Arbeidsplikt
Som følge av korona-utbruddet kan arbeidsgiver beordre sine ansatte på jobb. Det følger av fullmakten i helseberedskapsloven § 4-1, som trådte i kraft fra 6. mars 2020.
Helseberedskapsloven legger ikke noen begrensninger i arbeidstiden. Arbeidsgiver må imidlertid sørge for at legen gis tilstrekkelig hvile og for at arbeidsbelastningen ikke blir for høy. Det må også være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.
Se også svar på spørsmålet "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver?".
Korona-utbruddet innebærer at arbeidsgivers og myndighetenes adgang til beordring av helsepersonell utvides i forhold til en normalsituasjon. Dette følger av helseberedskapsloven og spesialisthelsetjenesteloven.
Ved ulykker og andre akutte situasjoner gir spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 d det regionale helseforetaket hjemmel til å pålegge helsepersonell som tjenestegjør i det regionale helseforetaket og institusjoner som det regionale helseforetaket eier, å utføre nærmere tilvist arbeid.
For å ha en beredskap i tilfeller hvor det likevel ikke vil være mulig å tilby forsvarlige helsetjenester til befolkningen, har Kongen i statsråd besluttet å sette fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven i kraft. Helseberedskapsloven gir både myndighetene og arbeidsgiver hjemmel til å beordre helsepersonell.
Helse- og omsorgsdepartementet har presisert at det i utgangspunktet er de ordinære ansvarslinjer som skal gjelde. Dermed er det beordringsadgangen etter spesialisthelsetjenesteloven, og ikke helseberedskapsloven, arbeidsgiver i første omgang må benytte.
Legeforeningen mener at beordring kun skal benyttes der det er strengt nødvendig, og at arbeidsgiver og myndigheter så langt det er praktisk mulig skal forsøke frivillige løsninger før de går til det skritt å beordre helsepersonellet.
Sist oppdatert: 16.04.2020.
Som følge av korona-utbruddet kan helseforetak beordre sine ansatte til å jobbe ut over det som følger av oppsatt arbeidsplan. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1d.
Arbeidsgiver må sørge for at legen gis tilstrekkelig hvile og for at arbeidsbelastningen ikke blir for høy. Det må også være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.
Se også svar på spørsmålet "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver?".
Sist oppdatert: 16.04.2020
Utgangspunktet for arbeidstakers arbeidsplikt følger av den individuelle arbeidskontrakten. Dette gjelder både hvilke oppgaver arbeidstaker har og hvor disse skal utføres. Arbeidsavtalen kan utfylles av gjeldende tariffavtaler og lovbestemmelser. Arbeidsgivers styringsrett begrenses av det som er avtalt i arbeidskontrakten, tariffavtaler, lover med mer.
Overenskomsten mellom Spekter og Legeforeningen, som gjelder for helseforetakene, Lovisenberg Diakonale sykehus og Martina Hansens hospital, og Særavtalen mellom Legeforeningen og Virke, regulerer ambulerende tjeneste.
Ambulerende tjeneste for leger er arbeid utenfor avtalt tjenestested og er regulert i tariffavtale. Det er som hovedregel frivillig, og skal baseres på en avtale mellom partene i det enkelte sykehus eller mellom arbeidsgiver og den enkelte lege.
I ekstraordinære tilfeller kan ambulerende tjeneste pålegges for begrensede perioder. Legeforeningen legger til grunn at følger av korona – pandemien kan være et slikt ekstraordinært tilfelle, men dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. I den grad det foreligger en avtale om frivillig ambulering som regulerer for eksempel reisetid, hyppighet, dekning av reiseutgifter, lønn m.m., kan denne avtalen også legges til grunn når ambulering pålegges.
Som følge av korona-utbruddet, kan arbeidsgiver dessuten ha en utvidet rett til å bestemme hvor du skal jobbe og kan pålegge deg arbeidsplikt utover det som er avtalt. Du kan pålegges å arbeide på et annet sted enn der du vanligvis utfører arbeidet ditt. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1d.
I denne beordringsadgangen må det etter vår oppfatning innfortolkes et nødvendighetskrav, slik at arbeidsgiver kun kan beordre i samsvar med det strengt nødvendige behovet.
Dersom du blir beordret til å jobbe på et annet sted, men fortsatt hos samme arbeidsgiver, vil arbeidsgiver beholde instruksjonsmyndigheten overfor deg. Dersom du bli beordret til å arbeide hos en annen enn din nåværende arbeidsgiver, vil virksomheten du blir beordret til å gjøre tjeneste i ha instruksjonsmyndigheten.
Pålegg om beordring får ikke andre virkninger i forholdet mellom deg og arbeidsgiver. Ordinær lønn, skattetrekk, eventuelle pensjonsvilkår, øvrige vilkår i arbeidsavtalen og tariffavtale skal så langt som mulig videreføres.
Du kan også beordres til å jobbe for en annen arbeidsgiver enn du gjør til daglig. I så fall må det at du er beordret til annet arbeid formidles til din opprinnelige arbeidsgiver. Legeforeningen legger til grunn at lønns- og øvrige arbeidsvilkår da reguleres av tariffavtalene på det stedet du blir beordret til å jobbe, men at annet kan avtales.
I alle tilfeller av ambulerende tjeneste eller beordring til arbeide annet sted, legger Legeforeningen til grunn at arbeidsgiver må drøfte forholdet med tillitsvalgte, og med de som er berørt. Herunder drøfte vilkårene, praktiske forhold som transport og bomuligheter, samt eventuelt spørsmålet om godtgjøring for ekstra reisetid .
