Koronatest
Spørsmålet om arbeidsgiver kan pålegge arbeidstakere å ta koronatest, kan ikke besvares generelt med et klart ja eller nei. For at dette skal være tillatt i helsetjenesten, må tre vilkår være oppfylt. Testingen må (1) være nødvendig for å verne om liv og helse, (2) være saklig begrunnet og forholdsmessig og (3) kravene til drøfting og informasjon må være oppfylt.
Nødvendig for å verne om liv eller helse
Koronatesting av ansatte er et kontrolltiltak som reguleres av arbeidsmiljøloven. Loven stiller strenge krav til når arbeidsgiver kan innføre medisinske undersøkelser.
Arbeidsmiljøloven § 9-4 sier at arbeidsgiver bare kan avkreve medisinske undersøkelser når det følger av lov eller forskrift, ved stillinger som innebærer særlig risiko eller når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne liv eller helse.
Legeforeningen er ikke kjent med at det foreligger noen særskilt lov eller forskrift som gir hjemmel for koronatesting. I helsetjenesten vil det være mest aktuelt å benytte vilkåret som knytter seg til å verne liv og helse.
Vernet om liv og helse omfatter ikke bare arbeidstakeren selv, men også andre arbeidstakere og pasienter. Faren for smitte må være alvorlig og fremstå som konkret, nærliggende og sannsynlig. Dersom en arbeidstaker har mye nærkontakt med syke eller sårbare pasienter, det er en del smitte i samfunnet og arbeidsgiver på lovlig vis har innhentet informasjon om at arbeidstaker ikke er vaksinert, vil pålegg om testing kunne være nødvendig for å verne om liv eller helse.
Krav til begrunnelsen
Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Det følger av arbeidsmiljøloven § 9-1.
Bestemmelsen krever at det må foretas en konkret vurdering – både av virksomhetens behov og belastningen testen innebærer for arbeidstakeren. I denne forbindelse bør arbeidsgiver vurdere hva som er formålet med testingen, hvilke andre tiltak som kan oppnå formålet og hvor lenge arbeidstakerne skal være underlagt et testregime. Dersom smitterisikoen kan begrenses med mindre inngripende tiltak, er det ikke sikkert at pålegg om testing er forholdsmessig.
Som et utgangspunkt vil et pålegg om koronatesting være saklig begrunnet i virksomhetens forhold dersom den ansatte selv er uvaksinert og kan smitte pasienter eller kolleger. I helsetjenesten vil et slikt pålegg også kunne være forholdsmessig. Likevel må dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
Krav til drøfting og informasjon
Før arbeidsgiver pålegger ansatte å teste seg, må arbeidsgiver drøfte dette med tillitsvalgte og informere arbeidstakerne om tiltaket. Det følger av arbeidsmiljøloven § 9-2.
Sist oppdatert: 12.10.2021
Ansvar for vaksinering
Det er foreløpig ikke nok vaksiner til alle og det må derfor gjøres prioriteringer. FHI har hatt dialog med og fått innspill fra både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, KS og de regionale helseforetakene om hva slags helsepersonell som bør prioriteres først. På bakgrunn av dette har FHI utarbeidet mulige kriterier for å prioritere mellom helsepersonellgrupper i primær- og spesialisthelsetjenesten.
Det følger av disse veiledende kriteriene at man kan ta utgangspunkt i smitterisiko, hvorvidt helsepersonellet vil være vanskelig å erstatte og hvorvidt helsepersonellets oppgaver vil være mer etterspurte ved en økning av covid-19-smitte.
Den enkelte kommune/regionale helseforetak er imidlertid gitt en høy grad av skjønn ved vurderingene som skal foretas. Dersom du ikke har fått covid-19-vaksine ennå, kan du kontakte virksomheten du er tilknyttet og be om en redegjørelse for hvilke vurderinger som er foretatt.
Kommunene har i tillegg ansvar for sine innbyggere, og enkelte helsepersonell vil kunne bli prioritert på bakgrunn av de alminnelige prioriteringskriteriene som gjelder for resten av befolkningen.
Sist oppdatert: 12.03.2021
Det følger av forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram at vaksine mot covid-19 skal tilbys etter retningslinjer fra FHI. FHIs vaksinasjonsveileder slår fast at helseforetaket er ansvarlig for å gjennomføre vaksinering av sine ansatte.
