon i 2021. På årsbasis skal det være nærmere 600 som er utdannet i Norge, de aller fleste norske statsborgere.

For tallene for 2020 virker det som om den langsomt synkende tendensen i antallet nye leger som er utenlandske statsborgere, fortsetter, mens antallet norske statsborgere utdannet i utlandet er svært høyt så langt i 2020, noe som stemmer godt med at det er en langsomt synkende tendens i antallet nordmenn som studerer medisin i utlandet. Vi kan anta at nedgangen i antallet nye leger som er utenlandske statsborgere, har sammenheng med at mangel på LIS1-stillinger gjør det stadig vanskeligere for utenlandske statsborgere som trenger LIS1-tjeneste for å få norsk godkjenning, å komme inn i legearbeidsmarkedet i Norge. De fleste utenlandske statsborgerne som nå begynner å arbeide som lege i Norge, får trolig sin utenlandske autorisasjon fra EU/EØS/Norden konvertert til norsk godkjenning uten å gjennomføre LIS1-tjeneste i Norge (dette gjelder særlig for godkjente spesialister), eller de arbeider med norsk lisens som lege, uten norsk autorisasjon.

Hvilke årstall er representative for antallet autorisasjoner?

Tallene for 2018- 2020 er litt lavere enn tidligere, men kan representere en "ny normal" for antallet autorisasjoner til leger, som ligger på et litt lavere nivå enn tallene for tidligere år, hovedsakelig som følge av færre utenlandske statsborgere enn i 2013- 2017. 

Tallene for 2013- 2015 og særlig for 2017 er ekstraordinært høye, av helt spesielle årsaker. For 2013- 2015 skyldes dette endring av tidspunktet for autorisasjon for norskutdannede leger, fra autorisasjon etter gjennomført turnustjeneste til autorisasjon etter cand.med. eksamen. For 2017 skyldes de høye tallene en spesiell ordning med norsk autorisasjon på grunnlag av medisinsk embetseksamen i Polen, uten autorisasjon fra Polen, ettersom dette krever turnustjeneste i Polen. Dette var en ordning som medførte at tallene for Polen for 2017 i realiteten omfattet minst to årskull av norske medisinstudenter med medisinsk embetseksamen fra Polen, og det er usikkert hvorvidt dette vil bli videreført for dem som har påbegynt medisinstudiet i Polen etter at det ble klart at det vil være krav om turnustjeneste i Polen for å oppnå polsk autorisasjon som lege.

Utdanningsland for hhv. "norske" og utenlandske leger

Av dem som er "norskfødte" (SSBs begrep) eller er norske statsborgere (Legeforeningens begrep), to begreper som ligger nærmere det reelle tilskuddet av nye leger i Norge per år, er det vanligvis litt over halvparten som er utdannet i Norge, og litt under halvparten som er utdannet i utlandet. For norske statsborgere med autorisasjon i 2019 er det 54,2 % som er utdannet i Norge og 45,8 % som er utdannet i utlandet, flest i Polen, Ungarn, Danmark, Slovakia, Tsjekkia og Latvia (se tallene foran). Men så kommer det altså et stort antall utenlandske statsborgere i tillegg, og det er trolig bare et mindretall av disse som fortsetter å arbeide i Norge på lengre sikt.

For utenlandske statsborgere er det bare et svært lite antall som er utdannet i Norge (295, eller 1 % av hele legepopulasjonen), men mange andre er utdannet i et annet land enn der de har sitt statsborgerskap. Dette gjelder særlig for leger med statsborgerskap fra Sverige, hvorav mange er utdannet i Polen, Danmark, Romania, Irak, Norge, Russland, Ungarn og Tyskland, i denne rekkefølgen.

Norges helseutgifter i internasjonal sammenligning

I 2012 og 2013 var det en rekke mediaoppslag om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land, hvor Legeforeningen var aktive i å kommentere disse oppslagene. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012:

https://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/an-oecd-analysis-of-health-spending-in-norway_63302bbf-en;jsessionid=hm-kKEynBEwlNOTofc8Vftgj.ip-10-240-5-132

Legeforeningens kommentarer til OECD Health at a Glance 2019 (se lenke helt på toppen av siden) finnes på Legeforeningens nyhetssider:
https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/ferske-oecd-tall-om-norsk-helsevesen/

Sammensetning og utviklingen av helseutgiftene i Norge 2013- 2019:

SSB har 13. mars 2020 publisert ny statistikk for helseutgiftene, sjekk begge disse lenkene for de nyeste tallene for 2019:
https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/69-600-per-innbygger-til-helse

Her fremgår det at det fortsatt er under halvparten av helseutgiftene, slik disse er definert, som benyttes til "medisinsk behandling" (eller omtrent halvparten når "rehabilitering" også inkluderes).

For å se utviklingen i de relative helseutgiftene de seneste årene:

https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar

Her fremgår det at offentlige helseutgifter som andel av offentlig utgifter har gått ned fra "toppåret" 2015 på 18,0 % til 17,6 % i 2019. Dette utgjør en relativ nedgang på mange milliarder kroner for helsevesenet sammenlignet med øvrige offentlige utgifter. Og det er heller ingen økning i de private helseutgiftene som kompenserer for denne relative nedgangen i offentlige helseutgifter fra 2015 til 2019, ettersom den private andelen av utgifter ligger omtrent uendret på 14,6 % (14,5 % i 2015, men en nedgang fra 15,0 % i 2013).

SSB skrev i november 2017 at Norge brukte fjerde mest av OECD-landene på helse regnet som andel av BNP, etter USA, Sveits og Luxembourg. SSBs opplyser i sin publisering i mai 2020 at det siden da har kommet til ytterligere tre land som bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge, nemlig Frankrike, Sverige og Danmark. Men i tillegg til disse landene som SSB har nevnt her, viser OECD Health at a Glance 2019 (med tall for 2018) at også Tyskland, Japan, Canada, Belgia og Østerrike bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge.

Norge er dermed i løpet av bare et par år falt ned fra fjerdeplass til tolvteplass mht andel av BNP brukt på helse. Dette er i tråd med det som er nevnt foran, at helseutgiftenes andel av offentlige utgifter er redusert, samtidig som private helseutgifter ikke har hatt noen særlig relativ økning. Ettersom det for øvrige land er en sterk korrelasjon mellom BNP per innbygger og helseutgiftenes andel av BNP (Engelelastisitet større enn 1 som betyr at helse er et "luksusgode" i økonomisk-teoretisk forstand), er Norges helseutgifter lavere enn hva man kunne forvente av et land som ligger helt i verdenstoppen mht BNP per innbygger.