Se også svar på spørsmålene "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver?" og "Kan arbeidsgiver beordre meg på jobb?"
Sist oppdatert: 16.04.2020.
Oppretting av “luftveisklinikker”/ "feberpoliklinikker" er et viktig tiltak for å begrense spredning av det nye koronaviruset.
Arbeidsgiver kan med hjemmel i smittevernloven ha adgang til å beordre leger til å tjenestegjøre på luftveisklinikker ifm. koronaviruset. Det kan også tenkes at andre offentlige myndigheter enn din egen arbeidsgiver kan ha rett til å beordre dette i medhold av smittevernloven. Men det må innfortolkes et nødvendighetskrav i beordringsadgangen, slik at man kun kan bli beordret i samsvar med det strengt nødvendige behovet (det skal gjøres en forholdsmessighetsvurdering). Om beordring til arbeid i luftveisklinikk også kan gjøres av din arbeidsgiver med grunnlag i den alminnelige styringsretten, må vurderes konkret.
Etter vårt syn må arbeidsgiver under enhver omstendighet først forsøke å få til frivillige ordninger. Både Oslo kommune og KS har gått ut med en anbefaling om at frivillige ordninger skal tilstrebes, samt at legen skal kunne velge mellom et tilknytningsforhold i form av midlertidig ansettelse eller næringsdrift (honorarmodell).
Dersom din arbeidsgiver eller annen offentlig myndighet ber deg om å ta arbeid på en luftveisklinikk, bør du ha med deg at beredskapsarbeidet er av vesentlig samfunnsmessig betydning og at kommunene i prinsippet vil kunne beordre tjeneste i nåværende situasjon. Vi anbefaler en konstruktiv tilnærming i dialogen med kommunen.
Hvis du blir beordret til luftveisklinikk og reagerer på dette, kan du undersøke nærmere om kommunen har forsøkt å få til frivillige løsninger. Dersom du mener å ha særlige grunner for at det er byrdefullt å ta et slikt arbeid, som f.eks. personer i risikogruppen i din nærhet, kan du i første omgang formidle dette til kommunen.
Du kan ta kontakt med tillitsvalgte, eventuelt Avdeling for jus og arbeidsliv, både ved dialog med kommunen om avtale og ved eventuell beordring.
Legeforeningens veileder for etablering av luftveisklinikker, der faglige forhold og lønns- og arbeidsvilkår gjennomgås nærmere, finner du her.
Sist oppdatert: 03.04.2020.
Arbeidsgiver har en styringsrett, som gir rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet i virksomheten. Styringsretten begrenses av lover, arbeidsavtalen og tariffavtaler mv. En arbeidstaker må finne seg i enkelte endringer, så lenge stillingens grunnpreg ikke endres. Legers arbeid er underlagt strenge og lovregulerte krav. Blant annet skal helsepersonell gi øyeblikkelig hjelp og er underlagt et lovfestet forsvarlighetskrav.
Som følge av korona-utbruddet kan arbeidsgiver i større grad enn normalt sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver. Leger kan av arbeidsgiver settes til å utføre annet arbeid. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1d. Også innenfor styringsretten vil arbeidsgiver ha en viss adgang til omdisponeringer i ekstraordinære situasjoner.
Det må imidlertid være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Legen må ha den nødvendige kompetanse og få opplæring som gjør han/hun i stand til å gi forsvarlig helsehjelp. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.
Sist oppdatert: 16.04.2020.
Som følge av korona-utbruddet kan arbeidsgiver i større grad enn normalt sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver.
Leger er beordringspliktige og kan av arbeidsgiver settes til å utføre annet arbeid. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1d.
Arbeidsgiver kan både sette helsepersonell til å utføre andre oppgaver, og arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakerne å jobbe ved en annen virksomhet.
Det må imidlertid være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Legen må også ha den nødvendige kompetanse og få opplæring som gjør han/hun i stand til å gi forsvarlig helsehjelp. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.
Innenfor styringsretten vil arbeidsgiver ha en videre adgang til omdisponeringer i ekstraordinære situasjoner, men i så fall innenfor virksomheten.
Dersom du er ansatt som forsker i et helseforetak eller sykehus, vil arbeidsgiver som følge av korona-utbruddet kunne sette deg til annet arbeid. Se også svar på spørsmålet "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver".
Dersom du til vanlig jobber som forsker i et helseforetak/på sykehus, og blir bedt om å jobbe klinisk, legger Legeforeningen til grunn at du skal lønnes for dette kliniske arbeidet i samsvar med overenskomsten/tariffavtalen som gjelder på det sykehuset du skal jobbe ved.
Dersom du vanligvis jobber på et annet sted enn ved et helseforetak, kan du ikke bli beordret av helseforetaket til å jobbe klinisk, med mindre du allerede har et ansettelsesforhold der. Dersom du ev. skulle inngå en avtale om å jobbe ved et helseforetak, legger Legeforeningen til grunn at du skal lønnes for det kliniske arbeidet i samsvar med overenskomsten/tariffavtalen som gjelder på det sykehuset du skal jobbe ved.
Avhengig av hvilken stilling du arbeider, skal du avlønnes som LIS eller overlege på sykehuset. Avlønningen skal skje i henhold til minimumssatsene i B-delene på det enkelte sykehus, med mindre dere avtaler noe annet. Dersom du skal jobbe annet sted eller med andre oppgaver, vil det være naturlig at du får hel eller delvis permisjon fra din opprinnelige stilling, basert på en avtale med arbeidsgiveren din. Lønnen fra den opprinnelige stillingen reduseres tilsvarende. For forskere med midlertidig ansettelse – for eksempel stipendiater – bør stipendiatperioden forlenges for en periode tilsvarende permisjonen. Dette bør avtales skriftlig.
