Ansatte leger

Det er foreløpig ikke nok vaksiner til alle og det må derfor gjøres prioriteringer. FHI har hatt dialog med og fått innspill fra både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, KS og de regionale helseforetakene om hva slags helsepersonell som bør prioriteres først. På bakgrunn av dette har FHI utarbeidet mulige kriterier for å prioritere mellom helsepersonellgrupper i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Det følger av disse veiledende kriteriene at man kan ta utgangspunkt i smitterisiko, hvorvidt helsepersonellet vil være vanskelig å erstatte og hvorvidt helsepersonellets oppgaver vil være mer etterspurte ved en økning av covid-19-smitte.

Den enkelte kommune/regionale helseforetak er imidlertid gitt en høy grad av skjønn ved vurderingene som skal foretas. Dersom du ikke har fått covid-19-vaksine ennå, kan du kontakte virksomheten du er tilknyttet og be om en redegjørelse for hvilke vurderinger som er foretatt.

Kommunene har i tillegg ansvar for sine innbyggere, og enkelte helsepersonell vil kunne bli prioritert på bakgrunn av de alminnelige prioriteringskriteriene som gjelder for resten av befolkningen.

Sist oppdatert: 12.03.2021

Det følger av forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram at vaksine mot covid-19 skal tilbys etter retningslinjer fra FHI. FHIs vaksinasjonsveileder slår fast at helseforetaket er ansvarlig for å gjennomføre vaksinering av sine ansatte.

Så lenge det ikke er vaksiner til alt helsepersonell, må helseforetakene foreta vurderinger av hvem som skal prioriteres ut fra saklige kriterier. FHIs veileder vil etter vårt syn være en viktig føring i denne sammenhengen.

Sist oppdatert: 12.03.2021.

Kommunene har ansvaret for å gjennomføre vaksinasjonsprogrammet. Dette ansvaret følger av smittevernloven og forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram.

Det er kommunen hvor helsepersonellet utfører sitt arbeid som skal tilby vaksine mot covid-19, uavhengig av om det foreligger noen avtale eller noe arbeidsforhold med kommunen. Unntak gjelder for helsepersonell som er ansatt i et helseforetak eller som har driftsavtale med et helseforetak. For disse er det helseforetaket som vil være ansvarlig for å gjennomføre vaksinasjon.

Kommunen har med andre ord ansvaret for å vaksinere alt annet helsepersonell enn de som er tilknyttet helseforetak. Dette følger av FHIs vaksinasjonsveileder. 

Så lenge det ikke er vaksiner til alt helsepersonell, må kommunene foreta vurderinger av hvem som skal prioriteres ut fra saklige kriterier. FHIs veileder vil etter vårt syn være en viktig føring ved de vurderinger som foretas.

Sist oppdatert: 12.03.2021

Det følger av forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram () at vaksine mot covid-19 skal tilbys etter retningslinjer fra FHIs. FHIs vaksinasjonsveileder  slår fast at helseforetaket er ansvarlig for å gjennomføre vaksinasjon av helsepersonell med driftsavtale med et helseforetak. De regionale helseforetakene (RHF) er med andre ord ansvarlige for å vaksinere avtalespesialistene.

Så lenge det ikke er vaksiner til alt helsepersonell, må RHF-ene foreta vurderinger av hvem som skal prioriteres ut fra saklige kriterier. FHIs veileder vil etter vårt syn være en viktig føring ved de vurderinger som foretas.

Legeforeningen er oppmerksom på at det varierer hvor langt regionale helseforetak har kommet i å tilby avtalespesialistene vaksine. Det kan ha sammenheng med tilgang, men også ulikheter i hvordan man  har foretatt prioriteringene. Legeforeningen er klar over og  følger opp denne problemstillingen overfor myndighetene.

Vi legger til grunn at i takt med at ytterligere doser med vaksine settes av til sykehusene, vil avtalespesialister og de funksjoner de ivaretar prioriteres på lik linje med andre med tilsvarende funksjoner i sykehusene.

Sist oppdatert: 12.03.2021

Ja, som hovedregel vil du kunne ha rett til erstatning hvis du har fått sykdom som følge av vaksinen og sykdommen har medført et økonomisk tap. Du vil etter vårt syn ha rett til yrkesskadeerstatning eller pasientskadeerstatning. Kommer du i en slik situasjon, bør du varsle arbeidsgiver for å få meldt saken.

Yrkesskadeerstatning

Yrkesskadeforsikringsloven gjelder ved personskade påført arbeidstakere hos arbeidsgiver. Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring som dekker yrkesskade og yrkessykdom.

Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. I noen tilfeller kan sykdom pådratt utenfor arbeidstiden/arbeidsstedet i streng forstand også være omfattet av yrkesskadeforsikringen, hvis vaksinasjonen har skjedd i regi av arbeidsgiver.

Sykdommer etter vaksinasjon som har sammenheng med yrket skal likestilles med yrkesskade. Det følger av forskrift om yrkessykdommer og folketrygdloven.

Yrkesskader kan også gi rett til særlige ytelser fra NAV.

Pasientskadeerstatning

Pasientskadeloven gjelder skader som har skjedd i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller når helsepersonell har gitt helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens mv.
Vaksinasjon av helsepersonell i regi av egen arbeidsgiver, vil være omfattet av pasientskadeloven. Dersom du har fått en vaksine som er anbefalt eller påbudt av myndighetene og får en sykdom som følge av dette, har du krav på erstatning. Det stilles ikke strenge krav for å påvise en sammenheng mellom vaksinen og sykdommen.

