Målgruppen er leger som tar del i større og mindre prosjekter, men også andre som er engasjert i digitalisering i helsesektoren. Det er avgjørende at leger medvirker i utviklingen av løsninger for digital understøttelse, slik at det er søkelys på at teknologi rigges i lys av hvordan den faktisk skal brukes.
Et premiss for endringer er at helsetjenestens organisering er politisk bestemt. Fra et teknisk perspektiv ville det kanskje være lettere å utbre teknologi med en annen organisering av helsesektoren. Dersom man ønsker endringer i organiseringen av helsetjenestene, må man jobbe politisk, ikke forsøke å bruke teknologi for å omgå organiseringen eller påtvinge endringer på tvers av politiske beslutninger.
Litteratur
Arnesen EN. Hva mener leger i Norge om brukervennligheten i elektroniske pasientjournaler? Resultater fra to nasjonale spørreundersøkelser i 2022 og 2024 basert på metodene System Usability Scale (SUS) og National Usability Focused Health Information System Scale (NuHISS). Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2024.
Backer EC. Bruk av standardløsninger i kliniske virksomheter - En beskrivelse av hovedutfordringer ved implementering av kliniske standardapplikasjoner i spesialisthelsetjenesten og anbefalinger for veien videre. Trondheim: NTNU, 2018.
Fra da til nå - den lange historien om elektronisk pasientjournal i legekontor. Oslo: Norsk forening for allmennmedisin, Referansegruppen for EPJ og elektronisk pasientjournal i legekontor, oktober 2015.
Gawande A. Why doctors hate their Computers. Annals of Medicine, The New Yorker, 12.11. 2018.
Halamka JD, Tripathi M. The HITECH era in retrospect. N Engl J Med 2017; 377:907-909. doi.org/10.1056/NEJMp1709851
Helseplattformen i Midt-Norge. Dokument 3:3 (2024─ 2025). Oslo: Riksrevisjonen; 2024.
Hoeyer K, Green S. The right standard for the job? On the limits of standard setting as a tool for governing commercial actors. Policy Studies 23 Oct 2024. doi.org/10.1080/01442872.2024.2415149
Høringsuttalelse: Retningslinje vedrørende SNOMED CT i Norge. Oslo: Legeforeningen, 2020.
Howe JL et al. Electronic health record usability issues and potential contribution to patient harm. JAMA 2018;319(12):1276-1278. doi.org/10.1001/jama.2018.1171
Hurlen P. En kort innføring i klinisk informatikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2022.
Hvor har feil og mangler ved bruk av IKT-systemer størst konsekvenser for pasientsikkerheten? En risikoanalyse. Oslo: Helsetilsynet; 2021. Rapport 7/2021
Jørgensen M. Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter: En oppsummering av forskningsbasert kunnskap og evidensbaserte tiltak. Oslo: Simula, Universitetet i Oslo, 2015. Microsoft Word - Suksess og fiasko i offentlige IT-May31.docx
Joukes E et al. Time Spent on Dedicated Patient Care and Documentation Tasks Before and After the Introduction of a Structured and Standardized Electronic Health Record. Appl Clin Inform 2018; 09(01): 046-053. doi.org/10.1055/s-0037-1615747
Legeforeningens policynotat nr. 2/2015. Slik må fremtidens pasientjournal skapes.
Lewis JR. The System Usability Scale: Past, Present, and Future. Int J Hum Comput Interact. 2018;34:7,577-590. doi.org/10.1080/10447318.2018.1455307
Lohmann-Lafrenz S et al. Usability of an electronic health record 6 months post go-live and its association with burnout, insomnia and turnover intention: a cross-sectional study in a hospital setting. BMJ Health Care Inform 2025;32:e101200. doi.org/10.1136/bmjhci-2024-101200
Melnick ER, Dyrbye LN, Sinsky CA, Trockel M, West CP, Nedelec L et al. The Association Between Perceived Electronic Health Record Usability and Professional Burnout Among US Physicians. Mayo Clin Proc. 2020;95(3):476-487 doi.org/10.1016/j.mayocp.2019.09.024
Melnick ER, Harry E, Sinsky CA, Dyrbye LN, Wang H, Trockel MT et al. Perceived Electronic Health Record Usability as a Predictor of Task Load and Burnout Among US Physicians: Mediation Analysis. J Med Internet Res 2020;22(12):e23382 doi.org/10.2196/23382
Om strukturering av medisinsk informasjon i elektroniske pasientjournaler. Legeforeningens IT-utvalg, februar 2015.
Ringnes A. (2023). Medvirkning ved digitalisering i helsetjenesten. Hva må til for at leger kan ha reell medvirkning på digitalisering i helsetjenesten? Masteroppgave, NTNU. https://hdl.handle.net/11250/3122969
Rosta J, Aasland OG. Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden 1994 – 2014. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1355. doi: 10.4045/tidsskr.16.0011
Standardization IOf. ISO 9241-210:2019. Ergonomics of human-system interaction — Part 210: Human-centred design for interactive systems. 2019.
Styrings- og finansieringsmodeller for effektiv e-helseutvikling i Norge. Legeforeningens innspill basert på internasjonale erfaringer. Oslo: Legeforeningen, 2019.
Suksessfaktorer for digitalisering i helsetjenesten. Oslo: Legeforeningen, 2019.
Undersøkelse om elektronisk pasientjournal i sykehus. Oslo: Den norske legeforening, 2014.
Utnyttelse av IT-systemer på sykehus. Dokument 3:6 (2023−2024). Oslo: Riksrevisjonen; 2023.
Wachter RM et al. Making IT work: Harnessing the power of health information technology to improve care in England. Report of the National Advisory Group onHealth Information Technology in England. London: NHS, 2016.
Wachter RM. The digital doctor: hope, hype and harm at the dawn of medicine’s computer age. New York, NY: McGraw-Hill Education, 2015.