Sist oppdatert: 16.04.2020.
Arbeidsgiver kan bare beordre deg i den grad det er strengt nødvendig og forsvarlig. Dersom helsemessige, familiemessige eller sosiale forhold gjør at det vil fremstå som urimelig å beordre deg, vil arbeidsgiver ikke ha adgang til dette.
Spesialisthelsetjenesteloven har ingen regulering av hvem som ikke kan beordres. Legeforeningen mener at de samme begrensningene må gjelde ved beordring etter spesialisthelsetjenesteloven som etter helseberedskapsloven. Etter helseberedskapsloven kan følgende personer ikke beordres:
- gravide
- personer under 18 år eller over 65 år
- personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede
- dersom begge foreldrene har omsorgsansvar for barn under 16 år eller funksjonshemmede, kan bare én av dem beordres.
Sist oppdatert: 16.04.2020.
Helseforetak kan pålegge helsepersonell som tjenestegjør i virksomheten å utføre nærmere tilvist arbeid. Det følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1d.
Legeforeningens syn er at arbeidstaker ikke tjenestegjør i virksomheten dersom vedkommende er i lovfestet permisjon. Arbeidsgiver må ev. inngå en avtale med den enkelte om å utsette permisjonen. Arbeidstaker kan selv bestemme om en slik avtale skal inngås.
Folketrygdloven § 14-11 åpner for at du kan utsette fødselspermisjonen dersom du arbeider på heltid. Utgangspunktet er at du må søke om slik utsettelse på forhånd. NAV har åpnet for at helsepersonell som går tilbake i jobb som følge av korona-utbruddet, kan få innvilget utsettelse tilbake i tid.
I søknaden om utsettelse må du gi NAV en begrunnelse og en kort forklaring av situasjonen. Du bør innhente en skriftlig bekreftelse fra arbeidsgiver på at du har blitt beordret, og kan legge denne ved søknaden.Les mer på NAVs nettsted.
Sist oppdatert: 16.04.2020.
Barnehagene har begynt å åpne igjen for alle barn, men mange barnehager har redusert åpningstid av hensyn til smittevernet.
Utdanningsdirektoratet er tydelige på at barnehagen likevel må vurdere utvidede/normale dager når barnets foresatte har en kritisk samfunnsfunksjon. Leger vil som regel ha en slik funksjon, se regjeringens liste.
Barnehagen skal prioritere barn av foreldre med samfunnskritiske funksjoner. Barnehagen skal sikre at slike barn har et tilbud, selv om barnehagen har besluttet å ha redusert åpningstid. Formålet om å sikre tilbud om barnepass for foreldre i samfunnskritiske funksjoner vil gå foran beslutninger om redusert åpningstid av hensyn til smittevern.
Det er tilstrekkelig at én foresatt arbeider i kritisk samfunnsfunksjon for å få et tilbud tilsvarende fulle dager, men det kan ikke være andre muligheter for barnepass.
Arbeidsgiver må på forespørsel kunne bekrefte at foresatte er personell i kritisk samfunnsfunksjon.
Når det gjelder spørsmålet om den nøyaktige lengden på det daglige barnehageoppholdet, må det vurderes konkret ut fra de foresattes yrkesmessige behov.
Dersom barnet ditt kun får et redusert tilbud og du har en kritisk samfunnsfunksjon, kan du kontakte barnehagen og vise til Utdanningsdirektoratets føringer.
Sist oppdatert: 23.04.2020.
Legeforeningens utgangspunkt at permisjonen forlenges tilsvarende. Det er en forutsetning for å nå formålet med permisjonen. Det er viktig å gå i dialog med arbeidsgiver om hvordan dette skal gjøres i praksis.
Dersom du har fått inndratt overlegepermisjon, følger det av Overenskomstens del A2 § 4.2.1 at dersom legen av hensyn til sykehusets/avdelingens behov blir anmodet om å utsette permisjonen utover 5-års perioden, skal det inngås avtale om endelig tidspunkt for uttak av permisjon. Opptjeningstid for neste permisjon skal avkortes forholdsmessig.
Etter Legeforeningens syn vil inndragelse av overlegepermisjon i forbindelse med korona-utbruddet være begrunnet i virksomhetens behov. I utgangspunktet vil du derfor ha rett til å avvikle denne på et senere tidspunkt.
Sist oppdatert: 19.03.2020.
Pensjonert helsepersonell vil ikke ha et aktivt arbeidsforhold. Dermed vil de heller ikke ha beordringsplikt etter spesialisthelsetjenesteloven.
Personer over 65 år kan ikke beordres av myndighetene med hjemmel i helseberedskapsloven.
Sist oppdatert: 16.04.2020
Ja, alle leger som mottar alderspensjon eller AFP fra offentlig tjenestepensjonsordning kan nå jobbe ekstra i forbindelse med koronautbruddet, uten å få redusert pensjonen.
Som følge av koronaviruset/covid-19 er det nå et stort behov for personell i den offentlige helsetjenesten i Norge. Som følge av dette har myndighetene, i samarbeid med tariffpartene, endret pensjonsreglene i offentlig tjenestepensjon slik at personell som bidrar i arbeidet med pandemien ikke får redusert pensjonen. Dette gjelder enten du er medlem av KLP, PKH, SPK eller OPF.