Sist oppdatert: 27.01.2021

Nei, det å ta vaksinen er frivillig for den enkelte arbeidstaker.

Smittevernloven åpner for at myndighetene kan pålegge innbyggerne og helsepersonell å vaksinere seg i særlig alvorlige situasjoner. Men myndighetene har ikke vedtatt noe pålegg om vaksinering og har heller ikke signalisert at det vil kunne bli aktuelt.

Arbeidsgiver kan ikke pålegge sine ansatte å vaksinere seg. Noen slik plikt følger hverken av styringsretten, lojalitetsplikten, arbeidsmiljøloven eller helselovgivningen. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at om du velger å ikke vaksinere deg, vil det kunne få konsekvenser for deg som arbeidstaker.

Du kan for eksempel bli omplassert eller satt til andre arbeidsoppgaver hvis arbeidsgiver har en saklig begrunnelse for det. Det er også et vilkår at andre smitteverntiltak ikke beskytter mot smitte i tilstrekkelig grad.

Sist oppdatert: 21.01.2021

Utgangspunktet for arbeidstakers arbeidsplikt følger av den individuelle arbeidskontrakten. Dette gjelder både hvilke oppgaver arbeidstaker har og hvor disse skal utføres. Arbeidsavtalen kan utfylles av gjeldende tariffavtaler og lovbestemmelser. Arbeidsgivers styringsrett begrenses av det som er avtalt i arbeidskontrakten, tariffavtaler, lover med mer.

Overenskomsten mellom Spekter og Legeforeningen, som gjelder for helseforetakene, Lovisenberg Diakonale sykehus og Martina Hansens hospital, og Særavtalen mellom Legeforeningen og Virke, regulerer ambulerende tjeneste.

Ambulerende tjeneste for leger er arbeid utenfor avtalt tjenestested og er regulert i tariffavtale. Det er som hovedregel frivillig, og skal baseres på en avtale mellom partene i det enkelte sykehus eller mellom arbeidsgiver og den enkelte lege.

I ekstraordinære tilfeller kan ambulerende tjeneste pålegges for begrensede perioder. Legeforeningen legger til grunn at følger av korona – pandemien kan være et slikt ekstraordinært tilfelle, men dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. I den grad det foreligger en avtale om frivillig ambulering som regulerer for eksempel reisetid, hyppighet, dekning av reiseutgifter, lønn m.m., kan denne avtalen også legges til grunn når ambulering pålegges.

Som følge av korona-utbruddet, kan arbeidsgiver dessuten ha en utvidet rett til å bestemme hvor du skal jobbe og kan pålegge deg arbeidsplikt utover det som er avtalt. Du kan pålegges å arbeide på et annet sted enn der du vanligvis utfører arbeidet ditt. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1d. 

I denne beordringsadgangen må det etter vår oppfatning innfortolkes et nødvendighetskrav, slik at arbeidsgiver kun kan beordre i samsvar med det strengt nødvendige behovet.

Dersom du blir beordret til å jobbe på et annet sted, men fortsatt hos samme arbeidsgiver, vil arbeidsgiver beholde instruksjonsmyndigheten overfor deg. Dersom du bli beordret til å arbeide hos en annen enn din nåværende arbeidsgiver, vil virksomheten du blir beordret til å gjøre tjeneste i ha instruksjonsmyndigheten.

Pålegg om beordring får ikke andre virkninger i forholdet mellom deg og arbeidsgiver. Ordinær lønn, skattetrekk, eventuelle pensjonsvilkår, øvrige vilkår i arbeidsavtalen og tariffavtale skal så langt som mulig videreføres.

Du kan også beordres til å jobbe for en annen arbeidsgiver enn du gjør til daglig. I så fall må det at du er beordret til annet arbeid formidles til din opprinnelige arbeidsgiver. Legeforeningen legger til grunn at lønns- og øvrige arbeidsvilkår da reguleres av tariffavtalene på det stedet du blir beordret til å jobbe, men at annet kan avtales.

I alle tilfeller av ambulerende tjeneste eller beordring til arbeide annet sted, legger Legeforeningen til grunn at arbeidsgiver må drøfte forholdet med tillitsvalgte, og med de som er berørt. Herunder drøfte vilkårene, praktiske forhold som transport og bomuligheter, samt eventuelt spørsmålet om godtgjøring for ekstra reisetid .

Se også svar på spørsmålet "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver?"

Sist oppdatert: 16.04.2020.

Arbeidsgiver har en styringsrett, som gir rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet i virksomheten. Styringsretten begrenses av lover, arbeidsavtalen og tariffavtaler mv. En arbeidstaker må finne seg i enkelte endringer, så lenge stillingens grunnpreg ikke endres. Legers arbeid er underlagt strenge og lovregulerte krav. Blant annet skal helsepersonell gi øyeblikkelig hjelp og er underlagt et lovfestet forsvarlighetskrav.

Som følge av korona-utbruddet kan arbeidsgiver i større grad enn normalt sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver. Leger kan av arbeidsgiver settes til å utføre annet arbeid. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1d. Også innenfor styringsretten vil arbeidsgiver ha en viss adgang til omdisponeringer i ekstraordinære situasjoner.

Det må imidlertid være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Legen må ha den nødvendige kompetanse og få opplæring som gjør han/hun i stand til å gi forsvarlig helsehjelp. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.

Sist oppdatert: 16.04.2020.

