Suksessfaktorer for digitalisering i helsesektoren

Legeforeningen har samlet erfaringer med hvilke suksessfaktorer og barrierer som skiller vellykkede e-helseprosjekter fra de mindre gode. Disse erfaringene ønsker vi å dele, slik at helsetjenesten raskere kan innføre digitale løsninger som støtter klinikernes møte med pasientene.
Bilde av dame og mann ved en PC. Mannen forklarer damen noe. istockphoto

Målgruppen er leger som tar del i større og mindre prosjekter, men også andre som er engasjert i digitalisering i helsesektoren. Det er avgjørende at leger medvirker i utviklingen av løsninger for digital understøttelse, slik at det er søkelys på at teknologi rigges i lys av hvordan den faktisk skal brukes. 

Et premiss for endringer er at helsetjenestens organisering er politisk bestemt. Fra et teknisk perspektiv ville det kanskje være lettere å utbre teknologi med en annen organisering av helsesektoren. Dersom man ønsker endringer i organiseringen av helsetjenestene, må man jobbe politisk, ikke forsøke å bruke teknologi for å omgå organiseringen eller påtvinge endringer på tvers av politiske beslutninger.   

Litteratur

Arnesen EN. Hva mener leger i Norge om brukervennligheten i elektroniske pasientjournaler? Resultater fra to nasjonale spørreundersøkelser i 2022 og 2024 basert på metodene System Usability Scale (SUS) og National Usability Focused Health Information System Scale (NuHISS). Masteroppgave. Oslo: Universitetet i Oslo, 2024.  

Backer EC. Bruk av standardløsninger i kliniske virksomheter - En beskrivelse av hovedutfordringer ved implementering av kliniske standardapplikasjoner i spesialisthelsetjenesten og anbefalinger for veien videre. Trondheim: NTNU, 2018. 

Fra da til nå - den lange historien om elektronisk pasientjournal i legekontor. Oslo: Norsk forening for allmennmedisin, Referansegruppen for EPJ og elektronisk pasientjournal i legekontor, oktober 2015. 

Gawande A. Why doctors hate their Computers. Annals of Medicine, The New Yorker, 12.11. 2018. 

Halamka JD, Tripathi M. The HITECH era in retrospect. N Engl J Med 2017; 377:907-909. doi.org/10.1056/NEJMp1709851 

Helseplattformen i Midt-Norge. Dokument 3:3 (2024─ 2025). Oslo: Riksrevisjonen; 2024.

Hoeyer K, Green S. The right standard for the job? On the limits of standard setting as a tool for governing commercial actors. Policy Studies 23 Oct 2024. doi.org/10.1080/01442872.2024.2415149 

Høringsuttalelse: Retningslinje vedrørende SNOMED CT i Norge. Oslo: Legeforeningen, 2020. 

Howe JL et al. Electronic health record usability issues and potential contribution to patient harm. JAMA 2018;319(12):1276-1278. doi.org/10.1001/jama.2018.1171 

Hurlen P. En kort innføring i klinisk informatikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2022. 

Hvor har feil og mangler ved bruk av IKT-systemer størst konsekvenser for pasientsikkerheten? En risikoanalyse. Oslo: Helsetilsynet; 2021. Rapport 7/2021 

Jørgensen M. Suksess og fiasko i offentlige IKT-prosjekter: En oppsummering av forskningsbasert kunnskap og evidensbaserte tiltak. Oslo: Simula, Universitetet i Oslo, 2015. Microsoft Word - Suksess og fiasko i offentlige IT-May31.docx 

Joukes E et al. Time Spent on Dedicated Patient Care and Documentation Tasks Before and After the Introduction of a Structured and Standardized Electronic Health Record. Appl Clin Inform 2018; 09(01): 046-053. doi.org/10.1055/s-0037-1615747 

Legeforeningens policynotat nr. 2/2015. Slik må fremtidens pasientjournal skapes. 

Lewis JR. The System Usability Scale: Past, Present, and Future. Int J Hum Comput Interact. 2018;34:7,577-590. doi.org/10.1080/10447318.2018.1455307 

Lohmann-Lafrenz S et al. Usability of an electronic health record 6 months post go-live and its association with burnout, insomnia and turnover intention: a cross-sectional study in a hospital setting. BMJ Health Care Inform 2025;32:e101200. doi.org/10.1136/bmjhci-2024-101200 

Melnick ER, Dyrbye LN, Sinsky CA, Trockel M, West CP, Nedelec L et al. The Association Between Perceived Electronic Health Record Usability and Professional Burnout Among US Physicians. Mayo Clin Proc. 2020;95(3):476-487 doi.org/10.1016/j.mayocp.2019.09.024 

Melnick ER, Harry E, Sinsky CA, Dyrbye LN, Wang H, Trockel MT et al. Perceived Electronic Health Record Usability as a Predictor of Task Load and Burnout Among US Physicians: Mediation Analysis. J Med Internet Res 2020;22(12):e23382 doi.org/10.2196/23382 

Om strukturering av medisinsk informasjon i elektroniske pasientjournaler. Legeforeningens IT-utvalg, februar 2015. 

Ringnes A. (2023). Medvirkning ved digitalisering i helsetjenesten. Hva må til for at leger kan ha reell medvirkning på digitalisering i helsetjenesten? Masteroppgave, NTNU. https://hdl.handle.net/11250/3122969 

Rosta J, Aasland OG. Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden 1994 – 2014. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136: 1355. doi: 10.4045/tidsskr.16.0011 

Standardization IOf. ISO 9241-210:2019. Ergonomics of human-system interaction — Part 210: Human-centred design for interactive systems. 2019. 

Styrings- og finansieringsmodeller for effektiv e-helseutvikling i Norge. Legeforeningens innspill basert på internasjonale erfaringer. Oslo: Legeforeningen, 2019. 

Suksessfaktorer for digitalisering i helsetjenesten. Oslo: Legeforeningen, 2019. 

Undersøkelse om elektronisk pasientjournal i sykehus. Oslo: Den norske legeforening, 2014.  

Utnyttelse av IT-systemer på sykehus.  Dokument 3:6 (2023−2024). Oslo: Riksrevisjonen; 2023.

Wachter RM et al. Making IT work: Harnessing the power of health information technology to improve care in England. Report of the National Advisory Group onHealth Information Technology in England. London: NHS, 2016. 

Wachter RM. The digital doctor: hope, hype and harm at the dawn of medicine’s computer age. New York, NY: McGraw-Hill Education, 2015.