Tiltaket gjelder alderspensjonister som frivillig påtar seg nødvendig arbeid eller blir beordret for å møte det ekstraordinære behovet som følge av covid-19 i offentlig helsetjeneste. Dette gjelder ikke uførepensjonister.
Endringene vil gjelde til 1. november 2020.
Sist oppdatert: 19.03.2020.
Sykdom og karantene
Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, stiller krav om at helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra vedkommendes kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen forøvrig. Det er opp til den enkelte leges faglige skjønn om det i det enkelte tilfelle kan foretas en forsvarlig vurdering uten fysisk oppmøte av pasienten. Flere faktorer vil i denne sammenheng være avgjørende, for eksempel hvor godt legen kjenner pasienten, sykdommen og sykdomsforløpet. Ved bruk av videokonsultasjoner uten fysisk oppmøte av pasienten, må du altså for hvert tilfelle gjøre en konkret vurdering. Du må også ta hensyn til om du har tilstrekkelig og forsvarlig grunnlag for den rådgivningen eller tjenesten du yter via videokonsultasjonen.
Ellers stilles det strenge krav til overføringer av helseopplysninger per videokonsultasjoner. Blant annet stilles det krav om samtykke, identifisering og kryptering. Se normen for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgstjenesten, der det oppstiller krav for dette.
Personer som er i den gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantene, har i utgangspunktet rett til sykepenger.
Friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene, men som velger selv å være hjemme, har imidlertid ikke rett til sykepenger.
Se mer informasjon om dette på NAV sine nettsider om sykmelding ved koronavirus.
Du kan ha rett til sykepenger dersom du er smittet. Smitten må være påvist av en lege og dokumentert med en sykemelding. I denne situasjonen har arbeidstakeren en sykdom som innebærer at man er arbeidsufør. De øvrige vilkår for rett til sykepenger være oppfylt (blant annet krav om opptjeningstid, alder og tilrettelegging.
Legeforeningen anbefaler alle leger som mistenker at de er smittet – eller som har fått påvist smitte – å holde seg oppdatert om regelverket for sykepenger på NAV sine nettsider.
Sist oppdatert: 19.03.2020
Omsorgsdager
Generelt om retten til omsorgsdager
Arbeidsmiljøloven har regler om rett til fri fra jobb ved barn eller barnepassers sykdom, og folketrygdloven gir tilsvarende rett til omsorgspenger. Som følge av at barnehager og skoler er stengt, og for dermed å dekke økt behov for å passe egne barn i forbindelse med korona-situasjonen, vedtok Stortinget 23.03.20 å doble antall omsorgsdager.
- Dette innebærer at arbeidstakere har rett til 20 omsorgsdager per kalenderår når du har ett eller to barn
- 30 omsorgsdager per kalenderår når du har tre eller flere barn
- Når dere har avtale om delt bosted, får arbeidstaker 20 eller 30 dager hver avhengig av hvor mange barn de har
- Hvis arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall dager
Du kan lese mer om reglene på nav.no.
Den utvidende retten til omsorgsdager gjelder ikke dersom barnet får et tilbud om å være i barnehagen eller på skolen.
Legers rett til omsorgsdager
Reglene om omsorgsdager gjelder også leger og annet samfunnskritisk personell. Slikt fravær skal derfor heller ikke måtte tas av ferie, avspasering eller som ulønnet permisjon for denne gruppen. Det er dessuten ikke slik at arbeidsgiver kan kreve at det er den forelderen som ikke har samfunnskritisk arbeid som skal ta alle dagene med barnepass.
Det er likevel viktig å understreke at regelendringen som følge av korona-pandemien skal bidra til at nøkkelpersonell innenfor de samfunnskritiske funksjonene (som definert av myndighetene), i størst mulig grad skal kunne gå på jobb.
Det kan tenkes situasjoner der arbeidsgiver kan begrunne at det er strengt nødvendig at enkelte arbeidstakere må være på jobb bestemte dager, og at det i disse dagene ikke vil være mulig å benytte seg av andre leger. Noen leger må da beordres på jobb og kan dermed ikke være hjemme for å ta seg av barn. Dette må i tilfelle begrunnes særskilt.
Dersom en av foreldrene ikke kan være hjemme med barna på grunn av samfunnskritiske oppgaver, kan den andre overta omsorgsdagene. I tillegg kan også dager med omsorgspenger overføres fra en omsorgsperson til en annen i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av korona. Adgangen til overføring er generell, men regjeringen oppfordrer til å bruke denne muligheten for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.
Sist oppdatert: 23.04.2020
Når barnehager og skoler åpner, vil det fortsatt være barn som ut ifra smittevernhensyn må være hjemme. Foreldre kan bruke omsorgsdager dersom de må være hjemme fra jobb fordi de har barn som ikke kan gå i barnehage eller skole på grunn av særlige smittevernhensyn i forbindelse med korona. Dette kan du lese mer om på nav.no.
Sist oppdatert: 23.04.2020.
Permittering
Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker etter pålegg fra arbeidsgiver fritas for arbeidsplikt på grunn av midlertidig arbeidsmangel eller produksjonshindring. Under permitteringen slipper arbeidsgiver å betale lønn. Arbeidsforholdet består og arbeidstakeren er fremdeles ansatt i virksomheten – med rett og plikt til å vende tilbake til bedriften når permitteringen opphører. Arbeidstaker kan permitteres helt eller delvis ut i fra hva det er saklig grunnlag for.
