Saken behandles onsdag 29. mai 2024. Kl. 11.10 –12.40.
Det blir forberedte innlegg av:
- Fredrik Bååthe, MS.c, ph.d i medisin, gjesteforsker ved Legeforskningsinstituttet
- Elin Bjørnestad, spesialist i anestesiologi, klinikkoverlege ved Kirurgisk serviceklinikk på Haukeland universitetssykehus, vinner av Legeforeningens lederpris 2021
- Ingvild Strøm, spesialist i allmennmedisin ved Bankgården legekontor, HTV Lillestrøm kommune
Deretter åpnes det for spørsmål fra salen og dialog. Dette vil ledes av følgende medlemmer av sentralstyret:
- Ingeborg Henriksen, sentralstyremedlem og leder av Ylf
- Marie Skontorp, sentralstyremedlem og nestleder i Of
- Hans-Christian Myklestul, sentralstyremedlem og nestleder i AF
Innspill og kommentarer vil bli benyttet i Legeforeningens videre arbeid.
Bakgrunn for saken
En av Legeforeningens viktigste oppgaver er å skape gode og trygge rammer for legeyrket. Det jobber vi for hver dag.
For perioden 2023 -2025 har sentralstyret vedtatt at vi skal ha særlig fokus på tiltak som kan bidra til å sikre leger en god arbeidshverdag, gjennom satsningsområdet "Et godt legeliv".
Et godt legeliv handler blant annet om balanse mellom jobb og fritid, medbestemmelse og innflytelse over egen arbeidshverdag, ressurser og verktøy som forenkler hverdagen, kultur og arbeidsmiljø, opplevelse av samhold, velfungerende og stedlig ledelse og trygghet for å si fra om kritikkverdige forhold og å få støtte ved behov. Et godt legeliv er individuelt, sammensatt og komplekst, og krever en innsats på alle nivåer – både lokalt og sentralt.
Legeyrket og legers jobbtilfredshet har endret seg over tid. Leger rapporterer om økt arbeidsbelastning og arbeidsrelatert stress. Flere opplever høy grad av administrativ byrde, som går på bekostning av tiden de har til rådighet for pasientbehandling.
Legeforeningens medlemsundersøkelser (1), gjennomført av Rambøll, viser blant annet at legene i mindre grad opplever å ha mulighet til å påvirke beslutninger og utførelsen av oppgaver, og planlegge egen arbeidshverdag. Legene skiller seg markant ut fra sammenligningsgrunnlaget til Rambøll knyttet til autonomi og balanse. Autonomi, pasientfokus og rolleklarhet henger positivt sammen med lavere grad av stress som medfører ubehag og opplevelse av manglende balanse mellom jobb og fritid.
Det er vist at jobbtilfredshet blant leger kan ha betydning for folkehelsen. Høy jobbtilfredshet har positiv innflytelse på legenes egen psykiske og fysiske helse, som igjen er vist å gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen.(2)
Alle er tjent med at legene har det bra på jobb. At de har energi til å lytte, konsentrasjon til å fange opp og tid til å følge opp. At de er en del av et system som minimerer risikoen for feil, og støtter opp om det skulle skje. Rammene rundt legers yrkesutøvelse må støtte opp under arbeidet, ikke gjøre en krevende arbeidshverdag mer utfordrende.
Legeforeningen har jobbet med legers arbeidsbelastning på flere områder, over tid. Sommeren 2023 aktualiserte debatten seg i nyhetsbildet, som følge av blant annet kampanjen #legermåleve. Leger fra ulike deler av helsetjenesten delte historier og beskrivelser fra egen hverdag om en for høy arbeidsbelastning, og manglende mulighet for balanse mellom jobb og fritid. Kampanjen har bidratt til en bred offentlig debatt om hvordan arbeidshverdagen oppleves og hva som påvirker legers arbeidsbelastning og arbeidsmiljø.
Det er sammensatt og individuelt, og handler vel så mye om innhold og innretning av arbeidshverdagen som arbeidstidens lengde. Dette har vært utgangspunktet for å jobbe med å tydeliggjøre viktigheten av innholdet og rammene rundt legers arbeidshverdag.
Mange av rammene for arbeidsmiljø bestemmes av ytre faktorer vi må jobbe politisk opp mot rette myndigheter for å påvirke. Arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, og ledere på alle nivåer har ansvar for å legge til rette for gode arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø bidrar til trivsel, virker helsefremmende for de ansatte, gir økt kvalitet i pasientarbeidet. Å forbedre og bevare et godt arbeidsmiljø er et kontinuerlig arbeid. Ansatte og tillitsvalgte har ansvar for å bidra aktivt i arbeidet.
Alle vil ha et godt arbeidsmiljø, og alle har et ansvar for å bidra til dette. Det krever bevissthet og kunnskap om hvordan det skapes. Veilederen Arbeidsmiljø for leger i sykehus (3) gir ansatte og tillitsvalgte praktiske råd om hvordan de kan bidra i ulike situasjoner. Den inneholder også en grundig gjennomgang av regelverket.
Forskning fremhever viktigheten av kollegial støtte, og å være en god kollega og ta kontakt om du ser at noen har det vanskelig. Å redusere stigma, fremme hjelpsøking og skape sunne arbeidsplasser fremheves som viktig i arbeid også i arbeid med forebygging av selvmord blant leger. Legeforeningens støttekollegatilbud og Villa Sana på Modum bad er viktige tilbud, som de siste årene har hatt økning i antall henvendelser. (4)
Siste medlemsundersøkelse viser en positiv utvikling i åpenhetskultur og opplevelse av samhold, støtte og inkludering. Godt kollegialt fellesskap og støtte er noe vi må ivareta og jobbe videre med – sammen. Vi har alle et ansvar for å bidra både til arbeidsmiljøet og til å være den sosiale støtten man selv ønsker å møte. Alle trenger å bli sett og inkludert, og alle trenger gode kollegaer.
Et godt arbeidsmiljø er nøkkelen til et godt arbeidsliv for medlemmene våre. Arbeidsmiljøet har betydning for trivsel, egen helse, evnen til å yte god pasientbehandling.
Så - hvordan skape arbeidsmiljø for det gode legelivet?
Med vennlig hilsen
Den norske legeforening
Siri Skumlien
generalsekretær
Lars Duvaland
avdelingsdirektør
(1) Rambøll (2023), Den norske legeforening: Medlemsundersøkelse 2023
(2) Angerer P, Weigl M. Physicians' psychosocial work conditions and quality of care: A literature review. Professions and Professionalism 2015; 5: 1–20.; Horne, I.M.T., Veggeland, F., Bååthe, F. et al. Understanding peer support: a qualitative interview study of doctors one year after seeking support. BMC Health Serv Res 23, 324 (2023). https://doi.org/10.1186/s12913-023-09312-y
(3) Veileder i arbeidsmiljø i sykehus
(4) Dalum og Hem Tidsskr Nor Legeforen 2024 Vol. 144.doi: 10.4045/tidsskr.24.0189 Redusert selvmordsrate blant leger i Norge