Rettshjelpsutvalget

Vedtekter for rettshjelpsordning for leger

Vedtektene er vedtatt av landsstyret 7.10.1994. Vedtektene er endret 18.10.1996, 24.10.1997, 22.10.1999, 18.10.2001, 22.05.2003, 24.05.2007, 30.05.2018 og 27. mai 2020.
25. mai 2020

Kap 1 Innledende bestemmelser

§ 1-1 Etablering.
§ 1-2 Formål.
§ 1-3 Definisjoner.
§ 1-4 Legeforeningens tilbud om juridisk bistand.

Kap 2 Økonomiske forhold

§ 2-1 Det økonomiske grunnlag for rettshjelpsordningen.
§ 2-2 Rapportering.
§ 2-3 Bevilgningsfullmakt.

Kap 3 Rettshjelpsutvalgets sammensetning og organisering

§ 3-1 Sammensetning.
§ 3-2 Oppnevning og funksjonsperiode.
§ 3-3 Rettshjelpsordningens sekretariat.
§ 3-4 Møter og saksforberedelse.
§ 3-5 Møtefrekvens og innkalling.
§ 3-6 Vedtak og protokoll.

Kap 4 Hvem gjelder ordningen for

§ 4-1. Hvem rettshjelpsordningen gjelder for.
§ 4-2 Jurisdiksjon.
§ 4-3 Nordiske samarbeidsavtaler.

Kap 5 Dekningsområde

§ 5-1 Hvilke saksforhold Rettshjelpsordningen omfatter.
§ 5-2 Unntakshjemmel.
§ 5-3 Nærmere om den skjønnsmessige vurderingen.
§ 5-4 Forutsetninger for økonomisk støtte.

Kap 6 Saksbehandlingsregler

§ 6-1 Innledende bestemmelser.
§ 6-2 Om søknaden.
§ 6-3 Akuttsituasjoner.
§ 6-4 Hastefullmakt.
§ 6-5 Behandling i Sentralstyret.
§ 6-6 Forenklet saksbehandling.
§ 6-7 Fornyet behandling.
§ 6-8 Klagerett.
§ 6-9 Valg av advokat og klientforhold.
§ 6-10 Plikt til å holde utvalget orientert

Kap 7 Ikrafttredelse m.m.

§ 7-1 Ikrafttredelse m.m.


Kap 1 Innledende bestemmelser
§ 1-1 Etablering.
Rettshjelpsordningen ble opprettet av landsstyret 7. oktober 1994, med virkning fra 1. januar 1995.

§ 1-2 Formål.
Formålet med ordningen er å bidra til legers rettssikkerhet under yrkesutøvelsen som lege.

§ 1-3 Definisjoner
Rettshjelpsordningen er en økonomisk støtteordning for kjøp av juridiske tjenester.

Rettshjelpsutvalget og Sentralstyret er beslutningsorganene i Rettshjelpsordningen.

Med vedtekter menes de regler som er fastsatt av Legeforeningens Landsstyremøte. Med retningslinjer mener de regler som er fastsatt av Sentralstyret i Legeforeningen. 

Med Rettshjelpsordningens sekretariat menes den advokat i Avdeling for jus og arbeidsliv som har ansvar for sekretariatstøtten til Rettshjelpsutvalget.

§ 1-4 Legeforeningens tilbud om juridisk bistand
Legeforeningen tilbyr to former for juridisk bistand. Hovedformen er bistand fra Legeforeningens sekretariat. Den andre formen er økonomisk støtte til ekstern juridisk bistand fra Rettshjelpsordningen. Det er sistnevnte ordning som reguleres av vedtektene.   

 Rettshjelpsordningen supplerer og utvider den bistand som medlemmene kan få fra Legeforeningens sekretariat. Rettshjelpsordningen kan yte bistand der sekretariatets kapasitet, kompetanse eller andre forhold (foreningens omdømme, habilitet etc.) tilsier bistand av advokater utenfor sekretariatet.   