Adgangen til å permittere er ikke lovregulert, men følger av sedvane og er i mange sektorer regulert av tariffavtalene. Ulike hovedavtaler gjelder for de ulike sektorene:
- Spekter – område 12 (private helseinstitusjoner som LHL)
- Virke-området (private sykehus, herunder Diakonhjemmet, Haraldsplass og Betanien)
- Oslo kommune
- KS-området (øvrige kommuner)
- Spekter-området (offentlige sykehus)
Saklig, nødvendig og midlertidig
Permittering kan bare foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for virksomheten. Det skal alltid foretas en konkret vurdering før permittering iverksettes.
Offentlig sektor har mindre mulighet til å bruke permittering som virkemiddel. Dette følger til dels av hovedavtalene, og for øvrig av sedvane. Staten kan kun stenge arbeidstakerne ute fra arbeidet som et ledd i en streik eller liknende. Kommunalt ansatte kan bare permitteres dersom ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften.
Koronautbruddet kan utgjøre en saklig grunn for permittering dersom situasjonen gjør at arbeidstakerne ikke lenger kan sysselsettes på en rasjonell eller økonomisk forsvarlig måte.
Arbeidsgivers problemer må også være midlertidige. Det er kun sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn for å permittere, det vil si at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke har relevante oppgaver i virksomheten.
Bortfall av pasientgrunnlag eller arbeidsoppgaver grunnet korona-utbruddet vil være et tilfelle som både kan gi saklig grunnlag for permittering og er en midlertidig situasjon. Forhold hos de ansatte, som for eksempel at en eller flere av de ansatte er i karantene, gir ikke i seg selv grunnlag for permittering.
Sist oppdatert: 26.03.2020.
Ansiennitetsprinsippet er utgangspunktet for utvelgelsen etter hovedavtalene i Virke og Spekter. Det vil si at den som har jobbet kortest i virksomheten først skal permitteres. Ansiennitetsprinsippet kan bare fravikes dersom det er en saklig begrunnelse for dette.
De ansattes kompetanse, personlig egnethet og sosiale hensyn vil kunne være slike saklige begrunnelser. Det vil også kunne være saklig å legge vekt på hvilke funksjoner/arbeidsoppgaver som virksomheten kan unnvære i permitteringsperioden.
Arbeidsgiver bør drøfte spørsmålet om permittering og kriteriene for utvelgelsen med tillitsvalgte.
Sist oppdatert: 26.03.2020.
Arbeidsgiver skal som hovedregel varsle arbeidstaker om permitteringen med 14 dagers varsel.
Ved uforutsette situasjoner kan varslingsfristen kuttes ned til to dager for ansatte i Spekter- og Virke-området. Ifølge NAV kan korona-utbruddet regnes som en slik uforutsett hendelse. Dersom virksomhetene derimot opplever en gradvis reduksjon av arbeidsmengden, vil det være 14 dagersfristen som gjelder. De som brått opplever at arbeidet forsvinner fra en dag til en annen, vil kunne benytte seg av 2 dagers varslingsfrist.
For ansatte i kommunene gjelder varslingsfristen på 14 dager uansett.
Sist oppdatert: 26.03.2020.
Dette er nå vedtatt av Stortinget:
- Permitterte arbeidstakere får full lønn fra arbeidsgiver i to dager etter permittering.
- Fra dag 3 til dag 20 får den permitterte utbetalt dagpenger fra Nav som tilsvarer 100 % lønn. Gjelder inntekter opp til 6G (ca kr 600 000,-).
- Deretter utbetales dagpenger fra Nav og utgjør 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av dagpengegrunnlaget mellom 3G og 6G.
- En må være permittert minst 40% for å ha rett til dagpenger.
Mer informasjon finner du på hjemmesiden til Arbeidstilsynet:
NAV:
Er du permittert på grunn av koronaviruset?
Regjeringen:
Slik blir endringene i permitterings- og dagpengeregelverket
Sist oppdatert: 26.03.2020.
For leger som blir permittert fra sitt arbeidsforhold, vil det kunne være aktuelt å jobbe delvis ved siden av, for eksempel ved å jobbe på legevakt eller på annen måte bidra i korona-arbeidet.
Dersom du jobber inntil 60 prosent av det du gjorde før du ble permittert, blir utbetalingen din tilsvarende redusert. Jobber du over 60 prosent av den tidligere arbeidstiden din, får du ikke utbetalt dagpenger i den perioden.
Sist oppdatert: 26.03.2020.
Regjeringen opphever særregler slik at permitterte får dagpenger i påsken.
Sist oppdatert: 26.03.2020.
Forsikring
Dersom du tar arbeid som oppdragstaker (næringsdrivende), er du ikke omfattet av yrkesskadeforsikringer og andre ordninger som oppdragsgiver har etablert for sine eventuelle arbeidstakere. Dette betyr at du ved f.eks. oppdrag på en luftveisklinikk, som utgangspunkt ikke vil ha noen forsikringsdekning gjennom din oppdragsavtale med kommunen.
Som oppdragstaker (næringsdrivende) er man heller ikke omfattet av lov om yrkesskadeforsikring eller folketrygdloven kapittel 13 om yrkesskadedekning, da disse lovene ikke gjelder for selvstendig næringsdrivende. Dersom du som oppdragstaker pådrar deg en yrkesskade eller yrkessykdom under arbeid på for eksempel en luftveisklinikk, vil du dermed verken få dekning fra NAV eller gjennom kommunens forsikringsordning. Du risikerer da alvorlige økonomiske konsekvenser om du ikke har sørget for å tegne forsikringer selv.