Som følge av korona-utbruddet kan arbeidsgiver i større grad enn normalt sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver.

Leger er beordringspliktige og kan av arbeidsgiver settes til å utføre annet arbeid. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1d. 

Arbeidsgiver kan både sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver, og arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakerne å jobbe ved en annen virksomhet.  

Det må imidlertid være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Legen må også ha den nødvendige kompetanse og få opplæring som gjør han/hun i stand til å gi forsvarlig helsehjelp. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.

Innenfor styringsretten vil arbeidsgiver ha en videre adgang til omdisponeringer i ekstraordinære situasjoner, men i så fall innenfor virksomheten. 

Dersom du er ansatt som forsker i et helseforetak eller sykehus, vil arbeidsgiver som følge av korona-utbruddet kunne sette deg til annet arbeid. Se også svar på spørsmålet "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver".

Dersom du til vanlig jobber som forsker i et helseforetak/på sykehus, og blir bedt om å jobbe klinisk, legger Legeforeningen til grunn at du skal lønnes for dette kliniske arbeidet i samsvar med overenskomsten/tariffavtalen som gjelder på det sykehuset du skal jobbe ved.

Dersom du vanligvis jobber på et annet sted enn ved et helseforetak, kan du ikke bli beordret av helseforetaket til å jobbe klinisk, med mindre du allerede har et ansettelsesforhold der. Dersom du ev. skulle inngå en avtale om å jobbe ved et helseforetak, legger Legeforeningen til grunn at du skal lønnes for det kliniske arbeidet i samsvar med overenskomsten/tariffavtalen som gjelder på det sykehuset du skal jobbe ved.

Avhengig av hvilken stilling du arbeider, skal du avlønnes som LIS eller overlege på sykehuset. Avlønningen skal skje i henhold til minimumssatsene i B-delene på det enkelte sykehus, med mindre dere avtaler noe annet. Dersom du skal jobbe annet sted eller med andre oppgaver, vil det være naturlig at du får hel eller delvis permisjon fra din opprinnelige stilling, basert på en avtale med arbeidsgiveren din. Lønnen fra den opprinnelige stillingen reduseres tilsvarende. For forskere med midlertidig ansettelse – for eksempel stipendiater – bør stipendiatperioden forlenges for en periode tilsvarende permisjonen. Dette bør avtales skriftlig.

Sist oppdatert: 16.04.2020.

Arbeidsgiver kan bare beordre deg i den grad det er strengt nødvendig og forsvarlig. Dersom helsemessige, familiemessige eller sosiale forhold gjør at det vil fremstå som urimelig å beordre deg, vil arbeidsgiver ikke ha adgang til dette.

Spesialisthelsetjenesteloven har ingen regulering av hvem som ikke kan beordres. Legeforeningen mener at de samme begrensningene må gjelde ved beordring etter spesialisthelsetjenesteloven som etter helseberedskapsloven. Etter helseberedskapsloven kan følgende personer ikke beordres:

• gravide
• personer under 18 år eller over 65 år
• personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede
• dersom begge foreldrene har omsorgsansvar for barn under 16 år eller funksjonshemmede, kan bare én av dem beordres.

Sist oppdatert: 16.04.2020.

Helseforetak kan pålegge helsepersonell som tjenestegjør i virksomheten å utføre nærmere tilvist arbeid. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1d.

Legeforeningens syn er at arbeidstaker ikke tjenestegjør i virksomheten dersom vedkommende er i lovfestet permisjon. Arbeidsgiver må ev. inngå en avtale med den enkelte om å utsette permisjonen. Arbeidstaker kan selv bestemme om en slik avtale skal inngås.

Sist oppdatert: 21.04.2021.

Selv om barnehagen har redusert åpningstid, må barnehageeier sørge for et tilbud til barn av foreldre med kritiske samfunnsfunksjoner. Det holder av én av foreldrene en kritisk samfunnsfunksjon. Leger vil som regel ha en slik funksjon, se regjeringens liste. 

Arbeidsgiver må på forespørsel kunne bekrefte at foresatte er personell i kritisk samfunnsfunksjon.

Når det gjelder spørsmålet om den nøyaktige lengden på det daglige barnehageoppholdet, må det vurderes konkret ut fra de foresattes yrkesmessige behov.

Dersom barnet ditt kun får et redusert tilbud og du har en kritisk samfunnsfunksjon, kan du kontakte barnehagen og vise til Utdanningsdirektoratets føringer.

Sist oppdatert: 21.04.2021.

Legeforeningens utgangspunkt at permisjonen forlenges tilsvarende. Det er en forutsetning for å nå formålet med permisjonen. Det er viktig å gå i dialog med arbeidsgiver om hvordan dette skal gjøres i praksis.

Dersom du har fått inndratt overlegepermisjon, følger det av Overenskomstens del A2 § 4.2.1 at dersom legen av hensyn til sykehusets/avdelingens behov blir anmodet om å utsette permisjonen utover 5-års perioden, skal det inngås avtale om endelig tidspunkt for uttak av permisjon. Opptjeningstid for neste permisjon skal avkortes forholdsmessig.

Etter Legeforeningens syn vil inndragelse av overlegepermisjon i forbindelse med korona-utbruddet være begrunnet i virksomhetens behov. I utgangspunktet vil du derfor ha rett til å avvikle denne på et senere tidspunkt.

Sist oppdatert: 19.03.2020.

Pensjonert helsepersonell vil ikke ha et aktivt arbeidsforhold. Dermed vil de heller ikke ha beordringsplikt etter spesialisthelsetjenesteloven.
 
