Kommuneoverleger

Kommuneoverlegen har en sentral rolle i det lokale smittevernarbeidet, både gjennom faglig rådgivning til kommunen og myndigheten til å fatte hastevedtak. Dette ansvaret må forvaltes innenfor rammene av faglig forsvarlige vurderinger og gjeldende lovverk.

Etter smittevernloven § 4-1 har kommunen myndighet til å fatte vedtak om møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering. 

Legeforeningen har på bakgrunn av gjeldende regelverk og Helse- og omsorgsdepartementets rundskriv utarbeidet en sjekkliste for lokale smitteverntiltak.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

Tiltak etter smittevernloven § 4-1 må oppfylle tre grunnkrav for å være lovlige:

• Tiltaket må være nødvendig/forholdsmessig
  Tiltaket må være egnet for å forebygge eller hindre smittespredning og være forholdsmessig. Forholdsmessighetskravet innebærer at man ikke kan forbygge eller hindre smittespredning på mindre inngripende måter.
  
  
• Tiltaket må være medisinskfaglig begrunnet
  Dette innebærer at tiltaket må kunne begrunnes medisinskfaglig. Det kreves likevel ikke noen vitenskapelig bevist effekt av tiltaket. Vurderingen må skje med utgangspunkt i Helsedirektoratets og Folkehelseinstituttets råd.
  
  
• Tiltaket må fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering
  Målet i den aktuelle situasjonen er at færrest mulig skal bli syke. Men vurderingen av om man skal innføre lokale smitteverntiltak, og ev. hvilke, skjer ikke i et vakuum. Man må veie den helsemessige nytten opp mot konsekvensene tiltaket får på individ- og samfunnsnivå.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

Nasjonale myndigheter har allerede innført en rekke tiltak, blant annet om stenging av virksomheter, karantene og isolering. Tiltakene fremgår blant annet av covid-19-forskriften. De nasjonale tiltakene er strenge, og det skal derfor svært mye til for at strengere lokale tiltak er nødvendige. Dersom tiltaket ikke er nødvendig, vil det ikke være lovlig.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

I rundskrivet presiserer departementet at isolering eller begrensning av bevegelsesfriheten til følgende grupper/funksjoner bør unngås, fordi slik tiltak ikke vil være forholdsmessige:

• kritiske samfunnsfunksjoner
• offentlig tjenesteytelse og myndighetsutøvelse
• barn med delt bosted
• personer som krysser kommunegrenser i forbindelse med arbeidet
• transitt, transport og aktiviteter som opprettholder produksjonen.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

Kommunen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Før kommunen vedtar tiltak, bør de berørte partene få mulighet til å uttale seg på egnet vis. Dette kan f.eks. være næringslivet, hovedorganisasjonene, velforeninger og andre interessegrupper.

I enkelte tilfeller kan det haste med å fatte et vedtak. Kommunen bør likevel innhente uttalelser fra berørte parter for å vurdere om tiltakene skal tilpasses i etterkant. Dette er viktig for å ivareta nødvendighetskravet.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

Vedtak om isolering eller begrensninger i personers bevegelsesfrihet kan bare pålegges for syv dager av gangen. Vedtak om møteforbud, stenging av virksomheter, begrensninger i kommunikasjon og smittesanering skal straks oppheves eller begrenses når det ikke lenger er nødvendig. Kommunen må derfor fortløpende vurdere om tiltakene er nødvendige, eller om de må oppheves/endres.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

Det er kommunestyret som har myndigheten til å vedta møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering. I hastesaker kan kommunelegen utøve den myndighet kommunestyret har etter denne bestemmelsen. I hastesaker kan kommunelegen fatte vedtaket for kommunestyret. Hastekompetanse skal sikre at det kan innføres tiltak uten særlig forsinkelse som skader den interessen bestemmelsen skal beskytte.

Det finnes i dag gode hjelpemidler for å gjennomføre fjernmøter. Kommunestyret vil som regel kunne sammenkalles med kort varsel. Det skal derfor en del  til for at det er nødvendig at kommuneoverlegen treffer hastevedtak. For den enkelte kommuneoverlege kan det være et fordel at vedtaket er fattet av kommunestyret, og ikke av legen personlig.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

Mange kommuneoverleger/komnuneleger har stillinger som er definert som "særlig uavhengig stilling"  eller “ledende stilling” etter arbeidsmiljøloven § 10-12.

Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling er i stor grad unntatt fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser om hvor lenge man kan arbeide hver dag og hver uke. Man er også ofte unntatt av rett til overtidsbetaling. Men også kommuneoverleger som har slike stillinger skal sikres en forsvarlig arbeidstidsordning, og det er arbeidsgivers plikt å sørge for dette.

I den ekstraordinære situasjonen som er oppstått som følge av koronautbruddet, vil du som kommuneoverlege med ledende eller særlig uavhengig stilling fort komme i en situasjon hvor du jobber langt flere arbeidstimer enn vanlig.

I denne situasjonen er Legeforeningens råd følgende:

• Ta opp din arbeidssituasjon med din leder. Kommunen har et ansvar for at du har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø - og trenger å bli minnet om dette ansvaret. Denne ekstraordinære situasjonen vil kunne vare lenge, og det er derfor avgjørende at dere sammen finner en ordning som gjør at du får tilstrekkelig hvile til at du kan utføre jobben over tid.
  
