Organisasjonen

Medlemstall per 18. mai 2022

Antallet kvinner som er medlemmer av Legeforeningen, har i februar 2022 passert 20 000.

For grafiske fremstillinger og flere detaljer, klikk på boksen "Den norske legeforening" nedenfor. For medlemskap i underforeninger av Legeforeningen, klikk på de aktuelle boksene nedenfor.

* 38 776 medlemmer totalt av Den norske legeforening (ca. 20 180 kvinner = 52,0 %), herav:

* Ca. 33 836 leger (49,3 % kvinner), herav ca. 28 329 yrkesaktive under 70 år (28 179 av disse er i Norge, av totalt 30 086 yrkesaktive leger i Norge) (93,7 % medlemmer, 54,0 % kvinner totalt blant yrkesaktive leger i Norge og 54,6 % kvinner blant de yrkesaktive legemedlemmene i Norge, 92,5 % medlemmer blant menn og 94,6 % medlemmer blant kvinner), herav ca. 15 701 yrkesaktive medlemmer med gyldig spesialistgodkjenning (ca. 15 629 av disse er i Norge, av totalt ca 16 265 yrkesaktive spesialister i Norge) (96,1 % medlemmer og 48,5 % kvinner blant medlemmene i Norge (48,1 % kvinner blant alle), blant spesialistene). Les mer under "kjønnsfordeling og prosentandel medlemmer" lenger ned på siden, og om Legeforeningens medlemmer under "Den norske legeforening" ved å klikke på denne boksen nedenfor.
   
* Ca. 4 940 medisinstudenter (inkludert ca 246 innmeldte så langt i 2022, herav ca 121 i Norge og 125 i utlandet inkl. 20 ved Bjørknes) (70,6 % kvinner, 71,7 % kvinner i Norge og 68,3 % kvinner i utlandet, 72,4 % kvinner for innmeldinger siden 1.1.2022 av medisinstudenter totalt i Norge og utlandet), herav ca 3 345 i Norge og ca 1 595 i utlandet (inkl. 161 ved Bjørknes 1+5 år, men bare 80 av disse er innmeldt siden 1. juli 2021, herav bare 20 siden 1. januar 2022, og de fleste av de resterende er trolig nå i utlandet). Les mer under "Medisinstudenter" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* 11 973 (+77 assosierte) i Of, 10 029 ordinære (+141 assosierte) medlemmer i Ylf, og 7 785 (+56 assosierte) i Af. Dernest er det 1 695 medlemmer i PSL (+41 assosierte), 1 200 i LSA (+38 assosierte), 706 i LVS (+158 assosierte) og 452 i Namf (+51 assosierte). Flest assosierte medlemmer er det altså i LVS med 158. Totalt sett har yrkesforeningene 562 assosierte medlemmer. Les mer under "Yrkesforeninger" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* NFA (fagmedisinsk forening) er den tredje største av alle Legeforeningens underforeninger (etter Of og Ylf) og den desidert største fagmedisinske foreningen med 8 247 ordinære og 88 assosierte medlemmer. Av de fagmedisinske foreningene følger dernest Norsk Indremedisinsk forening med 3 415 ordinære medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 463, Norsk anestesiologisk forening med 1 604, Norsk kirurgisk forening med 1 527, Norsk radiologisk forening med 1 387 og Norsk gynekologisk forening med 1 244 ordinære medlemmer.

* Totalt er det 33 511 (46,3 % kvinner) ordinære medlemskap i fagmedisinske foreninger, inkl. dobbeltmedlemskap i hhv. forening for hovedspesialitet og for tidligere grenspesialitet, jfr. Dnlfs lover, fordelt på ca. 30 110 unike legemedlemmer (47,9 % kvinner, men 53,0 % kvinner blant yrkesaktive), mens totalt ca. 3 300 yrkesaktive legemedlemmer mangler medlemskap i fagmedisinsk forening (62,9 % kvinner), herav ca 2 840 yrkesakive medlemmer av Ylf (64,8 % kvinner), men medlemskap i fagmedisisink forening er ikke obligatorisk for alle. Les mer under "Fagmedisinske foreninger" ved å klikke på denne boksen nedenfor.

* I tillegg er det totalt 2 216 assosierte medlemskap i fagmedisinske foreninger, flest i Norsk indremedisinsk forening, Norsk cardiologisk Selskap, Norsk kirurgisk forening (NKF), Norsk samfunnsmedisinsk forening (NORSAM),  Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin og Norsk forening for allmennmedisin (NFA), i denne rekkefølgen.

* Blant Legeforeningens medlemmer er det 2 069 unike personer som er "tillitsvalgte" (etter hovedavtaler mv.), pluss 2 222 unike personer med verv i hovedforeningen eller i underforeningene og diverse råd og utvalg mv. Dette utgjør totalt ca 3 500 unike medlemmer totalt med verv. Ettersom mange av disse har mer enn ett verv, har disse medlemmene tilsammen ca 5000 verv.

Kjønnsfordeling og prosentandel medlemmer mv.:

* Av de ca. 30 084 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 54,0 % kvinner (54,5 % blant medlemmene), 28 171 eller 93,7 % medlemmer av Legeforeningen ifølge våre egne data (96,1 % for godkjente spesialister, 3,3 % tidligere medlemmer blant disse) (54,0 % kvinner totalt og 54,5 % blant medlemmene), og 5,6 % er tidligere medlemmer (3,3 % for godkjente spesialister). 92,5 % av mennene og 94,6 % av kvinnene er medlemmer av Legeforeningen, blant yrkesaktive leger under 70 år i Norge.

* Av de ca 16 395 yrkesaktive spesialistene under 70 år i Norge er 96,1 % medlemmer av Legeforeningen, 48,1 % kvinner (48,5 % blant medlemmer), og 3,4 % er tidligere medlemmer, 95,3 % blant menn og 97,1 % blant kvinner.

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er utdannet i Norge (55,8 % kvinner blant medlemmene, 55,4 % kvinner blant alle), er 96,8 % medlemmer av Legeforeningen (96,0 % blant menn og 97,5 % blant kvinner), men det er bare 24 leger som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen som står registrert med både utdanning fra Norge og adresse i Norge. Det vil si at vi i vårt legeregister har registrert utdanning i Norge for svært få leger som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, eller omvendt: svært få leger som er utdannet i Norge, har aldri vært medlemmer av Legeforeningen.