Personer over 65 år kan ikke beordres av myndighetene med hjemmel i helseberedskapsloven.

Sist oppdatert: 16.04.2020

Myndighetene og tariffpartene har midlertidig endret reglene for offentlig tjenestepensjon slik at man på visse vilkår kan jobbe ekstra uten å få redusert pensjonen.

Nærmere om endringen

Endringene innebærer at pensjonister som arbeider i forbindelse med pandemien og mottar ordinær lønn, på visse vilkår ikke får redusert sin alderspensjon. Normalt ville alderspensjonen bli redusert fordi du blir gjeninnmeldt i en tjenestepensjonsordning.

Gjennom Stortingets lovvedtak av 28. mai 2021 ble det besluttet å forlenge unntaket til 1. januar 2022 for de som er tilsluttet Statens pensjonskasse (SPK).  Partene er enige om tilsvarende forlengelse av unntaket for pensjonsordningene i helseforetakene (KLP og PKH).

Uførepensjonister omfattes ikke av unntaket.

Vilkår for å være omfattet av unntaket

For at du skal kunne benytte deg av unntaket, må du oppfylle ett av følgende vilkår:

1. Du må påta deg frivillig tjeneste i offentlig helsetjeneste som er nødvendig for å møte et ekstraordinært personellbehov i forbindelse med covid-19
2. Du må bli beordret til arbeid i forbindelse med covid-19 etter helseberedskapsloven § 4-1.

Det er pensjonisten som har ansvar for å dokumentere at inntekten stammer fra beordret eller nødvendig tjeneste i forbindelse med covid-19. Det kan derfor være hensiktsmessig å få en skriftlig bekreftelse fra arbeidsgiver på at arbeidet anses som nødvendig eller at du har blitt beordret.

Sist oppdatert: 7.6.2021.

Personer som er pålagt karantene, har i utgangspunktet rett til sykepenger.

Friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene, men som velger selv å være hjemme, har imidlertid ikke rett til sykepenger.

Se mer informasjon om dette på NAV sine nettsider om sykmelding ved koronavirus. 

Sist oppdatert: 21.04.2021

Du kan ha rett til sykepenger dersom du er smittet. Smitten må være påvist av en lege og dokumentert med en sykemelding. I denne situasjonen har arbeidstakeren en sykdom som innebærer at man er arbeidsufør. De øvrige vilkår for rett til sykepenger være oppfylt (blant annet krav om opptjeningstid, alder og tilrettelegging.

Legeforeningen anbefaler alle leger som mistenker at de er smittet – eller som har fått påvist smitte – å holde seg oppdatert om regelverket for sykepenger på NAV sine nettsider.

Sist oppdatert: 19.03.2020

For personer over 70 år, gis det ikke sykepenger etter folketrygdloven. Utgangspunktet er derfor at du ikke har rett til sykepenger selv om du forbys å jobbe. 

Sist oppdatert: 19.03.2020.

Generelt om retten til omsorgsdager

Arbeidsmiljøloven har regler om rett til fri fra jobb ved barn eller barnepassers sykdom, og  folketrygdloven gir tilsvarende rett til omsorgspenger. Som følge av at barnehager og skoler er stengt, og for dermed å dekke økt behov for å passe egne barn i forbindelse med korona-situasjonen, vedtok Stortinget 23.03.20 å doble antall omsorgsdager.

• Dette innebærer at arbeidstakere har rett til 20 omsorgsdager per kalenderår når du har ett eller to barn
• 30 omsorgsdager per kalenderår når du har tre eller flere barn
• Når dere har avtale om delt bosted, får arbeidstaker 20 eller 30 dager hver avhengig av hvor mange barn de har
• Hvis arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall dager

Du kan lese mer om reglene på nav.no.

Den utvidende retten til omsorgsdager gjelder ikke dersom barnet får et tilbud om å være i barnehagen eller på skolen.

Legers rett til omsorgsdager

Reglene om omsorgsdager gjelder også leger og annet samfunnskritisk personell. Slikt fravær skal derfor heller ikke måtte tas av ferie, avspasering eller som ulønnet permisjon for denne gruppen. Det er dessuten ikke slik at arbeidsgiver kan kreve at det er den forelderen som ikke har samfunnskritisk arbeid som skal ta alle dagene med barnepass.

Det er likevel viktig å understreke at regelendringen som følge av korona-pandemien skal bidra til at nøkkelpersonell innenfor de samfunnskritiske funksjonene (som definert av myndighetene), i størst mulig grad skal kunne gå på jobb.

Det kan tenkes situasjoner der arbeidsgiver kan begrunne at det er strengt nødvendig at enkelte arbeidstakere må være på jobb bestemte dager, og at det i disse dagene ikke vil være mulig å benytte seg av andre leger. Noen leger må da beordres på jobb og kan dermed ikke være hjemme for å ta seg av barn. Dette må i tilfelle begrunnes særskilt.

Dersom en av foreldrene ikke kan være hjemme med barna på grunn av samfunnskritiske oppgaver, kan den andre overta omsorgsdagene. I tillegg kan også dager med omsorgspenger overføres fra en omsorgsperson til en annen i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av korona. Adgangen til overføring er generell, men regjeringen oppfordrer til å bruke denne muligheten for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.