Dersom en sak vurderes slik at ekstern juridisk bistand er nødvendig, kan Rettshjelputvalget fatte vedtak om økonomisk støtte innenfor en fastsatt ramme til juridisk bistand.

Rettshjelpsordningen er ikke en forsikringsordning som gir medlemmene krav på støtte, men hvor eventuell støtte er basert på konkrete vedtak av Rettshjelpsutvalget eller av Sentralstyret. En søknad om støtte vurderes opp mot Rettshjelpsordningens vedtekter og praksis samt Legeforeningens økonomi.

Kap 2 Økonomiske forhold

§ 2-1 Det økonomiske grunnlag for rettshjelpsordningen.
Ordningens økonomiske grunnlag markeres ved at Landsstyret fastsetter avsetning til Rettshjelpsordningen i forbindelse med godkjenning av budsjettet for Den norske legeforening.

§ 2-2 Rapportering
Utvalget utarbeider forslag til årsberetning til Sentralstyret som innarbeider denne i den årsmelding som Sentralstyret fremlegger for Landsstyret. I årsberetningen skal inngå en økonomisk oversikt over de kostnader ordningen har medført for foreningen.

§ 2-3 Bevilgningsfullmakt
Sentralstyret fastsetter Rettshjelpsutvalgets fullmakter, herunder øvre bevilgningsgrenser for enkeltsaker, etter forslag fra Rettshjelpsutvalget.

Forøvrig fastsetter Sentralstyret de retningslinjer som anses hensiktsmessig, innenfor rammen av vedtektene.

Kap 3 Rettshjelpsutvalgets sammensetning og organisering
§ 3-1 Sammensetning
Utvalget bør bestå av en representant fra hver av yrkesforeningene og Norsk medisinstudentforening (Nmf).

§ 3-2 Oppnevning og funksjonsperiode
Rettshjelpsutvalgets medlemmer oppnevnes av Sentralstyret etter innstilling innhentet fra yrkesforeningene og Norsk medisinstudentforening. Hver forening skal fremme forslag til to kandidater av ulikt kjønn, men kandidaten trenger ikke være fra egen forening. Ved mangelfullt forslag, kan Sentralstyret oppnevne en representant uten innstilling eller la være å oppnevne en representant fra den respektive forening.

Medlemmene har en funksjonsperiode på fire år, likevel slik at halvparten av utvalget skiftes hvert annet år. Funksjonsperioden er fra 1. januar i år som slutter på ulike tall. Ved frafall i perioden foretas ny oppnevning for resten av funksjonsperioden. Dersom et medlem trer ut som medlem av yrkesforeningen eller Nmf, kan vedkommende forening kreve at det oppnevnes nytt medlem, men foreningen kan også avstå fra et slikt krav. Medlemmer av Rettshjelpsutvalget må være medlem av Legeforeningen.

Dersom medlemmer uteblir i mer enn 60% av de ordinære møtene i Rettshjelpsutvalget - regnet over en 12 måneders periode - pga annen møtevirksomhet, arbeid o.l., kan Rettshjelpsutvalget ved flertallsbeslutning be Sentralstyret vurdere om medlemmets oppnevning skal avsluttes og eventuelt samtidig oppnevne et nytt medlem. Ved langvarig sykdom kan Sentralstyret oppnevne en vikar.

Sentralstyret oppnevner utvalgets leder og nestleder blant de oppnevnte medlemmene av utvalget, når lederens funksjonsperiode utløper. Nestleder er leders stedfortreder.

§ 3-3 Rettshjelpsordningens sekretariat
Sekretariatsfunksjonen for Rettshjelpsordningen utføres av jurister i Avdeling for jus og arbeidsliv. Sekretær for Rettshjelpsutvalget skal være advokat ansatt i Avdeling for jus og arbeidsliv. Sekretariatet tilstreber størst mulig kontinuitet i sekretærfunksjonen.