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er norske statsborgere, er 97,0 % av dem som er utdannet i Norge, medlemmer av Legeforeningen (55,4 % kvinner), mot 94,1 % av dem som er utdannet i utlandet (54,4 % kvinner).

* Blant dem som er utdannet i Norge, er prosentandelen medlemmer høyeste blant dem som er utdannet i Trondheim med 97,9 %, fulgt av Tromsø med 97,7 %, Bergen med 97,4 % og lavest for Oslo med 96,5 %, blant yrkesaktive legene under 70 år i Norge.

* Av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er utenlandske statsborgere, er 83,2 % medlemmer av Legeforeningen, klart lavest for dem som har utdannelse fra andre nordiske land med 70,6 % medlemmer, mens medlemsandelen for de øvrige landgruppene utenom Norden samlet sett er 86,9 % og 90,4 % for de 282 utenlandske statsborgere utdannet i Norge (i den sistnevnte gruppen er det 97 fra Sverige, 26 fra Danmark, 21 fra Tyskland, 15 fra Botswana (sistnevnte utdannet i Bergen 2005- 2013 og Tromsø i 2003- 2016) og 14 fra USA).

* Dersom det finnes mange flere leger som er utenlandske statsborgere som jobber i Norge enn dem vi har norsk adresse for, vil den oppgitte andelen medlemmer selvsagt være lavere.

* Inkludert pensjonistene er det ca. 33 602 eller 93,7 % medlemmer av Legeforeningen av alle de ca. 35 880 legene som står med adresse i Norge i vårt legeregister (95,9 % blant spesialistene), 5,5 % er tidligere medlemmer (3,6 % blant spesialistene) og 49,0 % er kvinner (49,5 % blant medlemmene og 43,1 % blant spesialistene, 43,6 % blant spesialister som er medlemmer). Dette er en vesentlig lavere kvinneandel enn for de yrkesaktive legene, ettersom bare 23,1 % av pensjonistene er kvinner (23,0 % blant medlemmene). Inkludert pensjonistene er 92,8 % av mennene og 94,5 % av kvinnene medlemmer av Legeforeningen.

* Andelen medlemmer er høyest blant leger under 50 år (med 94,3 % medlemmer og 5,3 % tidligere medlemmer, 58,9 % kvinner) og litt lavere blant leger som er 50 år og eldre (med 92,7 % medlemmer og 5,8 % tidligere medlemmer, 35,2 % kvinner), blant leger med adresse i Norge. Dette til tross for at andelen medlemmer er høyere blant spesialister enn blant ikke-spesialister, og andelen spesialister er selvsagt langt lavere blant leger under 50 år enn over 50 år. Vi vet ikke helt sikkert hvorfor, men antar at dette i størst grad kan forklares med at andelen utenlandske statsborgere er høyere
blant leger som er 50 år og eldre (hele 23,9 % blant yrkesaktive), enn blant leger under 50 år (15,6 %). Det kan også tenkes at det blant leger 50 år og eldre er relativt flere som fortsatt står registrert med adresse i Norge, men som reelt sett ikke lenger jobber i Norge, enn blant leger under 50 år, ettersom andelen utenlandske borgere er såpass mye høyere blant leger som er over 50 år. Samtidig kan det også godt tenkes at vi har litt for få leger med adresse i Norge i alle aldersgrupper, spesielt blant leger som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, som trolig i stor grad er sammenfallende med utenlandske leger/vikarer.

* Totalt sett er andelen medlemmer 93,7 % både for alle leger i Norge og for yrkesaktive leger i Norge. Det avgjørende er altså avgrensningen til leger med adresse i Norge.

* For å sammenligne våre medlemstall med SSBs tall for leger i Norge totalt, kan vi se på de 26 781 antatt yrkesaktive legemedlemmene under 67 år som ikke er alderspensjonister og som har adresse i Norge (av totalt 28 488 leger i denne gruppen) i Legeforeningens legeregister per 15.3.2021. De nyeste tallene for SSBs årsstatistikk for leger, publisert 11.3.2021 med tall for 4. kvartal 2020, viser 28 736 sysselsatte i Norge i alderen 15- 66 år (13 937 uten og 14 793 med spesialitet). Dermed er 93,2 % av disse legene medlemmer. Det er imidlertid usikkert hvorvidt SSBs tall er avgrenset til leger som har jobbet i Norge gjennom hele året, eller om dette også kan inkludere enkelte kortvarige vikariater.

Totalt sett var det i 2019:

* Innmeldt 1 834 nye medlemmer i Legeforeningen (herav 615 leger og 1 219 medisinstudenter) (som fortsatt stod som medlem per 10.2.2020), inkl. reinnmeldinger (se de siste kulepunktet nedenfor, men det er også en del reinnmeldinger av leger og studenter som er blitt utmeldt før 31.12.2018)
* 162 avdøde medlemmer (pluss ni ikke-medlemmer), herav 36 medlemmer (pluss to ikke-medlemmer) under 70 år. 
* 978 utmeldinger med virkningsdato 31.12.2018- 30.12.2019 (hvorav godt over halvparten i januar/februar 2019 pga manglende kontingentbetaling i 2018), herav 571 leger og 407 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 978 utmeldte, ble 134 leger og 114 medisinstudenter reinnmeldt i løpet av 2019 eller før 6.2.2020, mens altså 437 leger og 293 medisinstudenter fortsatt stod som utmeldte per 1. januar 2020.

Totalt sett var det i 2020:

* Innmeldt minst 1 668 nye medlemmer i Legeforeningen (herav minst 588 leger og minst 1 080 medisinstudenter) som fortsatt stod som medlemmer per 1.2. 2021, inkl. reinnmeldinger (se det siste kulepunktet nedenfor, men det er også en del reinnmeldinger av leger og studenter som er blitt utmeldt før 31.12.2019).
* 177 avdøde medlemmer (pluss 13 ikke-medlemmer) så langt registrert per dags dato, herav 37 medlemmer (pluss ett ikke-medlem) under 70 år, noe som er det hittil høyeste antallet avdøde.
* 810 utmeldinger med virkningsdato 31.12.2019- 30.12.2020 (over halvparten av disse ble utmeldt 18.2.2020 med virkningsdato 31.12.2019 som følge av manglende kontingentbetaling i 2019), herav 528 leger og 282 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 810 utmeldte er 100 leger og 33 medisinstudenter blitt reinnmeldt per 1.2. 2021, mens altså 428 leger og 249 medisinstudenter fortsatt står som utmeldte.