Så lenge det ikke er vaksiner til alt helsepersonell, må helseforetakene foreta vurderinger av hvem som skal prioriteres ut fra saklige kriterier. FHIs veileder vil etter vårt syn være en viktig føring i denne sammenhengen.
Sist oppdatert: 12.03.2021.
Kommunene har ansvaret for å gjennomføre vaksinasjonsprogrammet. Dette ansvaret følger av smittevernloven og forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram.
Det er kommunen hvor helsepersonellet utfører sitt arbeid som skal tilby vaksine mot covid-19, uavhengig av om det foreligger noen avtale eller noe arbeidsforhold med kommunen. Unntak gjelder for helsepersonell som er ansatt i et helseforetak eller som har driftsavtale med et helseforetak. For disse er det helseforetaket som vil være ansvarlig for å gjennomføre vaksinasjon.
Kommunen har med andre ord ansvaret for å vaksinere alt annet helsepersonell enn de som er tilknyttet helseforetak. Dette følger av FHIs vaksinasjonsveileder.
Så lenge det ikke er vaksiner til alt helsepersonell, må kommunene foreta vurderinger av hvem som skal prioriteres ut fra saklige kriterier. FHIs veileder vil etter vårt syn være en viktig føring ved de vurderinger som foretas.
Sist oppdatert: 12.03.2021
Det følger av forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram () at vaksine mot covid-19 skal tilbys etter retningslinjer fra FHIs. FHIs vaksinasjonsveileder slår fast at helseforetaket er ansvarlig for å gjennomføre vaksinasjon av helsepersonell med driftsavtale med et helseforetak. De regionale helseforetakene (RHF) er med andre ord ansvarlige for å vaksinere avtalespesialistene.
Så lenge det ikke er vaksiner til alt helsepersonell, må RHF-ene foreta vurderinger av hvem som skal prioriteres ut fra saklige kriterier. FHIs veileder vil etter vårt syn være en viktig føring ved de vurderinger som foretas.
Legeforeningen er oppmerksom på at det varierer hvor langt regionale helseforetak har kommet i å tilby avtalespesialistene vaksine. Det kan ha sammenheng med tilgang, men også ulikheter i hvordan man har foretatt prioriteringene. Legeforeningen er klar over og følger opp denne problemstillingen overfor myndighetene.
Vi legger til grunn at i takt med at ytterligere doser med vaksine settes av til sykehusene, vil avtalespesialister og de funksjoner de ivaretar prioriteres på lik linje med andre med tilsvarende funksjoner i sykehusene.
Sist oppdatert: 12.03.2021
Vaksinasjon
Dette spørsmålet ble berørt i høringen til endringer i vaksineforskriften1 rett før jul. Helse- og omsorgsdepartementet skriver dette om forholdet til taushetsplikten:
Det følger av helsepersonelloven § 21 at fastlegen som hovedregel ikke kan videreformidle taushetsbelagte opplysninger til andre, herunder annet helsepersonell. Dette omfatter blant annet opplysninger om pasienter som er identifisert som omfattet av de til enhver tid definerte aldersuavhengige risiko- og prioriteringsgruppene. Det er i samme lov §§ 25 og 45 oppstilt unntak fra taushetsplikten dersom videreformidling av opplysningene er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Departementet er av den oppfatning at overføring av taushetsbelagt informasjon fra fastleger mv. som er nødvendig for å gjennomføre vaksinasjonsprogrammet også er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Taushetsplikt er således ikke til hinder for at relevant informasjon kan deles med kommunene for gjennomføring av vaksinasjon.
Departementets redegjørelse er knapp, og det er nok flere problemstillinger knyttet til spørsmålet som kunne vært vurdert. Legeforeningen registrerer imidlertid at bestemmelsene det vises til er relevante og har ikke vurdert dette nærmere. Vi forholder oss til at HOD mener det er grunnlag for unntak fra taushetsplikten, men understreker at det som alltid kun er relevante og nødvendige opplysninger som kan utleveres. Det må etter vår vurdering bety at det bør være tilstrekkelig for kommunen å få en liste over de pasientene som fastlegen finner oppfyller de prioriteringer og kriterier FHI har satt opp for vaksinasjon, og at fastlegen ikke har plikt til å oppgi nærmere helseopplysninger om pasienten enn at vedkommende oppfyller kriteriene. Her bør det være tillit til at fastlegen gjør de riktige vurderingene, og om kommunen forlanger ytterligere dokumentasjon bør dette begrunnes. Vi nevner for ordens skyld at alder ikke taushetsbelagt og heller ikke det faktum at man er listepasient hos en bestemt fastlege.