§ 3-4 Møter og saksforberedelse
Sekretariatet forbereder alle saker innenfor Rettshjelpsordningen som skal fremlegges for Rettshjelpsutvalget eller Sentralstyret. Sekretariatet utarbeider saksfremlegg, eventuelt i samråd med Rettshjelpsutvalgets leder, med forslag til vedtak. Sekretariatet skal tilstrebe at Rettshjelpsutvalget får sakene en uke før berammet møte. Møtene ledes av Rettshjelpsutvalgets leder eller den denne utpeker.  

Ved bruk av § 6-4 (hastefullmakt) og § 5-4 annet ledd (forlik - ansvar for saksomkostninger), skal Rettshjelpsutvalgets leder kontaktes for avgjørelse. Der saken gjør det tvingende nødvendig og leder ikke kan nås, kan nestleder tre inn i leders funksjon.

§ 3-5 Møtefrekvens og innkalling
Rettshjelpsutvalget fastsetter selv sin møteplan. Sekretariatet utarbeider sakliste og forestår innkalling.

Ved behov kan leder beslutte at det skal avholdes ekstraordinære møter. 

Utvalget er beslutningsdyktig med de utvalgsmedlemmer som er til stede, såfremt møtet er berammet i henhold til tidligere vedtatt møteplan eller med minst 8 dagers varsel eller at medlemmene har samtykket i kortere innkallingstid.

§ 3-6 Vedtak og protokoll
Møteboken for Rettshjelpsutvalget er fortrolig, herunder referatet fra den enkelte sak. Kun vedtak i saken meddeles søkeren. Saker som skal avgjøres av Sentralstyret fremmes normalt som fortrolige saker (B-saker), og hvor referat med vedtak ikke gjøres offentlig tilgjengelig. Sekretariatet iverksetter de vedtak som fattes av Rettshjelpsutvalget eller av Sentralstyret. Sekretariatet attesterer for utbetaling i henhold til de vedtak om bevilgning som fattes av Rettshjelputvalget og Sentralstyret. Utbetaling foretas av Legeforeningens økonomiavdeling.

Kap 4 Hvem gjelder ordningen for
§ 4-1. Hvem rettshjelpsordningen gjelder for
Alle medlemmer av Den norske legeforening omfattes av ordningen, herunder studentmedlemmer og medlemmer som er fritatt for å betale kontingent. 

Aksjeselskap kan gis bistand bare såfremt Rettshjelputvalget etter en konkret vurdering finner at det er stor identitet mellom medlemmet/medlemmene og aksjeselskapet. 

Ordningen omfatter bare saksforhold som er oppstått etter innmelding i Legeforeningen.

§ 4-2 Jurisdiksjon
Bistand gis bare for legevirksomhet utøvet under norsk domsmyndighet (jurisdiksjon), ved kortvarige ansettelsesforhold i inntil 6 måneder i de nordiske land og ved legehjelp som ytes på reise som øyeblikkelig hjelp etter helsepersonellovens § 7.

§ 4-3 Nordiske samarbeidsavtaler
I samsvar med samarbeidsavtalen mellom de nordiske lands legeforeninger kan bistand ytes til medlemmene i disse foreninger.

Kap 5 Dekningsområde
§ 5-1 Hvilke saksforhold Rettshjelpsordningen omfatter
Medlemmene kan fremme anmodning om bistand fra Rettshjelpsordningen i situasjoner som omfattes av nedenstående punkter, som forutsettes å være uttømmende.

1.   Tilsynssak - Advarsel

Ved behandling av administrative reaksjoner i Statens helsetilsyn og Statens helsepersonellnemnd som kan resultere i advarsel etter helsepersonellovens § 56. Det ytes normalt ikke bistand ved saksforberedelse hos Helsetilsynet i fylket.