Totalt sett var det i 2021:

* Innmeldt minst 1 682 nye medlemmer i Legeforeningen, herav ca 597 leger og ca 1 085 medisinstudenter, inkl. reinnmeldinger.
* 171 avdøde medlemmer, herav 45 medlemmer under 70 år (pluss åtte ikke-medlemmer, hvorav en under 70 år), flest dødsfall totalt blant spesialister i allmennmedisin, psykiatri, generell kirurgi, indremedisin, samfunnsmedisin, radiologi og barnesykdommer. Blant grenspesialitetene er det flest avdøde i endokrinologi og gastroenterologisk kirurgi.
* 719 utmeldinger med virkningsdato f.om. 31.12.2020 (386 av disse står med 31.12.2020 som utmeldingsdato, hvorav 196 utmeldinger ble gjennomført 22.1.2021), herav 475 leger og 244 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 719 utmeldte er 80 leger og 24 medisinstudenter blitt reinnmeldte innen 2.2. 2022, mens altså 395 leger og 220 medisinstudenter fortsatt stod som utmeldte, totalt 615 utmeldte som fortsatt står som utmeldte, i tillegg til de avdøde.

Totalt sett er det så langt i 2022:

* Innmeldt minst 552 nye medlemmer i Legeforeningen, herav ca 294 leger og ca 258 medisinstudenter (se øverst på siden), inkl. reinnmeldinger.
* 62 avdøde medlemmer (pluss fire ikke-medlemmer)
* 357 utmeldinger med virkningsdato f.om. 31.12.2021 (288 av disse står med 31.12.2021 som utmeldingsdato selv om utmeldingen er gjennomført langt senere, hvorav 130 utmeldinger ble gjennomført 2.2.2022, og av disse er bare ni blitt reinnmeldt innen 9.5.2022), herav 263 leger og 94 medisinstudenter, i tillegg til de avdøde.
* Av disse 357 er 32 blitt reinnmeldt innen 9.5.2022, herav 29 leger og tre medisinstudenter.

Medlemstallet i Legeforeningen per 1.1. 2000 var 18 965. Siden da har vi i august 2021 passert en fordobling av medlemstallet, og vi har en tredobling av medlemstallet siden høsten 1988.

I 1985 var 10 134 leger medlemmer av Legeforeningen. Vi har mer enn en tredobling av antallet legemedlemmer fra 1985 bare frem til 2018, mens det totale medlemstallet er 3,8 ganger høyere per i dag enn i 1985. Medlemstallet totalt er mer enn fire ganger høyere enn i 1982, mer enn ti ganger høyere enn i 1955, og mer enn førti ganger høyere enn i 1900.

Mer detaljert statistikk om Legeforeningens medlemmer.

Historisk medlemstall for leger og studenter.

Du finner svært mye statistikk om arbeidsmarkedet for leger i rapporten "Leger i kommune- og spesialisthelsetjenesten" fra Helsedirektoratet, som i desember 2020 kom i den foreløpig siste utgaven som du finner på denne direktelenken, velg utgaven for 2020 for den nyeseste utgaven, eller velg 2019 for en mer omfattende utgave enn 2020-utgaven, inkludert et meget viktig vedlegg fra Legeforeningen i utgaven for 2019:

www.helsedirektoratet.no/rapporter/leger-i-kommune-og-spesialisthelsetjenesten/

Her finner du Helsedirektoratets statistikk for autorisert helsepersonell, løpende oppdatert for 2013- 2021 som per 21. mars 2022 fortsatt viser 1 505 autorisasjoner som lege i 2021, mens vi i Legeforeningens legeregister har registrert 1 492, hvorav 964 medlemmer og 95 tidligere medlemmer. Av totalen har vi 1019 registrert som yrkesaktive leger i Norge per i dag. Av totalen er 512 utenlandske statsborgere og 980 er statsborgere fra Norge (hvorav 88,6 % medlemmer og 6,9 % tidligere medlemmer, av de norske statsborgerne). De utenlandske statsborgerne er blant annet 146 fra Sverige, 130 fra Danmark, 23 fra Polen, 21 fra Tyskland, 15 fra Hellas, 14 fra Storbritannia, 13 fra Island, 12 fra Nederland, 11 fra Italia, 10 fra Finland, 10 fra Romania, 10 fra India, 7 fra Serbia, 6 fra Spania, 6 fra Tsjekkia og 5 fra Litauen.

Opplysningene om statsborgerskap er svært viktige, ettersom en høy andel av autorisasjonene til utenlandske statsborgere erfaringsvis gjelder leger som ikke kommer til å jobbe i Norge på lengre sikt. Dette gjelder spesielt leger med statsborgerskap fra andre nordiske land.

Av de 979 norske statsborgerne som har fått autorisasjon i 2021, er det litt flere som er utdannet i Norge (51,8 %) enn i utlandet (48,2 %). Av de norske statsborgerne som er utdannet i utlandet, er det desidert flest med 214 fra Polen, dernest 79 fra Ungarn, 57 fra Slovakia, 56 fra Danmark, 23 fra Tsjekkia og 14 fra Latvia, i denne rekkefølgen.

Av de utenlandske statsborgerne som har fått autorisasjon i 2021, finnes tallene fordelt på statsborgerskap foran. Etter utdanningsland derimot er rekkefølgen for de utenlandske statsborgerne litt annerledes enn for statsborgerskap, med flest med 133 fra Danmark, 65 fra Polen, 64 fra Sverige, 22 fra Romania, 16 fra Tyskland, 15 fra Tsjekkia, 15 fra Storbritannia, 14 fra Ungarn, 14 fra Hellas, 10 fra Latvia, 10 fra Slovakia,  og 9 fra Norge, i denne rekkefølgen.