1 Fastlegers plikter vaksinasjon (regjeringen.no)
Sist oppdatert: 14.01.2021
Ja, fastleger som vaksinerer pasienter som ikke står på deres egne fastlegelister kan benytte takst 61a og 61b, der en slik organisering er avtalt i kommunen.
Sist oppdatert: 20.05.2021
Ja, men det er en rekke begrensninger i denne plikten. Kommunen har det overordnede ansvaret for vaksinasjonen og skal planlegge og organisere. Dersom kommunen vil benytte fastlegene vaksinasjonsarbeidet må kommunen involvere fastlegene i planleggingen, og det må tas hensyn til at fastlegene også skal kunne oppfylle sine øvrige plikter.
Kommunen kan bare pålegge arbeid overfor egne listeinnbyggere og ved eget kontor i åpningstiden. Blir du bedt om å delta på massevaksinasjon må det inngås en egen avtale om dette. Kommunen kan ikke pålegge deg å utføre vaksinasjoner på kveld/helg, men om det er nødvendig kan du selv velge å utføre jobben da. Det er differensierte takster for dette. (220 kr/286 kr)
Disse oppgavene kan kommunen pålegge deg i forbindelse med vaksinasjon mot covid-19:
- å identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine,
- tilby og gjennomføre vaksinasjon av listeinnbyggere på legekontoret
- og å samarbeide med kvalifisert personell i hjemmetjenesten om vaksinering av egne listeinnbyggere.
Sist oppdatert: 21.12.2020
Drift av legekontoret
Legeforeningen har fått gjennomslag for at driftstilskuddet vil fortsette uavkortet dersom fravær fra praksis er begrunnet i sykdom eller karantene ved mistanke om sykdom.
Driftstilskuddet opprettholdes også ved redusert drift. Leger ansatt i eget AS kan permittere seg selv opp til 80 prosent uten at dette får konsekvenser for driftstilskuddet.
Sist oppdatert: 4.4.2020.
Reglene om permittering gjelder i hovedsak personer som er definert som arbeidstakere. Innehaver av et enkeltpersonsforetak vil defineres som selvstendig næringsdrivende og kan ikke permittere seg selv. Den som er ansatt i eget aksjeselskap vil imidlertid anes som en arbeidstaker og har da normalt rett til dagpenger ved permittering. Dersom det foretas permittering av samtlige ansatte vil det imidlertid bli tvilsomt om selskapet har tilstrekkelig aktivitet til at det kan ytes dagpenger til de som er permitterte.
Det er under Del B punkt 2.3.3 i NAVs "Rundskriv til ftrl kap 4: Dagpenger under arbeidsløshet" uttalt følgende:
«Permitteringsårsaken må ses i sammenheng med hva arbeidsgiver selv kan påvirke. I alle bedrifter bør det jobbes kontinuerlig med å sikre tilstrekkelig arbeid. Når eneste ansatt i eget AS, permitterer seg selv med en permitteringsgrad på mer enn 80 prosent, oppstår det fort tvil om selskapet gjør det som kan forventes for å skaffe fremtidige arbeidsoppdrag og redusere behovet for permittering. Om all aktivitet opphører, synes permitteringen ofte som en avvikling av driften mer enn en midlertidig driftsstans. All aktivitet er av betydning i vurderingen, uavhengig av om arbeidet utføres i rollen som ordinært ansatt, daglig leder, arbeidende styreformann eller annet.»
Ut fra overnevnte vil det løpe en risiko for bortfall av dagpenger ved slik permittering.
Sist oppdatert: 20.03.2020
Dersom du tar arbeid som oppdragstaker (næringsdrivende), er du ikke omfattet av yrkesskadeforsikringer og andre ordninger som oppdragsgiver har etablert for sine eventuelle arbeidstakere. Dette betyr at du ved f.eks. oppdrag på en luftveisklinikk, som utgangspunkt ikke vil ha noen forsikringsdekning gjennom din oppdragsavtale med kommunen.
Som oppdragstaker (næringsdrivende) er man heller ikke omfattet av lov om yrkesskadeforsikring eller folketrygdloven kapittel 13 om yrkesskadedekning, da disse lovene ikke gjelder for selvstendig næringsdrivende. Dersom du som oppdragstaker pådrar deg en yrkesskade eller yrkessykdom under arbeid på for eksempel en luftveisklinikk, vil du dermed verken få dekning fra NAV eller gjennom kommunens forsikringsordning. Du risikerer da alvorlige økonomiske konsekvenser om du ikke har sørget for å tegne forsikringer selv.