Sist oppdatert: 23.04.2020

Når barnehager og skoler åpner, vil det fortsatt være barn som ut ifra smittevernhensyn må være hjemme. Foreldre kan bruke omsorgsdager dersom de må være hjemme fra jobb fordi de har barn som ikke kan gå i barnehage eller skole på grunn av særlige smittevernhensyn i forbindelse med korona. Dette kan du lese mer om på nav.no.

Sist oppdatert: 23.04.2020.

Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker etter pålegg fra arbeidsgiver fritas for arbeidsplikt på grunn av midlertidig arbeidsmangel eller produksjonshindring. Under permitteringen slipper arbeidsgiver å betale lønn. Arbeidsforholdet består og arbeidstakeren er fremdeles ansatt i virksomheten – med rett og plikt til å vende tilbake til bedriften når permitteringen opphører. Arbeidstaker kan permitteres helt eller delvis ut i fra hva det er saklig grunnlag for.

Adgangen til å permittere er ikke lovregulert, men følger av sedvane og er i mange sektorer regulert av tariffavtalene. Ulike hovedavtaler gjelder for de ulike sektorene:

• Spekter – område 12 (private helseinstitusjoner som LHL)
• Virke-området (private sykehus, herunder Diakonhjemmet, Haraldsplass og Betanien)
• Oslo kommune
• KS-området (øvrige kommuner)
• Spekter-området (offentlige sykehus)

Saklig, nødvendig og midlertidig

Permittering kan bare foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for virksomheten. Det skal alltid foretas en konkret vurdering før permittering iverksettes.

Offentlig sektor har mindre mulighet til å bruke permittering som virkemiddel. Dette følger til dels av hovedavtalene, og for øvrig av sedvane. Staten kan kun stenge arbeidstakerne ute fra arbeidet som et ledd i en streik eller liknende. Kommunalt ansatte kan bare permitteres dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften.

Koronautbruddet kan utgjøre en saklig grunn for permittering dersom situasjonen gjør at arbeidstakerne ikke lenger kan sysselsettes på en rasjonell eller økonomisk forsvarlig måte.  

Arbeidsgivers problemer må også være midlertidige. Det er kun sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn for å permittere, det vil si at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke har relevante oppgaver i virksomheten.

Bortfall av pasientgrunnlag eller arbeidsoppgaver grunnet korona-utbruddet vil være et tilfelle som både kan gi saklig grunnlag for permittering og er en midlertidig situasjon.  Forhold hos de ansatte, som for eksempel at en eller flere av de ansatte er i karantene, gir ikke i seg selv grunnlag for permittering.

Sist oppdatert: 26.03.2020.

Ansiennitetsprinsippet er utgangspunktet for utvelgelsen etter hovedavtalene i Virke og Spekter. Det vil si at den som har jobbet kortest i virksomheten først skal permitteres. Ansiennitetsprinsippet kan bare fravikes dersom det er en saklig begrunnelse for dette.

De ansattes kompetanse, personlig egnethet og sosiale hensyn vil kunne være slike saklige begrunnelser. Det vil også kunne være saklig å legge vekt på hvilke funksjoner/arbeidsoppgaver som virksomheten kan unnvære i permitteringsperioden.

Arbeidsgiver bør drøfte spørsmålet om permittering og kriteriene for utvelgelsen med tillitsvalgte.

Sist oppdatert: 26.03.2020.

Arbeidsgiver skal som hovedregel varsle arbeidstaker om permitteringen med 14 dagers varsel.

Ved uforutsette situasjoner kan varslingsfristen kuttes ned til to dager for ansatte i Spekter- og Virke-området. Ifølge NAV kan korona-utbruddet regnes som en slik uforutsett hendelse. Dersom virksomhetene derimot opplever en gradvis reduksjon av arbeidsmengden, vil det være 14 dagersfristen som gjelder. De som brått opplever at arbeidet forsvinner fra en dag til en annen, vil kunne benytte seg av 2 dagers varslingsfrist.

For ansatte i kommunene gjelder varslingsfristen på 14 dager uansett.

Sist oppdatert: 26.03.2020.

Dette er nå vedtatt av Stortinget:

• Permitterte arbeidstakere får full lønn fra arbeidsgiver i to dager etter permittering.
• Fra dag 3 til dag 20 får den permitterte utbetalt dagpenger fra Nav som tilsvarer 100 % lønn. Gjelder inntekter opp til 6G (ca kr 600 000,-).
• Deretter utbetales dagpenger fra Nav og utgjør 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget mellom 3G og 6G.
• En må være permittert minst 40% for å ha rett til dagpenger.

Mer informasjon finner du på hjemmesiden til Arbeidstilsynet:

Permittering

NAV: 

Er du permittert på grunn av koronaviruset?

Regjeringen:

Slik blir endringene i permitterings- og dagpengeregelverket

Sist oppdatert: 26.03.2020.

For leger som blir permittert fra sitt arbeidsforhold, vil det kunne være aktuelt å jobbe delvis ved siden av, for eksempel ved å jobbe på legevakt eller på annen måte bidra i korona-arbeidet.

Dersom du jobber inntil 60 prosent av det du gjorde før du ble permittert, blir utbetalingen din tilsvarende redusert. Jobber du over 60 prosent av den tidligere arbeidstiden din, får du ikke utbetalt dagpenger i den perioden.

Sist oppdatert: 26.03.2020.

Permitterte medlemmer av Legeforeningen vil bli fritatt for kontingent i perioden de er permittert, såfremt de ikke får annen inntekt i perioden. Send dokumentasjon om dette til:

medlem@legeforeningen.no.

Sist oppdatert: 26.03.2020.