Vi anbefaler yrkesskadeforsikring til alle næringsdrivende som ikke har tegnet dette. Storebrand, gjennom Akademikerne, tilbyr yrkesskadeforsikring til medlemmer av Legeforeningen som er selvstendig næringsdrivende, for oppdrag utført gjennom enkeltpersonforetaket (ENK-foretaket).
ENK-foretaket bør i tillegg tegne frivillig yrkesskadetrygd hos NAV slik at du også får rettigheter til postene i folketrygdloven kap. 13. Storebrand kontrollerer ikke om ENK-foretaket har tegnet frivillig yrkesskadetrygd hos NAV.
Yrkesskadeforsikring dekker den yrkesskade/-sykdom som konstateres fra og med tidspunktet forsikringen etableres.
En lege som driver eget aksjeselskap (AS) og samtidig har et ENK, må tegne yrkesskadeforsikring både i AS-et og ENK-foretaket for å være yrkesskadeforsikret i begge virksomhetene. Virksomhetene er forskjellige juridiske subjekter med selvstendige plikter og rettigheter. Dette innebærer at hvis du i ditt daglige virke er ansatt i eget aksjeselskap, vil ikke yrkesskadeforsikring knyttet til dette arbeidet dekke yrkesskade/-sykdom som skulle oppstå under arbeid utført som næringsdrivende gjennom ditt ENK, f.eks. på en luftveisklinikk.
Vi anbefaler generelt å tegne yrkesskadeforsikring dersom du driver virksomhet som selvstendig næringsdrivende, også om du er ansatt i aksjeselskap med næringsvirksomhet ved siden av. Anbefalingen gjelder altså ikke bare leger som skal ta arbeid ved luftveisklinikker.
For øyeblikket er årlig pris for yrkesskadeforsikring i Storebrand kr 434 årlig, mens yrkesskadetrygd gjennom NAV koster p.t. inntil om lag kr 4 800 årlig (pris avhengig av forventet årsinntekt). Du finner mer informasjon i lenkene under:
Sist oppdatert: 23.04.2020.
Ja, covid-19 er tatt inn i forskrift om yrkessykdommer, og regnes derfor som en yrkesskade som det gis dekning for gjennom yrkesskadeforsikringen og folketrygden.
Du finner forskriften på lovdata.no.
Legeforeningen påpekte i brev til Arbeids- og sosialdepartementet 30.3.2020 behovet for at covid-19 ble lagt til i denne forskriften. Les brevet her.
Sist oppdatert: 28.04.2020.
Ferie og reise
Som følge av utreiseforbudet, vil ikke helsepersonell kunne reise på ferie til utlandet som planlagt. For noen kan det da være ønskelig å utsette ferien og heller jobbe som normalt.
Det er ferielovens regler som i utgangspunktet avgjøre dette spørsmålet. Endring av allerede fastsatt ferie er regulert i ferielovens § 6.
Utgangspunktet er at når ferietiden er fastsatt, er den bindende for begge parter. Men arbeidsgiver vil under visse vilkår kunne endre den, se punktet Kan arbeidsgiver endre allerede oppsatt ferie – med begrunnelse i koronaviruset?
Etter bestemmelsen i denne paragrafen er det kun arbeidsgiver som har adgang til å endre fastsatt ferie. Loven gir ikke arbeidstaker en tilsvarende mulighet. Arbeidstaker vil derfor ikke kunne kreve å jobbe i den perioden hvor ferien allerede er fastsatt.
Arbeidsgiver bør likevel legge til rette for at helsepersonell kan få jobbe i en slik situasjon, der reisen må avlyses som følge av pålegg fra myndighetene. Dette gjelder særlig dersom det er behov for flere leger i klinisk arbeid.
Publiseringsdato: 17.03.2020
Oppheving av utreiseforbudet for helsepersonell
Helsepersonell hadde i utgangspunktet ikke lov til å reise utlandet i perioden 13. mars til 7. mai 2020. Det fulgte av covid-19-forskriften § 17. Bestemmelsen ga enkelte unntak for reiser til Sverige og Finland, og i tilfeller hvor det forelå særlige grunner.
Utreiseforbudet ble opphevet med virkning fra 7. mai 2020. Utenlandsreiser frarådes fortsatt av myndighetene.
Personer som har vært i utlandet, må i karantene ved hjemkomst. Dette gjør at den enkelte lege nøye må vurdere hvorvidt det er nødvendig å reise til utlandet, og hvordan arbeidet/ arbeidssituasjonen kan bli påvirket av en ev. karantene.
Dekning av økonomisk tap for helsepersonell som var omfattet av forbudet
Helsepersonell som var omfattet av forbudet, vil få dekket økonomisk tap og utgifter som følge av at planlagte utenlandsreiser ikke kan gjennomføres. Det er et vilkår at tapet ikke dekkes av privat forsikringsselskap.
Du kan få erstatning for utenlandsreiser som ikke kan gjennomføres i perioden fra 12. mars 2020 og frem til forbudet oppheves, hvis reisen er bestilt før 12. mars 2020. Dekningen vil gjelde for helsepersonellet og nær familie.
Krav må fremsettes før 1. desember 2020.
Helsepersonell som er ansatt i offentlig virksomhet, skal rette krav til arbeidsgiver. Helsepersonell som er selvstendig næringsdrivende eller ansatt i privat virksomhet, skal rette krav om dekning etter til HELFO.
Sist oppdatert: 08.05.2020.