Vi anbefaler yrkesskadeforsikring til alle næringsdrivende som ikke har tegnet dette. Storebrand, gjennom Akademikerne, tilbyr yrkesskadeforsikring til medlemmer av Legeforeningen som er selvstendig næringsdrivende, for oppdrag utført gjennom enkeltpersonforetaket (ENK-foretaket).
ENK-foretaket bør i tillegg tegne frivillig yrkesskadetrygd hos NAV slik at du også får rettigheter til postene i folketrygdloven kap. 13. Storebrand kontrollerer ikke om ENK-foretaket har tegnet frivillig yrkesskadetrygd hos NAV.
Yrkesskadeforsikring dekker den yrkesskade/-sykdom som konstateres fra og med tidspunktet forsikringen etableres.
En lege som driver eget aksjeselskap (AS) og samtidig har et ENK, må tegne yrkesskadeforsikring både i AS-et og ENK-foretaket for å være yrkesskadeforsikret i begge virksomhetene. Virksomhetene er forskjellige juridiske subjekter med selvstendige plikter og rettigheter. Dette innebærer at hvis du i ditt daglige virke er ansatt i eget aksjeselskap, vil ikke yrkesskadeforsikring knyttet til dette arbeidet dekke yrkesskade/-sykdom som skulle oppstå under arbeid utført som næringsdrivende gjennom ditt ENK, f.eks. på en luftveisklinikk.
Vi anbefaler generelt å tegne yrkesskadeforsikring dersom du driver virksomhet som selvstendig næringsdrivende, også om du er ansatt i aksjeselskap med næringsvirksomhet ved siden av. Anbefalingen gjelder altså ikke bare leger som skal ta arbeid ved luftveisklinikker.
For øyeblikket er årlig pris for yrkesskadeforsikring i Storebrand kr 434 årlig, mens yrkesskadetrygd gjennom NAV koster p.t. inntil om lag kr 4 800 årlig (pris avhengig av forventet årsinntekt). Du finner mer informasjon i lenkene under:
Sist oppdatert: 23.04.2020.
Covid19/koronaviruset kan gi grunnlag for å permittere ansatte på legekontoret dersom de ansatte ikke lenger kan sysselsettes.
Permittering
Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker etter pålegg fra arbeidsgiver fritas for arbeidsplikt på grunn av midlertidig arbeidsmangel eller produksjonshindring. Under permitteringen slipper arbeidsgiver å betale lønn. Arbeidsforholdet består og arbeidstakeren er fremdeles ansatt i virksomheten – med rett og plikt til å vende tilbake til bedriften når permitteringen opphører. Arbeidstaker kan permitteres helt eller delvis ut i fra hva det er saklig grunnlag for.
Krav om saklig grunn
Det må foreligge saklig grunn for å gå til permittering, og det skal alltid foretas en konkret vurdering før permittering iverksettes.
Covid 19/koronaviruset kan være en saklig grunn dersom situasjonen gjør at arbeidstakerne ikke lenger kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte, som for eksempel som følge av at legekontoret må stenge eller redusere aktiviteten. Det er bare problemer med å sysselsette de ansatte som kan gi saklig grunn til å permittere. Forhold hos de ansatte, som for eksempel at en eller flere av de ansatte er i karantene, gir ikke i seg selv grunnlag for permittering.
Hvem av de ansatte skal permitteres?
Når det gjelder vurderingen av om hvem som skal permitteres, må utvelgelsen skje etter saklige kriterier, på samme måte som i en nedbemanning. Man kan legge vekt på ansiennitet, kompetanse, personlig egnethet og sosiale hensyn. Hvilke utvelgelseskriterier som skal benyttes i din virksomhet bør diskuteres med tillitsvalgte/de ansatte og skrives ned i protokollen før utvelgelsen gjennomføres. Deretter må du som arbeidsgiver foreta en helhetsvurdering av hvem som skal permitteres. I denne vurderingen kan man legge vekt på hvilke funksjoner/arbeidsoppgaver som virksomheten kan unnvære i permitteringsperioden.