Dersom du tar arbeid som oppdragstaker (næringsdrivende), er du ikke omfattet av yrkesskadeforsikringer og andre ordninger som oppdragsgiver har etablert for sine eventuelle arbeidstakere. Dette betyr at du ved f.eks. oppdrag på en luftveisklinikk, som utgangspunkt ikke vil ha noen forsikringsdekning gjennom din oppdragsavtale med kommunen.

Som oppdragstaker (næringsdrivende) er man heller ikke omfattet av lov om yrkesskadeforsikring eller folketrygdloven kapittel 13 om yrkesskadedekning, da disse lovene ikke gjelder for selvstendig næringsdrivende. Dersom du som oppdragstaker pådrar deg en yrkesskade eller yrkessykdom under arbeid på for eksempel en luftveisklinikk, vil du dermed verken få dekning fra NAV eller gjennom kommunens forsikringsordning. Du risikerer da alvorlige økonomiske konsekvenser om du ikke har sørget for å tegne forsikringer selv.

Vi anbefaler yrkesskadeforsikring til alle næringsdrivende som ikke har tegnet dette. Storebrand, gjennom Akademikerne, tilbyr yrkesskadeforsikring til medlemmer av Legeforeningen som er selvstendig næringsdrivende, for oppdrag utført gjennom enkeltpersonforetaket (ENK-foretaket).

ENK-foretaket bør i tillegg tegne frivillig yrkesskadetrygd hos NAV slik at du også får rettigheter til postene i folketrygdloven kap. 13. Storebrand kontrollerer ikke om ENK-foretaket har tegnet frivillig yrkesskadetrygd hos NAV.

Yrkesskadeforsikring dekker den yrkesskade/-sykdom som konstateres fra og med tidspunktet forsikringen etableres.

En lege som driver eget aksjeselskap (AS) og samtidig har et ENK, må tegne yrkesskadeforsikring både i AS-et og ENK-foretaket for å være yrkesskadeforsikret i begge virksomhetene. Virksomhetene er forskjellige juridiske subjekter med selvstendige plikter og rettigheter. Dette innebærer at hvis du i ditt daglige virke er ansatt i eget aksjeselskap, vil ikke yrkesskadeforsikring knyttet til dette arbeidet dekke yrkesskade/-sykdom som skulle oppstå under arbeid utført som næringsdrivende gjennom ditt ENK, f.eks. på en luftveisklinikk.

Vi anbefaler generelt å tegne yrkesskadeforsikring dersom du driver virksomhet som selvstendig næringsdrivende, også om du er ansatt i aksjeselskap med næringsvirksomhet ved siden av. Anbefalingen gjelder altså ikke bare leger som skal ta arbeid ved luftveisklinikker.

For øyeblikket er årlig pris for yrkesskadeforsikring i Storebrand kr 434 årlig, mens yrkesskadetrygd gjennom NAV koster p.t. inntil om lag kr 4 800 årlig (pris avhengig av forventet årsinntekt). Du finner mer informasjon i lenkene under:

• Storebrand
• NAV

Sist oppdatert: 23.04.2020.

Ja, covid-19 er tatt inn i forskrift om yrkessykdommer, og regnes derfor som en yrkesskade som det gis dekning for gjennom yrkesskadeforsikringen og folketrygden.

Du finner forskriften på lovdata.no.

Legeforeningen påpekte i brev til Arbeids- og sosialdepartementet 30.3.2020 behovet for at covid-19 ble lagt til i denne forskriften. Les brevet her. 

Sist oppdatert: 28.04.2020.

Det klare utgangspunktet er at personer som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt, skal i karantene i 10 døgn. Hovedregelen er at personer i innreisekarantene skal oppholde seg på karantenehotell i karantenetiden.

Det er gitt enkelte unntak fra kravet om innreisekarantene. Blant annet er det gitt unntak fra innreisekarantene for personell i kritiske samfunnsfunksjoner. Dette er et svært snevert unntak og det forutsettes at personen er strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov. I tillegg stilles det krav til testing og krav om at andre unntak ikke kan benyttes. Det er ikke tilstrekkelig at man er helsepersonell for å kunne benytte seg av unntaket.  De øvrige unntakene kan du lese mer om i covid-19-forskriftens kapittel 2.

Det er de offentlige myndighetene som er ansvarlige for regelverket om innreisekarantene. På regjeringens og Helsenorges hjemmesider er det gitt utfyllende veiledning om regelverket. Dersom du ikke har fått svar på spørsmålene dine etter å ha undersøkt disse sidene, kan du ringe myndighetenes informasjonstelefon (815 55 015). Ringer du fra utlandet, må du ringe +47 21 89 80 42. Telefonen er betjent alle virkedager fra kl. 8.00 til kl. 15.30.

Sist oppdatert: 08.04.2021.

Helsepersonell hadde i utgangspunktet ikke lov til å reise utlandet i perioden 13. mars til 7. mai 2020. Det fulgte av covid-19-forskriften § 17. Bestemmelsen ga enkelte unntaksregler.

Utreiseforbudet ble opphevet med virkning fra 7. mai 2020.

Dekning av økonomisk tap for helsepersonell som var omfattet av forbudet.

Helsepersonell som var omfattet av forbudet, vil få dekket økonomisk tap og utgifter som følge av at planlagte utenlandsreiser ikke kan gjennomføres. Det er et vilkår at tapet ikke dekkes av privat forsikringsselskap.