2.   Tilsynssak - Suspensjon/tilbakekall

Ved behandling av spørsmål om suspensjon/tilbakekall av legens autorisasjon/lisens eller spesialistgodkjenning etter vilkårene i helsepersonellovens § 57, § 58 og ved vedtak om begrensning av autorisasjon etter helsepersonellovens § 59. 

Bistand kan også ytes i forbindelse med suspensjon forut for eventuelt tilbakekall av autorisasjon/lisens.   

Det ytes ikke bistand ved tvist om hvorvidt vilkårene for å oppnå lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning er oppfylt. Helt unntaksvis kan det i saker hvor det er fattet vedtak om å nekte godkjenning likevel gis støtte dersom Utvalget finner det godtgjort at vedtaket bygger på klar saksbehandlingsfeil som er egnet til å endre vedtaket.   

3.   Straffereaksjoner etter helsepersonelloven § 67

Ved mistanke om overtredelse av helsepersonelloven som kan medføre straffereaksjoner etter helsepersonellovens § 67 eller mistanke om forhold under utøvelse av legevirksomhet som kan innebære straffereaksjoner i henhold til straffelovgivningen for øvrig. Bistand avgrenses til forhold som er oppstått under faktisk utøvelse av legerollen.

Det kan etter søknad fattes vedtak om å dekke utgifter til offentlig oppnevnt forsvarer som driver virksomhet utenfor den rettskrets hvor saken tilhører.

4.   Grov usaklig omtale/ærekrenkelser

Ved påstand om grovt usaklig omtale av legers yrkesutøvelse i media, eller fremsatt på annet vis, og ved andre ærekrenkelser som kan gi grunnlag for krav om straff, mortifikasjon eller oppreisning.

Vedtak om bistand forutsetter at søksmålet må ha en overvekt av sannsynlighet for å nå frem.

Tilsvarende gjelder der legen blir anklaget for å ha fremsatt ærekrenkelse.

5.   Tvist med NAV/trygden

Ved tvist om legens rett til fortsatt å praktisere for trygdens regning, eller tap av rett til avtale om direkte oppgjør.

Bistand kan også ytes ved tvist om tilbakebetaling/fremsatt krav om refusjon i relasjon til trygden etter en konkret vurdering av Rettshjelputvalget. I slike saker ytes som hovedregel støtte kun til saker av betydelig prinsipiell interesse.

6.   Oppsigelse av driftsavtaler/samarbeidsproblemer med oppdragsgiver/tvist i næringsforhold

Ved oppsigelse av avtale om driftstilskudd, oppsigelse av avtale for leger i fastlegeordning og ved andre samarbeidsproblemer i relasjon til oppdragsgivere. Det samme gjelder rettstvister i forbindelse med avtalenes og overenskomstenes forståelse og oppfyllelse.   

Bestemmelsen omfatter ikke bistand for å etablere avtale om driftstilskudd eller fastlegeavtale. I særlige tilfeller kan det likevel helt unntaksvis innvilges støtte også i saker som gjelder tildeling.  

Saker som gjelder øvrig næringsforhold, for eksempel ved overdragelse av praksis og tvister om økonomisk samarbeid, dekkes ikke, unntatt der Rettshjelpsutvalget finner det godtgjort at medlemmet er utsatt for svik, bedrageri eller annen sterkt klanderverdig handling, det er tale om betydelig økonomisk skade som følge av handlingen, og det på vedtakstidspunktet fremstår som sannsynlig at medlemmet vil vinne frem ved en eventuell domstolsbehandling. 

7.       Legen som arbeidstaker

Saker som gjelder arbeidsforhold, herunder advarsel, oppsigelse og avskjed. Det kan også gis støtte til saker som gjelder samarbeidsproblemer, mobbing, diskriminering, varsling og lignende. Ved vurderingen legges det vekt på om søker har forsøkt å løse saken ved bistand fra tillitsvalgt og/eller sekretariatet.