  
• Dersom arbeidstiden går langt ut over det normale, vil det være grunnlag for å diskutere økt avlønning / overtidsbetaling / kompenserende hvile (avspasering/fri senere) med arbeidsgiver nå. Ta kontakt med arbeidsgiver om dette – gjerne med bistand fra tillitsvalgt. Den økte innsatsen kan også være et argument for høyere lønn i neste lønnsoppgjør.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

Med ledende stilling er det en forutsetning at arbeidstakeren har et særlig ansvar eller kan treffe selvstendige avgjørelser i et større omfang. Lederstillingen må også innebære at arbeidstakeren vurderer og avgjør behovet for egen arbeidsinnsats, og selv kan kontrollere egen arbeidstid.

Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har stillinger som er overordnede og ansvarsfulle. Dette dreier seg om arbeidstaker som selv prioriterer sine oppgaver. De bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre og når og hvordan arbeidet skal gjøres.

Sist oppdatert: 31.8.2020.

Som kommuneoverlege vil du på grunn av koronautbruddet kunne bli ilagt arbeidsplikt etter to lover – smittevernloven og helseberedskapsloven. Les mer om dette her.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

Har du spørsmål/trenger hjelp til å vurdere om hvilke rammer som gjelder for deg som kommuneoverlege, kan du sende inn en henvendelse med en kort beskrivelse av saken til oss på legeforeningen@legeforeningen.no, så tar en av våre jurister kontakt så fort som mulig.

Sist oppdatert: 4.4.2020.

På grunn av  koronutbruddet har KS og Oslo kommune inngått sentrale avtaler med arbeidstakerorganisasjonene om flere unntak fra arbeidsmiljøloven. Disse vil gjelde for kommuneleger / kommuneleger som ikke i arbeidskontrakten er definert som ledende eller særlig uavhengig stilling.

Avtalene finner dere her (pdf):

• Avtale mellom Akademikerne og Oslo kommune om utvidede rammer for overtidsarbeid i forbindelse med koronavirusepidemien.
• Avtale mellom forhandlingssammenslutningene og Oslo kommune om unntak fra bestemmelser i arbeidsmiljøloven kapittel 10 i forbindelse med koronaepidemien.
• Vedlegg til protokoll: Avtale om unntak fra arbeidsmiljøloven kapittel 10 i forbindelse med koronaepidemi.

Avtalene for KS-området og Oslo kommune er i all hovedsak like og innebærer blant annet:

Overtid
Partene har inngått avtale om å utvide rammene for overtidsarbeid.

Det presiseres at bruk av ovetid forutsetter at behovet er begrunnet i den ekstraordinære situasjonen som er oppstått som følge av koronautbruddet.

Avtalen setter blant annet disse rammene for overtidsarbeid:

• Samlet arbeidstid inkludert overtidsarbeid kan ikke overstige 16 timer i løpet av 24 timer eller til vaktens avslutning, der overtidsarbeidet dekker vakten før eller etter arbeidstakers ordinære vakt. 
• Samlet arbeidstid den enkelte uke skal ikke overstige 54 timer. 
• Samlet gjennomsnittlig arbeidstid kan ikke overstige 48 timer innenfor en periode på 52 uker. 
• Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 20 timer i løpet av sju dager. 
• Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 50 timer i fire sammenhengende uker. 
• Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 26 uker. 
• Samlet overtidsarbeid kan ikke overstige 400 timer innenfor en periode på 52 uker fra 1. januar 2020. 

Avtalene for utvidet bruk av overid har en rekke forutsetninger og rammer, blant annet at utvidet bruk av overtid skal drøftes med de tillitsvalgte. Se nærmere i avtalen om dette.

Arbeidsplaner kan endres med frist på tre dager  

Det er avtalt at arbeidsplaner, etter drøftinger med de tillitsvalgte, kan endres med ned til tre dagers varsel.

Arbeidsgiver må ta særlig hensyn til ansatte med omsorg for barn og som av praktiske årsaker kan trenge en lengre varslingsfrist eller særlige tilpasninger. 

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Bruk av den kortere varslingsfristen gjør det nødvendig at arbeidsgiver kan fastsette endringer i arbeidstidsordningen  (innenfor de rammer som følger av arbeidsmiljøloven § 10- 5 (2), § 10-8 (3) og § 10-8 (4)) uten at det må foreligge en avtale med de tillitsvalgte eller den enkelte arbeidstaker.

Arbeidsgiver skal drøfte behovet med de tillitsvalgte.  

Arbeidsgiver kan bare ensidig fastsette en alminnelig arbeidstid på 12,5 timer i løpet av 24 timer, jf. arbeidsmiljøloven § 10-5 (2) i følgende tilfeller:

• der dette allerede er etablert innenfor dagens arbeidstidsordninger
• der det innføres for å redusere bruk av overtid>
• for å redusere antall skift mv. av smittevernhensyn.

Det understrekes at arbeidsgiver på forhånd skal drøfte grunnlaget for fastsettelsen av arbeidstiden med arbeidstakernes tillitsvalgte.

Sist oppdatert: 31.08.2020