Av legene registrert med autorisasjon som lege i 2021, er 1019 registrert med adresse i Norge i Legeforeningens legeregister, av disse er 911 norske statsborgere, og av disse er 94,3 % medlemmer og 5,7 % tidligere medlemmer av Legeforeningen. Av disse som har adresse i Norge, er det bare 108 utenlandske statsborgere, en langt lavere andel enn for det totale antallet autorisasjoner i Norge. Rekkefølgen på landene er også annerledes enn for totalen som er nevnt foran, i motsetning til foran er det relativt få statsborgere fra Polen, Tyskland og Storbritannia som har adresse i Norge. Med adresse i Norge er det 22 statsborgere fra Danmark, 17 fra Sverige, 8 fra Nederland, 5 fra Serbia, 4 fra Finland, 3 fra Polen, 3 fra Tyskland, 3 fra Italia, 3 fra USA, 3 fra India og 3 fra Syria, i denne rekkefølgen. Fra øvrige land er det to eller færre som har adresse i Norge av de utenlandske statsborgerne som har fått autorisasjon i 2021. Dette er noe forskjellig fra rekkefølgen etter utdanningsland for de utenlandske statsborgerne, hvor det blant dem med adresse i Norge er 23 med utdanningsland fra Danmark, 15 fra Polen, 9 fra Norge, 6 fra Serbia og 6 fra Nederland. Det er altså relativt få av de mange legene med statsborgerskap fra Sverige og adresse i Norge som har fått autorisasjon i 2021, som også er utdannet i Sverige, faktisk bare tre av dem med adresse i Norge.

Helsedirektoratet presenterer tallene for autorisasjoner med fordeling per måned og med fordeling på utdanningsland, men ikke fordelt på statsborgerskap slik Legeforeningen gjør her. Vi mener at det er essensielt å skille mellom norske og utenlandske statsborgere når man presenterer statistikk for autorisasjoner fordelt på utdanningsland.

Legeforeningen presenterer ikke tallene for autorisasjoner for leger per måned (men kan gjøre det ved forespørsel), men fordelt på både utdanningsland, statsborgerskap og medlemskap i Legeforeningen som vi har sett foran, i tillegg til mange andre parametre som vi også kan se på ved forespørsel.

Vedr ubesatte legestillinger, viser NAVs nyeste bedriftsundersøkelse for våren 2021 at det skal være 1 300 ubesatte stillinger for legespesialister og 100 ubesatte stillinger for allmennleger. Tallene finnes dessverre ikke fordelt per spesialitet. Dette er estimater som er langt høyere enn faktisk innrapporterte ubesatte stillinger.

Tallene finnes i tabell 9 på hhv side 21 og 23 i tallene for våren 2021, se lenke nedenfor. Det er selvsagt svært stor usikkerhet, og NAV oppgir derfor disse tallene med 95 % konfidensinvervaller på 867 – 1885 for legespesialister og 35 – 138 for allmennleger.

For seks år siden, våren 2015, viser disse tallene fra NAV at det var 600 ubesatte stillinger for legespesialister og 50 ubesatte stillinger for allmennleger. Disse tallene for ubesatte legestillinger er altså blitt minst fordoblet på disse seks årene.
Bedriftsundersøkelsen - nav.no

Tallene som per april 2021 er registrert hos NAV/Arbeidsplassen er imidlertid vesentlig lavere enn tallene fra bedriftsundersøkelsene for registrerte stillinger for legespesialister og vesentlig høyere enn dette for allmennleger. Disse tallene viser 295 registrerte ubesatte stillinger for legespesialister (stillingskode 2212) og hele 279 ubesatte stillinger/hjemler for allmennpraktiserende leger (stillingskode 2211). For å se hva som inngår i disse to yrkeskodene, klikk på denne lenken til SSB: https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_201117/notat_201117.pdf

Vi vet ikke hvorfor tallene registrert hos NAV/Arbeidsplassen er så vesentlig forskjellige fra tallene fra NAVs bedriftsundersøkelser, og i hver sin retning for allmennleger og legespesialister i spesialisthelsetjenesten.

Ifølge SSBs sysselsettingsstatistikk er det 3 669 leger som arbeider utenfor helse- og sosialsektoren. Tallet på leger som arbeider utenfor helse- og sosialsektoren omfatter trolig i stor grad statsansatte leger, hvorav en høy andel er universitetsansatte, samt enkelte privatansatte leger utenom sykehus, f.eks. i bedriftshelsetjenesten. Det at man arbeidet utenfor helse- og sosialsektoren betyr dermed ikke at man ikke arbeider som lege. Se nærmere kommentarer omkring dette lenger ned på denne siden.

SSB skriver 23. mars 2020:

"I Norge har vi 6,1 leger per 1000 innbyggere. Ser vi kun på de som jobber innenfor helse- og sosialtjenesten, er tilsvarende tall 4,9. Det er fylkene med universitetssykehus som generelt har best legedekning. Flest leger finner vi dermed i Oslo, med 10,7 leger per 1 000 innbyggere. I Oslo er det mange store arbeidsplasser for leger, både i og utenfor helsetjenestene."

Her må vi kommentere at tallet 6,1 leger inkluderer pensjonister som bare i liten grad er sysselsatte. Og når tallet for Oslo er så høyt som 10,7, henger dette selvsagt sammen med det store antallet leger ved Oslo universitetssykehus (OUS), i tillegg til en del statsansatte leger, både ved Universitetet i Oslo og i statsforvaltningen. Vi må her i tillegg huske at OUS fungerer som regionssykehus for over halvparten av landets befolkning. Det kan derfor være misvisende å se det totale antallet leger i Oslo i forhold til bare innbyggertallet i Oslo. Ved regionale sammenligninger er det ikke så mange flere leger per innbygger i Helse Sør-Øst enn i de andre helseregionene.

SSB oppgir i denne artikkelen at over 3 600 leger arbeider utenfor helsetjenestene (eller 3 669 som er tallet nevnt foran). På åpningssiden for legestatistikken ifølge Legeforeningens tall kan dette kanskje tolkes slik at dette tilsvarer at omkring halvparten av disse legene arbeider i staten, og omtrent 2/3 av disse er universitetsansatte. Legeforeningens tall inkluderer imidlertid her også registrerte bistillinger. Vi skal være klar over at det å arbeide utenfor helsetjenestene ikke betyr at man ikke arbeider som lege, som også SSB påpeker. I tillegg til de universitetsansatte er det også mange leger som arbeider som leger utenfor helsetjenestene, f.eks. bedriftsleger som trolig ikke er inkludert i "helsetjenestene" i SSBs tall.