To dagers varsel for permittering som skyldes korona
Arbeidsgiver skal som hovedregel varsle arbeidstaker om permitteringen med 14 dagers varsel. Ved uforutsette situasjoner kan varslingsfristen kuttes ned til to dager. Ifølge NAV kan korona-utbruddet regnes som en slik uforutsett hendelse.
I varslingsperioden skal den ansatte arbeide, og mottar lønn som vanlig.
Du skal ikke forskuttere lønn til ansatte for dag 3-20 for permitteringer som starter 20. april eller senere. NAV refunderer ikke lønn for permitteringer som starter etter denne datoen.
Informasjon om permittering
Mer informasjon om vilkårene for å permittere arbeidstakere finner du på Arbeidstilsynets nettsider.
NAV har god informasjon om permitteringsreglene på sine nettsider. Her finner du informasjon om framgangsmåten ved permittering, innholdet i et varsel til den ansatte, meldeskjema til NAV, hvor lenge du som arbeidsgiver skal betale den permittertes lønn osv.
Har du spørsmål?
Har du spørsmål/trenger hjelp til å vurdere om det er grunnlag for permitteringer på legekontoret, kan du sende inn en henvendelse med en kort beskrivelse av saken til oss på legeforeningen@legeforeningen.no, så tar en av våre jurister kontakt så fort som mulig.
Sist oppdatert: 27.04.2020.
Stadig flere leger arbeider nå hjemmefra for å beskytte seg selv og andre for smitte. Det er nå blitt enklere å sette opp hjemmekontor. Se TrinnVis' prosedyre for å sette opp hjemmekontor.
Sist oppdatert: 20.05.2021
Inntektssikring til selvstendig næringsdrivende
En ny forskrift om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 trådte i kraft 8. april 2020. Ordningen sikrer næringsdrivende inntekter tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittlig inntekt de siste 3 årene (begrenset oppad til 6G).
De første 16 dagene må du dekke selv. Kompensasjonen vil gjelde fra og med den 17. dagen etter at inntektene falt bort. Det er lagt opp til at ordningen skal gjelde fra 12. mars 2020, slik at første dag du kan få økonomisk støtte fra blir 30. mars 2020.
NAV har informasjon om rettighetene til næringsdrivende på sine sider.
Dersom din virksomhet fått redusert omsetning med minst 30 prosent, kan du søke om kompensasjon fra staten. Les mer om denne ordningen her.
Sist oppdatert: 26.10.2021
Som hovedregel vil ikke likviditetsutfordringene som koronaviruset medfører gi et rettslig grunnlag eller ubetinget krav på leiefritak eller leieavslag. Den enkelte leiekontrakt må likevel tolkes konkret.
Dersom du får problemer med å betale leie for lokaler bør du diskutere med utleier om leien kan reduseres en periode eller utsettes til senere. Utleier er heller ikke tjent med at leietakerne går konkurs.
Dersom man får alvorlige problemer med å betale husleie bør man ta kontakt med egen bankforbindelse (se spørsmålet "Hva kan jeg gjøre for å redde økonomien i min bedrift?), herunder også søke om lån og garantier i tråd med regjeringens tiltakspakker.
Sist oppdatert: 27.03.2020.
Gjennom Akademikeravtalen kan du tegne gruppeliv død (12, 22 eller 40 G) eller gruppeliv uførhet (12, 22 eller 30 G) og tidsbegrenset uførerente på inntil 2 G. Det er også mulig å tegne en Yrkesskadeforsikring, hvor du evt. kan tilknytte dekning for fritidsulykke. Ved tegning av pensjonsavtale kan du også tilknytte en uførepensjon. Les mer om de ulike forsikringene hos Storebrand: https://www.storebrand.no/site/akademikerne.nsf/pages/legeforeningen
Sist oppdatert: 27.03.2020.
Konsultasjon og takst
Takstendringene som ble innført i april 2020, ble fjernet 1. juli i 2021. Som følge av økningen i smitte, har Helse- og omsorgsdepartementet gjeninnført flere korona-relaterte takster. Disse ble innført fra 15. desember 2021. Allmennlegeforeningen og Legeforeningen har jobbet for gjeninnføring av takst 2ak og 2cd, men dette har myndighetene foreløpig ikke etterkommet. Dette jobber vi videre med.
Er du fastlege, finner du endringene på denne siden.
Er du avtalespesialist, finner du endringene på denne siden.
Sist oppdatert: 20.12.2021.