8.       Legen som arbeidsgiver

Ved tvist i arbeidsforhold vedrørende oppsigelse, avskjed og/eller samarbeidsproblemer, hvor legen er arbeidsgiver.

9.       Erstatningskrav

Ved erstatningskrav som gjelder et økonomisk tap oppstått under yrkesutøvelse som lege. Dette gjelder ikke   

a.     saker som omfattes av den kollektive ansvarsforsikringen for leger, herunder saker om oppreisningserstatning. I saker som faller inn under ansvarsforsikringen skal juridisk bistand som ytes av forsikringsselskapet benyttes.

b.    sakstyper som er som er regulert i andre bestemmelser.  

Bestemmelsen kommer til anvendelse både når legen pretenderer å ha et erstatningskrav og når erstatningskrav rettes mot legen.

10.   Mediehåndtering

Ved situasjoner hvor det er nødvendig med bistand for å håndtere stort mediepress, hvor det er påregnelig at saken senere vil kunne omfattes av vedtektene i Rettshjelpsordningen, og hvor det kan være en urimelig stor belastning at legen håndterer dette alene.

Rettshjelpsutvalget kan også unntaksvis beslutte støtte til juridisk bistand for klage til Pressens faglige utvalg (PFU). Støtte til søksmål for domstolene kan i slike saker besluttes av Sentralstyret etter særskilt vurdering av Rettshjelpsutvalget.

§ 5-2 Unntakshjemmel 
Dersom et saksforhold anses å ha stor prinsipiell betydning for leger i alminnelighet, men ikke er omfattet av § 5-1, kan Rettshjelpsutvalget velge å innstille saken overfor Sentralstyret, som deretter avgjør saken.

Tilsvarende gjelder for § 4-2, der tungtveiende hensyn gjør seg gjeldende.

§ 5-3 Nærmere om den skjønnsmessige vurderingen
Selv om saksforholdet faller inn under vedtektenes dekningsområde, skal Rettshjelpsutvalget foreta en skjønnsmessig vurdering av hvorvidt støtte skal gis, størrelsen på denne, samt sette nærmere vilkår for hva støtten skal brukes til.

I den skjønnsmessige vurderingen skal det bl.a. legges vekt på: 

  1. Sakens betydning, idet det legges vekt på ordningens formål 
  2. Søkers medvirkning til at saken har oppstått
  3. Søkers manglende medvirkning med hensyn til at saken ikke har funnet en løsning
  4. Hvorvidt økonomisk bistand kan antas å svekke Legeforeningens omdømme.
  5. Innvilget støtte i tidligere saker

§ 5-4 Forutsetninger for økonomisk støtte
Medlemmet skal søke utnyttet mulighetene for at arbeidsgiver, annen avtalepart eller andre dekker utgiftene til rettshjelp. 

Dersom det inngås forlik eller sluttavtale, avsies en rettsavgjørelse eller forvaltningsavgjørelse eller lignende, og motparten bare dekker deler av legens omkostninger, skal Rettshjelpsordningens utgifter refunderes før legen eller andre får dekning. Unntak kan besluttes etter særskilt søknad, som hovedregel etter at saken er avsluttet. Der hvor det er behov for umiddelbar avklaring av søknaden, kan vedtak fattes av Rettshjelpsutvalgets leder i samråd med Utvalgets sekretær. 

Sekretariatet kan i alle tilfeller kreve at saksomkostningsavgjørelser påklages, enten ved domstolsbehandling, disiplinærnemnden eller til Advokatforeningen, før utbetaling i henhold til utvalgets vedtak finner sted.

De utgifter som kreves refundert må dokumenteres. Utgifter kan utbetales løpende innen rammen av vedtakene i den enkelte sak. 

Dersom søker har unnlatt å gi opplysninger av vesentlig betydning for saken eller har gitt feilaktige opplysninger, kan Rettshjelpsutvalget omgjøre vedtaket, og kreve utbetalte penger tilbake.