Utgangspunktet er at fastsatt ferietid er bindende for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Arbeidsgiver har imidlertid mulighet til å endre allerede bestemt ferietid, dersom «uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder», ifølge ferieloven § 6 (3). Koronaviruset vil kunne være en slik uforutsett hendelse. Etter helseberedskapsloven kan arbeidsgiver ha en adgang til å beordre deg på jobb. Beordringsadgangen gjelder uavhengig av allerede oppsatt ferie.
Arbeidstaker har rett på erstatning for dokumenterte økning i kostnader ved omlegging av ferie som kommer etter pålegg fra arbeidsgiver. Arbeidstaker plikter å opplyse arbeidsgiver om ev. kostnader som påløper fordi ferien ikke kan avvikles.
Sist oppdatert: 19.03.2020
Ferieloven endres ikke.
Det opplyser Arbeids og sosialdepartementet i et brev til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
Bakgrunnen for brevet er at departementet 13. mars 2020 ba hovedorganisasjonene om innspill til om det foreligger behov for ekstraordinære tiltak på arbeidslivsområdet på grunn av utbruddet av covid-19. Arbeidsgiverorganisasjonene svarte at det blant annet kunne være behov for å gjøre endringer i ferieloven for å møte utfordringer ved årets ferieavvikling. Departementet konkluderte med at ferieloven allerede er så fleksibel at de ikke så behov for å endre den.
Les mer om ferie i koronatider.
Sist oppdatert: 29.04.2020.
Avtalen mellom Legeforeningen og Spekter/Virke om arbeidstid i koronasituasjoner
Last ned avtalen mellom Spekter og Legeforeningen (pdf)
Last ned avtalen mellom Virke og Legeforeningen (pdf)
Sist oppdatert: 7.4.2020.
Partene i arbeidslivet har blitt sterkt oppfordret av regjeringen og Stortinget til å finne løsninger som gjør det mulig å planlegge for den situasjonen som kommer. Legeforeningen og Spekter/Virke har sammen tatt ansvar og funnet en balansert løsning. I perioden som kommer, vil alle i sykehus måtte jobbe annerledes enn ellers. Det er inngått avtaler om 3 dagers varslingsfrist for de andre arbeidstakergruppene i sykehus også. Avtalen er tidsbegrenset og forutsetter tett samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.
Legeforeningen har hatt tett dialog med tillitsvalgte i sykehus i prosessen fram mot avtale, og det var et ønske fra de tillitsvalgte om en sentral avtale, slik at ansvaret for å finne løsninger ikke ble lagt på de tillitsvalgte lokalt.
Det er inngått liknende avtaler i mange deler av offentlig sektor – og for andre grupper i sykehusene. Legeforeningen anerkjenner at situasjonen på grunn av COVID-19 gjør det nødvendig med andre løsninger for arbeidstid enn det som følger av overenskomsten.
Det er gjennom helseberedskapsloven gitt vide fullmakter til å beordre helsepersonell, dette kan du lese mer om på under Kan arbeidsgiver beordre meg på jobb? Arbeids- og sosialdepartementet forbereder også eventuelle forskrifter som kan gi arbeidsgiverne og samfunnet de fullmakter som trengs for planlegging av arbeidstid i denne perioden. Dette vil bli brukt dersom partene i arbeidslivet ikke kommer frem til avtalebaserte løsninger. Legeforeningen mener derfor at det er en fordel både for medlemmene, tillitsvalgte og sykehusene at dette ble løst ved avtale.
Sist oppdatert: 27.03.2020.
Ordningen omfatter leger som får endrede arbeidsplaner som en direkte konsekvens av COVID -19 og skal kun benyttes dersom det er strengt nødvendig av hensyn til enhetens drift i denne ekstraordinære situasjonen. I alle andre situasjoner gjelder overenskomstens ordinære regler.
Sist oppdatert: 24.03.2020.
- Arbeidsgiver gis mulighet til å endre arbeidsplaner med 3 dagers varsel – men skal tilstrebe lengre varslingsfrist hvis mulig.
- Arbeidsplanen settes opp for 4 uker av gangen, med mindre partene blir enige om annet lokalt.
- Planen settes opp for hele vaktsjiktet.
- Syvtrinnsprosessen og prinsippet om rullerende plan settes til side, men det forutsettes tett involvering av tillitsvalgte i planleggingsprosessen.
- Det inngås ny UTA avtale med den enkelte lege – UTA i ordinær plan avtalt med den enkelte lege “fryses”.
Nye arbeidsplaner skal etter overenskomstens ordinære regler varsles med fire ukers frist. Legeforeningen anerkjenner at situasjonen på grunn av COCID-19 gjør det nødvendig med andre løsninger for arbeidstid enn det som følger av overenskomsten, og at det kan være behov for kortere varslingsfrist.
Overenskomsten inneholder allerede regler som gjør den fleksibel (uforutsette vakter, tilfeldig overtid mm), men i de tilfellene vi nå står overfor vil ikke dette alltid være tilstrekkelig for å gi hensiktsmessige løsninger.
Arbeidsplaner kan etter avtalen endres med 3 dagers varsel etter drøfting med tillitsvalgte, og det forutsettes at de lokale partene har rutiner som sikrer rask behandling. Dersom det er mulig, skal arbeidsgiver tilstrebe lengre varslingsfrister. Arbeidsgiver må ta særlig hensyn til ansatte med omsorg for barn og som av praktiske årsaker kan trenge lenger varslingsfrist eller særlige tilpasninger.