Du kan få erstatning for utenlandsreiser som ikke kan gjennomføres i perioden fra 12. mars 2020 og frem til forbudet oppheves, hvis reisen er bestilt før 12. mars 2020. Dekningen vil gjelde for helsepersonellet og nær familie.

Krav må fremsettes før 1. desember 2020.

Helsepersonell som er ansatt i offentlig virksomhet, skal rette krav til arbeidsgiver. Helsepersonell som er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i privat virksomhet, skal rette krav om dekning etter til HELFO. 

Sist oppdatert: 31.8.2020.

Som følge av utreiseforbudet, vil ikke helsepersonell kunne reise på ferie til utlandet som planlagt. For noen kan det da være ønskelig å utsette ferien og heller jobbe som normalt.  

Det er ferielovens regler som i utgangspunktet avgjøre dette spørsmålet. Endring av allerede fastsatt ferie er regulert i ferielovens § 6.

Utgangspunktet er at når ferietiden er fastsatt, er den bindende for begge parter. Men arbeidsgiver vil under visse vilkår kunne endre den, se punktet Kan arbeidsgiver endre allerede oppsatt ferie – med begrunnelse i koronaviruset? 

Etter bestemmelsen i denne paragrafen er det kun arbeidsgiver som har adgang til å endre fastsatt ferie. Loven gir ikke arbeidstaker en tilsvarende mulighet. Arbeidstaker vil derfor ikke kunne kreve å jobbe i den perioden hvor ferien allerede er fastsatt. 

Arbeidsgiver bør likevel legge til rette for at helsepersonell kan få jobbe i en slik situasjon, der reisen må avlyses som følge av pålegg fra myndighetene. Dette gjelder særlig dersom det er behov for flere leger i klinisk arbeid. 

Publiseringsdato: 17.03.2020

Covid-19-forskriften, som forbød helsepersonell å reise til utlandet, ble opphevet 7. mai 2020. Myndighetene fraråder nå alle utenlandsreiser som ikke er strengt nødvendige. Flere helseforetak ber sine ansatte om ikke å reise til utlandet. 

Rettslig sett kan ikke arbeidsgiver forby sine ansatte å dra til utlandet. Legeforeningen mener likevel at leger bør tilstrebe å forholde seg til gjeldende retningslinjer.

Selv om det ikke er ulovlig å dra til utlandet, vil en utenlandsreise kunne medføre konsekvenser for deg som arbeidstaker. 

Under kan du lese en oversikt over hva som gjelder i hvilke situasjoner:

Du reiser til et rødt land og må i karantene 

Hvis arbeidstaker velger å reise til et rødt land/område med karanteneplikt, er det arbeidstakers ansvar å sørge for at karantenen avvikles uten at dette går utover arbeidsgiver. Det er viktig å ha dialog med arbeidsgiver om hvordan karantenen i så fall skal gjennomføres.
 
Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes sykepenger under karantenen.  
 
Dersom en ansatt ikke møter på jobb etter ferie, som følge av selvpåført karantene, vil arbeidsgiver kunne stille spørsmål ved om den ansatte har brutt arbeidsavtalen, og om det er grunnlag for reaksjoner.

De regionale helseforetakene har lagt til grunn at slik selvpåført karantene skal gjennomføres som ulønnet permisjon hvis det ikke er feriedager til gode.

Du reiser til et gult land/område som blir rødt og må i karantene 

Leger som reiser til et gult (tidligere kalt grønt) land/område som blir rødt, må i karantene. Dette fraværet vil være gyldig og ikke utgjøre et brudd på arbeidsavtalen. Legen vil ha rett til sykepenger under karantenen og ha rett til full lønn fra arbeidsgiver i karanteneperioden.

Du reiser til et gult land/område som forblir gult og forbys å arbeide

Dersom den ansatte reiser til et gult (tidligere grønt) land/område, som forblir gult, og arbeidsgiver velger å ilegge den ansatte forbud mot å arbeide, må arbeidsgiver utbetale full lønn i denne perioden.

Ikke rett til ny ferie når den ansatte avlyser utenlandsreisen  

Arbeidsgiver​ skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferien, og hovedregelen er at dette skal gjøres to måneder på forhånd. Kun sykdom eller utforutsette behov for arbeidskraft fra arbeidsgivers side gir grunnlag for endring av fastsatt ferie. Arbeidstaker har altså ikke rett til å flytte ferien til et senere tidspunkt – med mindre arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler at den ansatte får jobbe i ferieperioden og at ferien utsettes.

Har den ansatte rett til erstatning for utgifter i forbindelse med en avlyst utenlandsreise?

Det rettslige svaret på dette spørsmålet er ikke helt klart. Legeforeningen mener at det er rimelig at arbeidsgiver må bære de økonomiske kostnadene knyttet til avbestilling av en ferie bestilt før arbeidsgiver kom med rådet om ikke å dra til utlandet og mens landet/området var grønt. Det er også i tråd med prinsippet i ferieloven § 6 om at arbeidsgiver erstatter utgifter som følge av at ferie ikke kan avvikles. Inntil videre må den enkelte ansatte kontakte sin leder, og få en skriftlig bekreftelse på at påløpte utgifter dekkes av arbeidsgiver for å være trygg på å få merutgifter refundert. Dette vil ev. bare gjelde utgifter som ikke dekkes av ditt eget forsikringsselskap.

Sist oppdatert: 31.8.2020.