Det er åpnet opp for bruk av kveldstakster ved konsultasjon hos lege, der det er nødvendig med konsultasjoner etter klokken 16.00. E-konsultasjonstaksten kan da kombineres med tidstilleggstaksten på kveldstid (2ck), og tillegg for spesialist i allmennmedisin (takst 2dk). Sist oppdatert: 18.03.2020.
Fastleger kan som tidligere benytte takst 2ae og 1be i sin kontorpraksis for hhv. e-konsultasjon og elektronisk enkel pasientkontakt. Denne adgangen er nå utvidet til legevakt, slik at det også her kan kreves takst 2ae og 1be for elektroniske konsultasjoner/enkel pasientkontakt.
Somatiske avtalespesialister kan kreve 3ad, 3bd og 3c i forbindelse med e-konsultasjoner. Dette innbefatter telefon- og videokonsultasjoner. I første omgang gjelder denne adgangen til 1. november 2020. Den nye teksten i merknad B3 lyder: "Takst 3 kan også benyttes ved telefonkonsultasjon og e-konsultasjon i forbindelse med utbrudd av SARS-CoV-2-viruset frem til 1. november 2020. Det vises til merknad B9 der forhold knyttet til e-konsultasjon spesifiseres nærmere."
Psykiatere kan kreve takstene 621a og 621b på bakgrunn av telefonkonsultasjoner. Legeforeningen har bedt myndighetene om å innføre takster som kan kreves på bakgrunn av e-konsultasjoner, herunder telefon og video, samt utvide adgangen til e-konsultasjoner for psykiatere. Vi har ikke fått avklaring på dette ennå. Mer informasjon kommer.
Sist oppdatert: 25.08.2020.
2019-nCoV er tatt inn i listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer som gir full refusjon fra folketrygden. Dette innebærer at pasienten ikke skal betale egenandel når konsultasjonen dreier seg om mistenkt eller bekreftet covid-19 hos pasienter. Egenandelen refunderes fra Helfo.
Se kodeveiledning for ICPC-2 ved covid-19 her.
Sist oppdatert: 20.05.2021.
NAV har forenklet rutinene for sykefraværsoppfølging og arbeidsrettet brukeroppfølging for å redusere trykket på fastlegene og spesialisthelsetjenesten.
Endringene er blant annet:
- NAV godtar sykmeldinger og andre legeerklæringer uten personlig oppmøte.
- Takster for erklæringer og uttalelser til NAV (L-takster) vil bli utbetalt som vanlig, selv om det ikke er personlig fremmøte
- Dialogmøter vil kun bli gjennomført dersom de er svært viktige. Du vil bare bli innkalt til dialogmøte hvis du selv har bedt om møte, og det vil bare holdes på telefon eller video
Les mer om endringene på NAVs nettsider.
Sist oppdatert: 26.03.2020.
For den nye hurtigtesten PANBIOTM COVID-19 Ag er det nå avklart at takst 701a kan brukes ved prøvetakning selv om det ikke foreligger en egen refusjonstakst for selve testen. Takst 701a kan kombineres med alle andre takster unntatt 1e og kan benyttes ved enkle pasientkontakter, konsultasjoner og sykebesøk.
PANBIOTM COVID-19 Ag blir tilgjengelig for alle kommuner. Antigen hurtigtest kan brukes når det er behov for raske testsvar. Spesielt viktig er dette ved smitteoppklaring i forbindelse med utbrudd. Vær oppmerksom på at det er kommuneoverlegen som avgjør når de skal tas i bruk i hver enkelt kommune. Les informasjon fra Helsedirektoratet om bruk av antigen hurtigtest ved covid-19 her.
Sist oppdatert: 03.12.2020
Omsorgspenger
Må du være hjemme med syke barn , må du bruke de vanlige "syke barn"- dagene du har krav på etter rammeavtalene.
Hvor mange dager du har rett på å være fraværende fra praksis kommer an på samlivssituasjonen din og hvor mange barn du har:
- Når du har ett eller to barn som er 12 år eller yngre: 10 dager per kalenderår.
- Når du har tre barn eller flere som er 12 år eller yngre: 15 dager per kalenderår.
- Når du har et eller to barn som er 16 år eller yngre, og som har kronisk sykdom eller funksjonshemming: 20 dager per kalenderår.
- Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall dager.
Dersom du som følge av koronautbruddet har behov for å være fraværende fra praksisen i flere dager enn dette, anbefaler vi at du tar kontakt med kommunen/det regionale helseforetaket for å få til en løsning.