Det gjøres i avtalen unntak fra kravet til rullerende planer basert på antall leger i vaktsjiktet, men det forutsettes at arbeidsbelastningen som hovedregel skal fordeles jevnt mellom de legene som er omfattet av vaktordningen. Gjennomsnittsberegningsperioden er fire uker, med mindre partene lokalt bli enige om noe annet. Planen settes opp for hele vaktsjiktet.
Ved behov for justeringer innenfor gjeldende arbeidsplan, kommer de vanlige reglene om overtid/uforutsett vakt til anvendelse.
Syvtrinnsprosessen i overenskomsten del A2 settes til side, men det forustsettes at tillitsvalgte er tett involvert i planleggingen. Drøfting om UTA skal gjennomføres før ny plan foreligger, og ny UTA avtale skal inngås med den enkelte lege. UTA i ordinær arbeidsplan "fryses".
Sist oppdatert: 24.03.2020
Det gis økte satser for omlegging fra dagtidsarbeid til vaktarbeid (0,08 %), og for UTA ut over 4 timer (0,13%). For vaktarbeid ligger vanlig timelønn allerede i basislønnen.
Ved økt vaktbelastning, men uten at dette gir UTA over fire timer i gjennomsnitt per uke, honoreres de ekstra vakttimene med 0,08 % av basislønn per ekstra time. Dette er i de tilfellene dagtidstimer omgjøres til vakttimer uten å gi over fire timer UTA i gjennomsnitt per uke. Satsen på 0,08% kommer i tillegg til den ordinære timelønnen (som allerede er beregnet i ordinær månedslønn).
Ekstra UTA timer ut over 4 timer per uke, skal honoreres med 0,13 % av basislønn per ekstra time. Satsen på UTA timer fra 1 – 4 timer følger lokal sats.
Det betales ikke tillegg etter begge satser (0,08% og 0,13%) for samme time. Det ordinære vakttillegget kommer ikke i tillegg til disse satsene.
Når det gjelder leger med totallønn, forutsetter avtalen at dette må reguleres lokalt.
Sist oppdatert: 24.03.2020
Avtalen presiserer at de ansatte, tillitsvalgte og arbeidsgiver skal ha en kontinuerlig dialog om forsvarlig arbeidsmiljø, med særlig fokus på forsvarlig hvile.
Overenskomstens vernebestemmelser er ikke satt til side, men 20 timers regelen i A2 § 3.2, ande avsnitt kan fravikes, og det samme gjelder kravet om fordypningtid etter B delsoverenskomstens regler. Partene skal drøfte hvordan inndratt fordypningstid skal avvikles på en senere tidspunkt, og det samme gjelder forskere som i denne perioden må jobbe mer klinisk enn til vanlig.
Sist oppdatert: 24.03.2020.
Avtalen gjelder i utgangspunktet for 26 uker, men kan sies opp av sentrale parter med 1 måneds varsel.
Legeforeningen og Spekter/Virke skal løpende følge praktiseringen av avtalen og foreta nødvendige tilpasninger. Legeforeningen sentralt er derfor avhengig av tett dialog med våre tillitsvalgte.
Det kan tenkes at det i etterkant av COVID-19 også blir en travel tid i helseforetakene, som følge av at elektiv virksomhet har vært redusert. Denne avtalen kan ikke benyttes til å ta igjen etterslepet i etterkant av denne ekstraordinære situasjonen.
Sist oppdatert: 27.03.2020.
Kommune
Helsedirektoratet har etablert en nasjonal innkjøpsordning for bestilling og distribusjon av verneutstyr til alle kommuner og sykehus.
Det nye systemet er laget slik at det skal sikre raske leveranser til kommuner og sykehus, samtidig som det skal sikre at de kommunene og sykehusene som har størst behov, får verneutstyr først.
Les mer om den nasjonale ordningen på Helsedirektoratets nettsider.
Sist oppdatert: 24.04.2020.
I forbindelse med korona-utbruddet vil du kunne bli ilagt arbeidsplikt etter tre lover – smittevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og helseberedskapsloven
Smittevernloven
Hvis du er ansatt i kommunen, kan kommunen beordre deg til å utføre oppgaver i forbindelse med korona-utbruddet. Etter smittevernloven har du plikt til å delta i forebyggelse av korona-smitte, foreta undersøkelser og behandle personer som er korona-smittede. Det følger av smittevernloven § 4-9. Det er en forutsetning at kommunestyret har fattet vedtak om arbeidsplikt og at du har fått den nødvendige opplæring. Pålegget må være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.
Kommunen må forsøke å få i stand frivillige løsninger før den benytter tvang.
Helse- og omsorgstjenesteloven
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-3 kan kommunen pålegge helsepersonell som utfører helsetjenester å utføre nærmere tilvist arbeid ved akutte situasjoner.
Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at plikten er ikke ment å gripe inn i arbeidstakers rettigheter etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid m.m. Dette innebærer at beordringen ikke kan gå utover arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Arbeidsgiver må i alle tilfeller sørge for at legen gis tilstrekkelig hvile og for at arbeidsbelastningen ikke blir for høy. Det må også være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.
Helseberedskapsloven
Helse- og omsorgsdepartementet har presisert at det i utgangspunktet er de ordinære ansvarslinjer som skal gjelde. Dermed er det beordringsadgangen etter helse- og omsorgstjenesteloven, og ikke helseberedskapsloven, kommunen må benytte i den gjeldende situasjonen.
Se også svar på spørsmålet "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver?".
Sist oppdatert: 16.04.2020.