Utgangspunktet er at fastsatt ferietid er bindende for både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Arbeidsgiver har imidlertid mulighet til å endre allerede bestemt ferietid, dersom «uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder», ifølge ferieloven § 6 (3). Koronaviruset vil kunne være en slik uforutsett hendelse. Etter helseberedskapsloven kan arbeidsgiver ha en adgang til å beordre deg på jobb. Beordringsadgangen gjelder uavhengig av allerede oppsatt ferie. 

Arbeidstaker har rett på erstatning for dokumenterte økning i kostnader ved omlegging av ferie som kommer etter pålegg fra arbeidsgiver. Arbeidstaker plikter å opplyse arbeidsgiver om ev. kostnader som påløper fordi ferien ikke kan avvikles.

Sist oppdatert: 19.03.2020

Ferieloven endres ikke.

Det opplyser Arbeids og sosialdepartementet i et brev til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

Bakgrunnen for brevet er at departementet 13. mars 2020 ba hovedorganisasjonene om innspill til om det foreligger behov for ekstraordinære tiltak på arbeidslivsområdet på grunn av utbruddet av covid-19. Arbeidsgiverorganisasjonene svarte at det blant annet kunne være behov for å gjøre endringer i ferieloven for å møte utfordringer ved årets ferieavvikling. Departementet konkluderte med at ferieloven allerede er så fleksibel at de ikke så behov for å endre den.

Les mer om ferie i koronatider.

Sist oppdatert: 29.04.2020.

Last ned avtalen mellom Spekter og Legeforeningen (pdf)

Last ned avtalen mellom Virke og Legeforeningen (pdf)

Sist oppdatert: 7.4.2020.

I forbindelse med korona-utbruddet vil du kunne bli ilagt arbeidsplikt etter tre lover – smittevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og helseberedskapsloven

Smittevernloven

Hvis du er ansatt i kommunen, kan kommunen beordre deg til å utføre oppgaver i forbindelse med korona-utbruddet. Etter smittevernloven har du plikt til å delta i forebyggelse av korona-smitte, foreta undersøkelser og behandle personer som er korona-smittede. Det følger av smittevernloven § 4-9. Det er en forutsetning at kommunestyret har fattet vedtak om arbeidsplikt og at du har fått den nødvendige opplæring. Pålegget må være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.

Kommunen må forsøke å få i stand frivillige løsninger før den benytter tvang.

Helse- og omsorgstjenesteloven

Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-3 kan kommunen pålegge helsepersonell som utfører helsetjenester å utføre nærmere tilvist arbeid ved akutte situasjoner. 

Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at plikten er ikke ment å gripe inn i arbeidstakers rettigheter etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid m.m. Dette innebærer at beordringen ikke kan gå utover arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Arbeidsgiver må i alle tilfeller sørge for at legen gis tilstrekkelig hvile og for at arbeidsbelastningen ikke blir for høy. Det må også være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.

Helseberedskapsloven

Helse- og omsorgsdepartementet har presisert at det i utgangspunktet er de ordinære ansvarslinjer som skal gjelde. Dermed er det beordringsadgangen etter helse- og omsorgstjenesteloven, og ikke helseberedskapsloven, kommunen må benytte i den gjeldende situasjonen.

Se også svar på spørsmålet "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver?".

Sist oppdatert: 16.04.2020.

Oppretting av “luftveisklinikker”/ "feberpoliklinikker" er et viktig tiltak for å begrense spredning av det nye koronaviruset.

Arbeidsgiver kan med hjemmel i smittevernloven ha adgang til å beordre leger til å tjenestegjøre på luftveisklinikker ifm. koronaviruset. Det kan også tenkes at andre offentlige myndigheter enn din egen arbeidsgiver kan ha rett til å beordre dette i medhold av smittevernloven. Men det må innfortolkes et nødvendighetskrav i beordringsadgangen, slik at man kun kan bli beordret i samsvar med det strengt nødvendige behovet (det skal gjøres en forholdsmessighetsvurdering). Om beordring til arbeid i luftveisklinikk også kan gjøres av din arbeidsgiver med grunnlag i den alminnelige styringsretten, må vurderes konkret.

Etter vårt syn må arbeidsgiver under enhver omstendighet først forsøke å få til frivillige ordninger. Både Oslo kommune og KS har gått ut med en anbefaling om at frivillige ordninger skal tilstrebes, samt at legen skal kunne velge mellom et tilknytningsforhold i form av midlertidig ansettelse eller næringsdrift (honorarmodell).

Dersom din arbeidsgiver eller annen offentlig myndighet ber deg om å ta arbeid på en luftveisklinikk, bør du ha med deg at beredskapsarbeidet er av vesentlig samfunnsmessig betydning og at kommunene i prinsippet vil kunne beordre tjeneste i nåværende situasjon. Vi anbefaler en konstruktiv tilnærming i dialogen med kommunen.

Hvis du blir beordret til luftveisklinikk og reagerer på dette, kan du undersøke nærmere om kommunen har forsøkt å få til frivillige løsninger. Dersom du mener å ha særlige grunner for at det er byrdefullt å ta et slikt arbeid, som f.eks. personer i risikogruppen i din nærhet, kan du i første omgang formidle dette til kommunen.

Du kan ta kontakt med tillitsvalgte, eventuelt Avdeling for jus og arbeidsliv, både ved dialog med kommunen om avtale og ved eventuell beordring.

Legeforeningens veileder for etablering av luftveisklinikker, der faglige forhold og lønns- og arbeidsvilkår gjennomgås nærmere, finner du her.

Sist oppdatert: 03.04.2020.