SSB publiserte 8. november 2019 denne artikkelen, med tall fra OECD Health at a Glance 2019:
 
Høy legedekning i Norge - artikkel hos SSB.no

Merk at SSB bruker ordet "praktiserende" leger. Betydningen er trolig leger som er yrkesaktive og som arbeider innenfor helsesektoren, slik SSB har definert dette. Reelt sett er det flere som er "praktiserende" leger etter Legeforeningens syn enn hva SSB legger til grunn, blant annet leger i bedriftshelsetjenesten, leger i vitenskapelige stillinger og leger i samfunnsmedisinske stillinger.

Antallet leger i Norge ifølge SSB
per 31. desember 2018 tilsvarte:

178,9 innbyggere per sysselsatte lege, eller 5,6 sysselsatte leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene.

OECD har oppgitt, på grunnlag av SSBs rapportering:

4,7 "praktiserende" leger per 1 000 innbyggere i Norge for 2017, mot 3,5 i gjennomsnitt for OECD-landene. I disse tallene er leger utenfor "helsesektoren" ikke medregnet.

Andre land:

Bare Østerrike har flere leger per innbygger enn Norge, ifølge OECD Health at a Glance 2019. Mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge, blant annet Litauen, Hellas, Portugal og Russland, dette varierer litt fra år til år avhengig av hvordan disse landene har rapportert.

Andelen leger blant alle ansatte i sykehus er imidlertid i enkelte land vesentlig høyere enn i Norge (12,9 %):

Tyskland (16,4 %)
Danmark (14,3 %)

ifølge OECD Health Statistics 2016 (gjengitt av OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017, punkt 88).

Vi har også tall for alle de nordiske landene i statistikkfolderen "Physicians in the Nordic countries 2016" (hvor tallet for Danmark som ligger på 236 innbyggere per lege eller 4,24 yrkesaktive leger per 1000 innbyggere, nest høyest i Norden, og for Sverige 242 innbyggere per lege eller 4,13 yrkesaktive leger per innbygger). Ny utgave av tilsvarende statistikkfolder vil bli utarbeidet i løpet av 2021.

Import av leger fra andre land til Norge:

Men den høye legedekningen i Norge skyldes ikke at Norge selv utdanner mange leger. OECD Health at a Glance viser nok en gang at Norge med 11,1 ligger klart under OECD-gjennomsnittet på 13,1 leger utdannet per år per 100.000 innbyggere.

Blant alle de europeiske landene som det finnes tall for, er det ingen andre land som har en så høy andel av legene utdannet i utlandet som det Norge har, med mulig unntak av Irland som i 2017 hadde litt høyere andel enn Norge. Det er likevel en meget vesentlig forskjell mellom Irland og Norge, nemlig at en svært høy andel av legene som utdannes i Irland er utenlandske (inkl. noen norske), mens denne andelen er svært lav for Norge. Utenom Europa er det blant alle OECD-land som det finnes tall for, bare Israel og New Zealand som har en høyere andel utenlandsk utdannede leger enn Norge. 

45,0 % av de 30 125 yrkesaktive legene under 70 år i Norge per 3. januar 2022 er utdannet i utlandet, dvs. summen av 17,0 % utenlandske og 28,0 % utenlandsk utdannede norske leger, når alle prosenttallene regnes av totalt antall yrkesaktive leger under 70 år i Norge. I tillegg er 282 utenlandske borgere, eller 0,9 % av alle, utdannet i Norge. Over en tredjedel, eller 34,1 %, av de norske legene er utdannet i utlandet. Dette inkluderer trolig også enkelte leger som ikke er født i Norge, samt enkelte leger med ukjent statsborgerskap. Skillet mellom "norske" og "utenlandske" leger er her på grunnlag av registrert statsborgerskap i vårt legeregister. Utdanningsland er her landet hvor man har tatt sin medisinske grunnutdanning.

Blant alle de europeiske landene som det finnes tall for, er det ingen andre land som har en så høy andel av legene utdannet i utlandet som det Norge har, med mulig unntak av Irland som i 2017 hadde litt høyere andel enn Norge. Det er likevel en meget vesentlig forskjell mellom Irland og Norge, nemlig at en svært høy andel av legene som utdannes i Irland er utenlandske (inkl. noen norske), mens denne andelen er svært lav for Norge. Utenom Europa er det blant alle OECD-land som det finnes tall for, bare Israel og New Zealand som har en høyere andel utenlandsk utdannede leger enn Norge. 

17,9 % av alle yrkesaktive leger under 70 år i Norge er utenlandske statsborgere. Dette tilsvarer de 17,0 % som er utdannet i utlandet pluss 0,9 % som er utdannet i Norge, når alle tallene er regnet av totalt antall yrkesaktive leger under 70 år i Norge, jfr. tallene foran.

Det er flest utenlandske statsborgere fra Tyskland, Sverige, Danmark, Polen, Serbia, Russland, Litauen, Island, Nederland, Ungarn, Irak Storbritannia, Pakistan, Romania, Finland, India, Bulgaria, Iran, Ukraina, Spania, USA og Hellas, i denne rekkefølgen. Merk at ikke alle utenlandske statsborgere utdannet i et land nødvendigvis har statsborgerskap fra samme land. For eksempel er en del av legene i Norge med statsborgerskap fra Sverige utdannet i annet land enn Sverige, mens de aller fleste av legene i Norge med statsborgerskap fra Tyskland, Danmark, Polen, Serbia og Russland er utdannet i samme land som de har statsborgerskap fra. Selv om det altså er flere leger i Norge med statsborgerskap fra Sverige enn fra Danmark, er det likevel flere leger i Norge som er utdannet i Danmark enn i Sverige, både blant norske og blant utenlandske statsborgere.

Alle de nevnte prosentandelene har økt relativt mye de seneste årene, og aller raskest øker antallet og andelen norske leger som er utdannet i utlandet.