Som selvstendig næringsdrivende kan du ha rett på omsorgspenger fra NAV. Se nærmere informasjon om vilkårene for omsorgspenger og hvordan du går fram på NAVs nettsider.
Sist oppdatert: 31.08.2020.
Karantene
Sykepenger
Personer som er smittet, antatt smittet eller er i den gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantene, har i utgangspunktet rett til sykepenger. Se mer informasjon om dette på NAV sine nettsider om sykmelding ved koronavirus.
Selvstendig næringsdrivende har egentlig først rett på sykepenger og avbruddsytelser fra 17. fraværsdag (med mindre du har tegnet ekstra forsikring).
Ved sykefravær som skyldes korona-utbruddet, får næringsdrivende nå sykepenger allerede fra 4. fraværsdag. Det følger av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven § 3-4.
Kompensasjonsordning for fastleger som havner i karantene eller isolasjon
Legeforeningen og KS er enige om en anbefaling om at fastleger i karantene og isolasjon gis en inntektskompensasjon på 9752 kroner per dag. Kompensasjonen utbetales i inntil 16 dager fra karantenen eller isolasjonen blir iverksatt.
Legeforeningen er kjent med at mange kommuner følger anbefalingen fra KS og har inngått avtaler med sine fastleger om slik kompensasjon.
Oslo kommune legger til grunn en tilsvarende ordning om praksiskompensasjon for sine fastleger.
Det kan oppstå særlige spørsmål om praksiskompensasjon ved fravær iht. smittevernråd som følge av milde luftveissymptomer, uten at det er konstatert at legen har vært eksponert for korona under legearbeid. I brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 3. september 2020, har Legeforeningen bedt om avklaringer og poengtert at leger som er borte fra arbeidet på grunn av smittevernrådene bør få praksiskompensasjon. Brevet finner du her.
Ved fremforhandling av avtaler i kommunene om kompensasjonsordning er det viktig at legene påser at vilkårene formuleres på en måte som sikrer forutsigbarhet for legene.
Send oss en henvendelse på legeforeningen@legeforeningen.no ved behov for bistand.
Sist oppdatert: 14.01.2022.
De regionale helseforetakene (RHF-ene) har etablert en egen kompensasjonsordning for avtalespesialistene.
Helse- og omsorgsdepartementet besluttet den 31. mars 2020 at avtalespesialister som ikke har forsikring for sykefravær kan få praksiskompensasjon i arbeidsgiverperioden. Det er en forutsetning at legen er blitt smittet av koronavirus under utførelse av legearbeid eller at legen som følge av risiko for å ha fått smitte, må i karantene.
Det kan oppstå særlige spørsmål om praksiskompensasjon ved fravær iht. smittevernråd som følge av milde luftveissymptomer, uten at det er konstatert at legen har vært eksponert for korona under legearbeid. I brev til Helse- og omsorgsdepartementet av 3. september 2020, har Legeforeningen bedt om avklaringer og poengtert at leger som er borte fra arbeidet på grunn av smittevernrådene bør få praksiskompensasjon. Brevet finner du her.
Ordningen er ikke formalisert gjennom lov, forskrift eller avtale. For tiden er Praktiserende Spesialisters Landsforenings (PSL) sats for praksiskompensasjon 8080,- per dag. Det er naturlig at RHF-ene tar utgangspunkt i denne.
Det er et vilkår at det foreligger sykemelding fra lege. Fraværet må også gi rett til sykepenger. Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, har ikke rett til sykepenger og følgelig heller ikke praksiskompensasjon ved reiser i strid med myndighetenes reiseråd.
Rent praktisk søker man om kompensasjon ved å sende en søknad til RHF-et man har avtale med. Søknaden må inneholde følgende:
- Legeerklæring/sykemelding fra lege.
- Egenerklæring på at inntektstapet ikke er dekkes av egen forsikring.
- Annen relevant dokumentasjon.
Nærmere spørsmål om ordningen må rettes til RHF-et den enkelte har avtale med.
Sist oppdatert: 18.08.2020.
Reise og ferie
Det klare utgangspunktet er at personer som ankommer Norge fra et område med karanteneplikt, skal i karantene i 10 døgn. Hovedregelen er at personer i innreisekarantene skal oppholde seg på karantenehotell i karantenetiden.