Kap 6 Saksbehandlingsregler

§ 6-1 Innledende bestemmelser.
Når sekretariatet skriftlig eller muntlig mottar henvendelse fra et medlem, skal sekretariatet gi en vurdering med hensyn til hvilken type hjelp medlemmet er i behov av, herunder om saken må anses som en hastesak. Medlemmet skal tilbys en veiledende juridisk vurdering der det er nødvendig.

Sekretariatet skal vurdere om saken faller innunder dekningsområdet etter kapittel 5. Dersom sekretariatet vurderer at saken faller utenfor, skal sekretariatet orientere medlemmet om dette. Dersom medlemmet ønsker at Rettshjelpsutvalget likevel skal behandle saken, skal sekretariatet fremme saken til ordinær behandling.

Sekretariatet skal så snart som mulig forberede sak for Rettshjelputvalget, som avgjør etter en konkret vurdering om støtte til ekstern juridisk bistand skal innvilges, om søknaden skal avslås eller om det skal anmodes om at sekretariatet yter juridisk bistand eller at det gis bistand på annen måte i foreningens organer.

Vedtak fattes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet teller lederens stemme, eller den i utvalget leder utpeker som møteleder, dobbelt.

Sekretariatet skal kontaktes før ekstern advokat engasjeres. Dersom dette ikke er gjort, kan det få betydning for om støtte gis og eventuelt hvilket omfang. Som hovedregel vil støtte kun gis fra det tidspunkt søknad er innkommet eller kontakt med sekretariatet ble opprettet, se dog § 6-3 (Akuttsituasjoner).

§ 6-2 Om søknaden
Søknaden skal inneholde en kortfattet fremstilling av hva saken gjelder, og hva legen søker støtte til. Det skal normalt angis hvilken sum det søkes om. Det skal videre opplyses om kontaktinformasjon til søker og/eller søkers fullmektig. Dersom det finnes dokumenter i saken, forusettes disse vedlagt søknaden i kopi. Om nødvendig skal dokumenter som inneholder taushetsbelagt informasjon anonymiseres. Man skal særlig være oppmerksom på profesjonsbestemt taushetsplikt.

§ 6-3 Akuttsituasjoner
Dersom et medlem kommer i en akutt situasjon som dekkes av § 5-1, og det ikke oppnås kontakt med sekretariatet, kan medlemmet kontakte advokat direkte for en førstehåndsvurdering. Medlemmet bærer selv den økonomiske risiko for slik kontakt.

Rettshjelpsutvalget kan likevel, etter en konkret vurdering, fatte vedtak om å dekke utgifter som har påløpt før medlemmet oppnådde kontakt med sekretariatet. Slikt vedtak forutsetter at manglende juridisk bistand ville kunne medført rettstap eller en vesentlig svekket juridisk posisjon. Det skal opplyses hvorvidt kontakt med sekretariatet ble forsøkt oppnådd, og eventuelt på hvilken måte og tidspunkt.

§ 6-4 Hastefullmakt
Leder og sekretær for Rettshjelpsutvalget har i fellesskap fullmakt (hastefullmakt) til å innvilge bistand fra ekstern advokat eller anmode om rask bistand fra sekretariatet, når situasjonen ikke muliggjør behandling i ordinært utvalgsmøte.

Rammen for slike bevilgninger vil normalt være forventede utgifter til ekstern advokat frem til neste ordinære møte i Rettshjelputvalget, hvor hastevedtaket tas til etterretning. Utvalget vurderer da om saken foranlediger ytterligere støtte.

Det er ikke nødvendig å lage et skriftlig saksfremlegg ved hastevedtak, men vedtaket skal utformes skriftlig. I forbindelse med at saken fremlegges til etterretning i ordinært utvalgsmøte, skal det utarbeides saksfremlegg. Hastevedtaket inntas i protokollen.