Hold musepekeren over et land i kartet for å se antallet leger som har sin medisinske utdanning fra dette landet, for hhv norske og utenlandske statsborgere. For utenlandske statsborgere er rekkefølgen på land etter antall omtrent den samme for utdanningsland og statsborgerskap som nevnt foran, men med de unntakene som er nevnt i avsnittet foran.

Når det gjelder yrkesaktive leger under 70 år i Norge som er utdannet i Norge (inkl. de 282 utenlandske statsborgerne), er fordelingen på eksamenssteder slik per 14. januar 2022:

Oslo 38,8 %, Bergen 26,6 %, Trondheim/NTNU 16,7 %, Tromsø 14,6 % og ukjent eksamenssted 3,1 %. Denne fordelingen varierer betydelig geografisk, med en viss tendens til sammenfall mellom geografisk arbeidssted og eksamenssted. Det er også noe variasjon i denne fordelingen etter eksamensår, med en andel som på meget lang sikt er mest økende over tid for Tromsø, ettersom dette er det sist opprettede medisinske fakultetet, dernest for Trondheim/NTNU. Dette blir på lang sikt selvsagt også noe påvirket av forskjeller i den relative økningen i antallet medisinstudenter ved hvert fakultet over tid.

Alle de nevnte prosentandelene for utenlandsk utdannede leger har økt relativt mye de seneste årene, og aller raskest øker antallet og andelen norske leger som er utdannet i utlandet.

Flere norske enn utenlandske statsborgere blant yrkesaktive leger under 70 år i Norge som er utdannet i utlandet, er helt i tråd med at SSB opplyser at det er flere norskfødte enn utenlandskfødte av legene som er utdannet utenlands. 17,9 % av alle yrkesaktive leger i Norge er utenlandske statsborgere, dette utgjøres av 17,0 % som er utdannet i utlandet pluss 0,9 % som er utdannet i Norge, av alle yrkesaktive leger under 70 år i Norge, ifølge Legeforeningens statistikk per 3. januar 2022.

Se de to Europakartene på åpningssiden for legestatistikken for å se hvilke utdanningsland som disse legene er fordelt på.


Tall for 2017

Helsedirektoratet oppgir for 2017 totalt 2 381 autorisasjoner for leger som reelt sett trolig er det høyeste antallet noensinne på ett år, når vi ser bort fra tallene 2013 (som er ekstraordinært høyt fordi dette inneholder mer enn ett årskull av norskutdannede leger som følge av omlegging av tidspunktet for autorisasjon fra tidspunktet for fullført turnustjeneste til tidspunktet for cand.med. eksamen). Men tallene for 2017 er også ekstraordinært høye av en annen grunn, ettersom tallene inneholder mer enn ett årskull av norske leger med medisinsk embetseksamenn fra Polen. Mer om dette nedenfor, under overskriften "Hvilke årstall er representative for antallet autorisasjoner?".

Av de autoriserte i 2017 er 701 utdannet i Norge (som er mer enn antallet som normalt utdannes i Norge på ett år), 333 fra Norden, 1 050 fra EU/EØS utenom Norden og 297 fra land utenfor EØS.

Samtidig skriver SSB: "I 2017 var tilfanget av leger som ikke var sysselsatt året før, på i underkant av 2 100 personer. Hele syv av ti hadde sin medisinske grunnutdanning fra annet land enn Norge, mens tre av ti kom fra norske universiteter."

Men disse tallene som SSB refererer til, gjelder altså for ca 87- 88 % av alle 2 381 autorisasjoner i 2017 ifølge Helsedirektoratet, og omtrent halvparten av disse autorisasjonene gjelder utenlandsfødte eller utenlandske statsborgere, hvorav bare en mindre andel vil tilhøre gruppen av yrkesaktive leger i Norge over tid.  I disse tallene har antallet autorisasjoner av leger fra EU/EØS utenom Norden gjennomgående vært høyere enn antallet leger med autorisasjon fra Norge hvert eneste år etter 2015. I tillegg kommer et betydelig antall leger fra Norden, og et betydelig antall leger fra land utenfor EU/EØS.

Tall for 2018

Helsedirektoratet oppgir for 2018 totalt 1 784 autorisasjoner for leger, herav 550 utdannet i Norge, 338 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EØS.

I 2018 var det ifølge Legeforeningens tall 1 783 autorisasjoner til leger totalt sett, hvorav 550 fra Norge, 337 fra Norden, 754 fra EU/EØS utenom Norden og 142 fra land utenfor EU/EØS. Disse tallene er hentet fra Helsedirektoratet og gjelder alltid for utdanningsland. Legeforeningens tall viser at 1 081- 1 166 eller 60,9- 65,7 % av disse var norske statsborgere, hvorav inntil 526 utdannet i Norge, 295 i Polen, 76 i Ungarn, 73 i Danmark, 69 i Slovakia, 41 i Tsjekkia og 21 i Latvia. Av de utenlandske statsborgerne var det minst 162 utdannet i Danmark, 63 i Sverige, 44 i Polen, 34 i Romania, 26 i Tyskland, 24 i Russland, 15 i Serbia, 21 i Ungarn, 17 i Norge, 15 i Serbia, 10 i Tsjekkia, 10 i Kroatia, 9 i Østerrike og 9 i Slovakia.

Tall for 2019

Helsedirektoratet oppgir for 2019 totalt 1 621 autorisasjoner for leger, herav 556 utdannet i Norge, 335 fra Norden, 693 fra EU/EØS utenom Norden og bare 37 fra land utenfor EU/EØS.