Det klare utgangspunktet er at søker forventes å kunne skrive en søknad selv. Rettshjelpsutvalgets sekretær kan unntaksvis bevilge inntil kr. 5000,- inkl. mva. til advokatbistand i forbindelse med utforming av søknad. Sentralstyret kan fatte vedtak om å justere beløpet. 

§ 6-5 Behandling i Sentralstyret
Sentralstyret behandler saker der Rettshjelpsutvalgets bevilgningsfullmakt fullt ut er benyttet, jf. § 2-3, og klagesaker i medhold av § 6-8. Ved behandling i Sentralstyret skal kun de som har tjenstlige behov være til stede.  

Dersom saken allerede er behandlet i Sentralstyret, og medlemmet fremmer ny søknad, kan sekretariatet fremme denne direkte for Sentralstyret uten ny behandling i Rettshjelpsutvalget. Før behandling i Sentralstyret skal sekretariatet informere Rettshjelpsutvalgets leder om saken.

§ 6-6 Forenklet saksbehandling
Leder kan beslutte at saker skal behandles utenfor ordinært møte, herunder per e-post eller telefonmøte.

Leder kan beslutte at deler av utvalget kan delta per telefon eller lignende.

§ 6-7 Fornyet behandling

Et avslag kan bare resultere i fornyet behandling dersom det fremkommer nye opplysninger i saken. Rettshjelpsutvalget kan da fatte nytt vedtak i saken. 

Dersom leder og sekretær i fellesskap finner det klart at saken ikke inneholder nye opplysninger som kan være egnet til å endre Rettshjelpsutvalgets tidligere vedtak, kan saken avvises.

§ 6-8 Klagerett
Rettshjelpsutvalgets vedtak er endelige, og det foreligger ingen generell klageadgang til Sentralstyret.

Sentralstyret kan gi bestemmelser om saker som gir klagerett.

Klagen skal rettes til Rettshjelpsutvalget, som kan uttale seg om saken. Rettshjelpsutvalget kan også anmode om å få være representert under klagebehandlingen i Sentralstyret. Sentralstyret fatter vedtak i klagesaker.

Sentralstyret vedtok følgende klageordning i sitt møte 13.2. 2008 gjeldende fra 1.3. 2008:

Følgende saker gir klagerett:

  1. Avslag på søknad om støtte til domstolsbehandling.
  2. Avslag på søknader iht vedtektene § 5-2 der presidenten gir samtykke til det. Der hvor presidenten vurderer å gi samtykke, skal saken drøftes med leder av Rettshjelpsutvalget.

§ 6-9 Valg av advokat og klientforhold
I saker der Rettshjelputvalget vedtar å innvilge støtte til ekstern advokat kan utvalget, etter samråd med medlemmet, også fatte vedtak om valg av advokat.

Klientforholdet etableres mellom legen og advokaten. Legeforeningens forpliktelse avgrenses av den eller de bevilgninger som er gjort. Medlemmet vil derfor hefte for eventuelt overskytende salærkrav eller andre utgifter.

§ 6-10 Plikt til å holde utvalget orientert
Det forutsettes at medlemmet eller medlemmets advokat holder sekretariatet orientert om sakens utvikling, for eksempel ved kopi av relevant korrespondanse, prosesskriv eller lignende. Spesielt forutsettes at det ved avslutning av et saksforhold blir gitt orientering om sakens utfall ved kopi av avgjørelse, kjennelse og dom. Rettshjelputvalget og Sentralstyret tilstiles kopi av viktige avgjørelser.

Kap 7 Ikrafttredelse m.m.
§ 7-1 Ikrafttredelse m.m.

Vedtektene trer i kraft 1. juni 2007.

Der saksforholdet oppstod før ikrafttredelsen, vurderes søker etter det regelverk som anses gunstigst for søker.
Rettshjelpsordningen avvikles som egen regnskapsenhet per 31. desember 2007. Midlene som planlegges benyttet til rettshjelpsformål, skal fremgå av Legeforeningens årsbudsjett som vedtas av landsstyret.