I 2019 var antallet autorisasjoner til leger totalt sett redusert til 1 603 ifølge Legeforeningens tall, det laveste antallet siden 2010 (dog bare litt lavere enn i 2011, 2012 og 2016). Dette skyldes en fortsatt kraftig reduksjon i antallet utenlandske statsborgere siden 2017, til bare omkring 34,8 % av autorisasjonene i 2019 mot 34,7 % i 2018, altså veldig like andeler. Det er derfor både i 2018 og i 2019 en høyere andel norske statsborgere enn tidligere, med 1 045 av autorisasjonene i 2019, mot 1 159 av autorisasjonene i 2018. Av disse 1045 i 2019 hadde 530 eksamen fra Norge, 203 fra Polen, 79 fra Ungarn, 73 fra Danmark, 66 fra Slovakia, 39 fra Tsjekkia og 22 fra Latvia. Antallet tidligere og nåværende medlemmer av Legeforeningen omtrent likt med antallet norske statsborgere fra hvert av disse landene, med litt variasjon mellom landene. 90,6- 91,5 % av de 1 053 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 er norske statsborgere. Blant de 551 med autorisasjon i 2019 som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen, er nesten samtlige utenlandske statsborgere, flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Litauen, Polen og Island, i denne rekkefølgen. Blant de 99 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2019 som ikke er norske statsborgere, er det flest fra Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Nederland og Island, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på statsborgerskap. Blant disse 99 er det flest fra Danmark, Ungarn, Polen, Tyskland, Sverige, Tsjekkia og Nederland, i denne rekkefølgen, dersom vi ser på utdanningsland.

Av alle de 1 603 legene med norsk autorisasjon i 2019 ifølge Legeforeningens tall er det minst 33 %, eller 541 (Helsedirektoratet opplyser 556) med eksamen fra Norge (hvorav 530 norske statsborgere), 260 fra Polen (hvorav 203 norske og 21 polske), 208 fra Danmark (hvorav 117 danske (inkl 2 fra Færøyene), 13 svenske og 73 norske), 111 fra Ungarn (hvorav 79 norske), 90 fra Sverige (hvorav 87 svenske og bare 1 norsk), 77 fra Slovakia (hvorav 66 norske), 48 fra Tsjekkia (hvorav 39 norske), 37 fra Romania (hvorav 9 norske), 31 fra Tyskland (hvorav 25 tyske og bare 2 norske), 31 fra Lativa (hvorav 22 norske, 4 svenske og 2 latviske) og 24 fra Litauen (hvorav bare 1 norsk).

Samlet sett er det 315 fra Norden utenom Norge, 80 fra EU-land utenom Norden før 1.5.2004, 612 fra de totalt 13 nye EU-landene fra 1.5.2004 inkludert 57 fra de tre nyeste EU-landene Romania, Bulgaria og Kroatia), 4 fra Sveits og 31 fra øvrige land i verden, men det kan være noen få til blant de 19 som står uten registrert utdanningsland (blant disse er det 8 med statsborgerskap fra Sverige og 7 med statsborgerskap fra Norge). Andelen norske statsborgere varierer betydelig mellom disse forskjellige utdanningslandene. Ta gjerne kontakt for nærmere informasjon om dette!

Tall for 2020

Vi har allerede nå tilnærmet fullstendige tall for 2020 som viser totalt 1 612 autorisasjoner, fordelt på statsborgerskap:

Norge 1066, Norden utenom Norge 307, EU-land ellers før 1.5.2004: 117, totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004 og senere: 73, land utenfor EU/EØS: 49.

Fordelt på utdanningsland:

Norge eller ukjent 640, Norden utenom Norge 272, EU-land ellers før 1.5.2004: 97, totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004 og senere: 580, Land utenfor EU/EØS: 23.

Vi vet at de aller fleste av de utenlandske statsborgerne er utdannet i samme land som de har sitt statsborgerskap fra, med visse unntak, spesielt for statsborgere fra Sverige.

Merk at tallene for fordeling på statsborgerskap avviker betydelig  fra tallene for fordeling på utdanningsland, spesielt for norske statsborgere. En svært høy andel av legene som har statsborgerskap fra Norge, er utdannet i utlandet.  Denne andelen er særlig høy i gruppen av de totalt 13 nye EU-land siden 1.5.2004, hvorav 423 er norske statsborgere, bare 156 med utdanning fra disse 13 landene har statsborgerskap fra andre land enn Norge blant autorisasjonene i 2020, hvorav 65 har både utdanning og statsborgerskap fra disse 13 landene. Det er også mange norske statsborgere i tallene for leger som er utdannet i Norden, særlig i Danmark. Disse poengene er stort sett også sanne for de foregående årene også.

For de 1056 norske statsborgerne, er fordelingen på utdanningsland slik: Norge 537, Norden utenom Norge 79 (som samtlige er fra Danmark!), EU-land før 1.5. 2004 totalt 16 (hvorav 4 fra Spania, 3 fra hvert landene Irland, Tyskland og Nederland, samt 1 fra hvert av 3 øvrige land), de totalt 13 nye EU-landene siden 1.5. 2004 totalt 423, hvorav Polen 214, Ungarn 75, Slovakia 62, Tsjekkia 36, Lativa 24, Romania 6 og 2 fra hvert av landene Kroatia, Lituaen og Bulgaria.

Bare én norsk statsborger med autorisasjon i 2020 er registrert med utdanningsland utenfor EU/EØS/Sveits. I 2019 gjaldt dette for to norske statsborgere. Lenger bakover i tid har vi blant norske statsborgere med utdanning fra land utenfor EU/EØS, før 2010 gjaldt dette flest fra Sveits (som har en spesialavtale med EU/EØS, men dette gjelder kun for én norsk statsborger siden 2010). Siden 2010 er det i denne gruppen flest norske statsborgere med eksamen fra  Australia, Russland, Pakistan, Ukraina, Irak, Serbia og Afghanistan.

Vi må her anta at det i tallene for autorisasjon i 2020 er et etterslep i registreringen av eksamen fra Norge så langt i 2020, slik at enkelte med eksamen i 2020 vil bli registrert med autorisasjon i 2021. På årsbasis skal det være nærmere 600 som er utdannet i Norge, de aller fleste norske statsborgere.

For tallene for 2020 virker det som om den langsomt synkende tendensen i antallet nye leger som er utenlandske statsborgere, fortsetter, mens antallet norske statsborgere utdannet i utlandet er svært høyt så langt i 2020, noe som stemmer godt med at det er en langsomt synkende tendens i antallet nordmenn som studerer medisin i utlandet. Vi kan anta at nedgangen i antallet nye leger som er utenlandske statsborgere, har sammenheng med at mangel på LIS1-stillinger gjør det stadig vanskeligere for utenlandske statsborgere som trenger LIS1-tjeneste for å få norsk godkjenning, å komme inn i legearbeidsmarkedet i Norge. De fleste utenlandske statsborgerne som nå begynner å arbeide som lege i Norge, får trolig sin utenlandske autorisasjon fra EU/EØS/Norden konvertert til norsk godkjenning uten å gjennomføre LIS1-tjeneste i Norge (dette gjelder særlig for godkjente spesialister), eller de arbeider med norsk lisens som lege, uten norsk autorisasjon.

Hvilke årstall er representative for antallet autorisasjoner?

Tallene for 2018- 2021 er litt lavere enn tidligere år, men kan representere en "ny normal" for antallet autorisasjoner til leger, som ligger på et litt lavere nivå enn tallene for tidligere år, hovedsakelig som følge av færre utenlandske statsborgere enn i 2013- 2017. 

Tallene for 2013- 2015 og særlig for 2017 er ekstraordinært høye, av helt spesielle årsaker. For 2013- 2015 skyldes dette endring av tidspunktet for autorisasjon for norskutdannede leger, fra autorisasjon etter gjennomført turnustjeneste til autorisasjon etter cand.med. eksamen. For 2017 skyldes de høye tallene en spesiell ordning med norsk autorisasjon på grunnlag av medisinsk embetseksamen i Polen, uten autorisasjon fra Polen, ettersom dette krever turnustjeneste i Polen. Dette var en ordning som medførte at tallene for Polen for 2017 i realiteten omfattet minst to årskull av norske medisinstudenter med medisinsk embetseksamen fra Polen, og det er usikkert hvorvidt dette vil bli videreført for dem som har påbegynt medisinstudiet i Polen etter at det ble klart at det vil være krav om turnustjeneste i Polen for å oppnå polsk autorisasjon som lege.

Utdanningsland for hhv. "norske" og utenlandske leger

Av dem som er "norskfødte" (SSBs begrep) eller er norske statsborgere (Legeforeningens begrep), to begreper som ligger nærmere det reelle tilskuddet av nye leger i Norge per år, er det vanligvis litt over halvparten som er utdannet i Norge, og litt under halvparten som er utdannet i utlandet. For norske statsborgere med autorisasjon i 2019 er det 54,2 % som er utdannet i Norge og 45,8 % som er utdannet i utlandet, flest i Polen, Ungarn, Danmark, Slovakia, Tsjekkia og Latvia (se tallene foran). Men så kommer det altså et stort antall utenlandske statsborgere i tillegg, og det er trolig bare et mindretall av disse som fortsetter å arbeide i Norge på lengre sikt.

For utenlandske statsborgere er det bare et svært lite antall som er utdannet i Norge (295, eller 1 % av hele legepopulasjonen), men mange andre er utdannet i et annet land enn der de har sitt statsborgerskap. Dette gjelder særlig for leger med statsborgerskap fra Sverige, hvorav mange er utdannet i Polen, Danmark, Romania, Irak, Norge, Russland, Ungarn og Tyskland, i denne rekkefølgen.

Norges helseutgifter i internasjonal sammenligning

I 2012 og 2013 var det en rekke mediaoppslag om helseutgiftene i Norge sammenlignet med andre land, hvor Legeforeningen var aktive i å kommentere disse oppslagene. Siden da har det vært færre mediaoppslag om dette, inntil OECD i sin rapport om Norges helseutgifter i januar 2017 bekreftet de vurderingene Legeforeningen har gjort av dette, blant annet på grunnlag av disse nevnte kildene, helt siden 2012:

https://www.oecd-ilibrary.org/social-issues-migration-health/an-oecd-analysis-of-health-spending-in-norway_63302bbf-en;jsessionid=hm-kKEynBEwlNOTofc8Vftgj.ip-10-240-5-132

Legeforeningens kommentarer til OECD Health at a Glance 2019 (se lenke helt på toppen av siden) finnes på Legeforeningens nyhetssider:
https://www.legeforeningen.no/nyheter/2019/ferske-oecd-tall-om-norsk-helsevesen/

Sammensetning og utviklingen av helseutgiftene i Norge 2014- 2020:

SSB har 18. mars 2021 publisert ny statistikk for helseutgiftene, sjekk denne lenken for de nyeste tallene for 2020:
Helseregnskap 2020 - SSB

Her fremgår det at det fortsatt er under halvparten av helseutgiftene, slik disse er definert, som benyttes til "medisinsk behandling" (eller omtrent halvparten når "rehabilitering" også inkluderes).

Her fremgår det at offentlige helseutgifter som andel av offentlig utgifter har gått kraftig ned fra 17,8 % i 2019 til 17,0 % i 2020, etter å ha ligget på 17,9 % eller 17,8 % alle årene 2015- 2019. Dette utgjør en relativ nedgang på mange milliarder kroner for helsevesenet sammenlignet med øvrige offentlige utgifter. Og det er heller ingen økning i de private helseutgiftene som kompenserer for denne relative nedgangen i offentlige helseutgifter fra 2019 til 2020, ettersom den private andelen av utgifter også er redusert, fra 14,9 % i toppåret 2017 til 14,0 % i 2020.

SSB skrev i november 2017 at Norge brukte fjerde mest av OECD-landene på helse regnet som andel av BNP, etter USA, Sveits og Luxembourg. SSBs opplyser i sine nyeste publiseringer at det siden da har kommet til ytterligere tre land som bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge, nemlig Frankrike, Sverige og Danmark. Men i tillegg til disse landene som SSB har nevnt her, viser OECD Health at a Glance 2019 (med tall for 2018) at også Tyskland, Japan, Canada, Belgia og Østerrike bruker høyere andel av BNP på helse enn Norge.

Norge er dermed i løpet av bare et par år falt ned fra fjerdeplass til tolvteplass mht andel av BNP brukt på helse. Dette er i tråd med det som er nevnt foran, at helseutgiftenes andel av offentlige utgifter er redusert, samtidig som private helseutgifter ikke har hatt noen særlig relativ økning. Ettersom det for øvrige land er en sterk korrelasjon mellom BNP per innbygger og helseutgiftenes andel av BNP (Engelelastisitet større enn 1 som betyr at helse er et "luksusgode" i økonomisk-teoretisk forstand), er Norges helseutgifter lavere enn hva man kunne forvente av et land som ligger helt i verdenstoppen mht BNP per innbygger.