Det er gitt enkelte unntak fra kravet om innreisekarantene. Blant annet er det gitt unntak fra innreisekarantene for personell i kritiske samfunnsfunksjoner. Dette er et svært snevert unntak og det forutsettes at personen er strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov. I tillegg stilles det krav til testing og krav om at andre unntak ikke kan benyttes. Det er ikke tilstrekkelig at man er helsepersonell for å kunne benytte seg av unntaket. De øvrige unntakene kan du lese mer om i covid-19-forskriftens kapittel 2.
Det er de offentlige myndighetene som er ansvarlige for regelverket om innreisekarantene. På regjeringens og Helsenorges hjemmesider er det gitt utfyllende veiledning om regelverket. Dersom du ikke har fått svar på spørsmålene dine etter å ha undersøkt disse sidene, kan du ringe myndighetenes informasjonstelefon (815 55 015). Ringer du fra utlandet, må du ringe +47 21 89 80 42. Telefonen er betjent alle virkedager fra kl. 8.00 til kl. 15.30.
Sist oppdatert: 08.04.2021.
Utgangspunktet er at fastsatt ferietid er bindende for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Arbeidsgiver har imidlertid adgang til å endre allerede bestemt ferietid, dersom «uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder». Se ferieloven § 6 (3). Situasjonen med koronaviruset vil kunne være en slik uforutsett hendelse.
Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmålet om endring i fastsatt ferietid med arbeidstaker, som har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt. Arbeidstaker har rett på erstatning for dokumenterte merutgifter ved omlegging av ferie som kommer etter pålegg fra arbeidsgiver. Arbeidstaker plikter å opplyse om merutgifter mens drøftingene pågår.
Andre spørsmål
Ved stengte eller delvis stengte barnehager må barnehageeier sørge for et tilbud til barn som har foreldre i kritiske samfunnsfunksjoner eller som har virksomhetskritiske oppgaver.
Leger vil som regel ha en samfunnskritisk funksjon. Les mer om hvem som omfattes på Regjeringen.no.
Det er nok at én av foreldrene arbeider i kritisk samfunnsfunksjon for å få tilbud. Omfanget av tilbudet for det enkelte barn vurderes konkret ut fra forelderens behov for å kunne ivareta den kritiske samfunnsfunksjonen. Les mer om dette på Utdanningsdirektoratets nettsider.
Sist oppdatert: 28.04.2021
Oppdragsgiver kan bare beordre deg i den grad det er strengt nødvendig og forsvarlig. Dersom helsemessige, familiemessige eller sosiale forhold gjør at det vil fremstå som urimelig å beordre deg, vil arbeidsgiver ikke ha adgang til dette.
Helse- og omsorgstjenesteloven har ingen regulering av hvem som ikke kan beordres. Legeforeningen mener at de samme begrensningene må gjelde ved beordring etter helse- og omsorgstjenesteloven som etter helseberedskapsloven. Etter helseberedskapsloven kan følgende personer ikke beordres:
- gravide
- personer under 18 år eller over 65 år
- personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede
- dersom begge foreldrene har omsorgsansvar for barn under 16 år eller funksjonshemmede, kan bare én av dem beordres
Sist oppdatert: 16.04.2020.
I forbindelse med korona-utbruddet vil du kunne bli beordret til å jobbe etter tre lover – smittevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og helseberedskapsloven.
Smittevernloven
Hvis du yter helse- og omsorgstjenester på vegne av kommunen (for eksempel etter avtale med kommunen), kan du pålegges å utføre oppgaver for kommunen i forbindelse med korona-utbruddet. Etter smittevernloven har du plikt til å delta i forebyggelse av korona-smitte, foreta undersøkelser og behandle personer som er korona-smittede. Det følger av smittevernloven § 4-9. Det er en forutsetning at kommunestyret har fattet vedtak om arbeidsplikt og at du har fått den nødvendige opplæring. Pålegget må være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Pålegget må også være forholdsmessig med hensyn til den enkelte lege.
Kommunen må forsøke å få i stand frivillige løsninger før den benytter tvang. Slike frivillige løsninger må inneholde bestemmelser om godtgjørelse, der dette er realistisk og hensiktsmessig sett hen til tidsfaktoren mv.
Dersom det blir nødvendig for myndighetene å pålegge deg å utføre oppgaver, vil hovedregelen være at den enkelte må dekke ev. tap og utgifter selv. Det følger av departementets rundskriv. Etter vår oppfatning bør du imidlertid ikke tape økonomisk på å ta tjeneste i det offentliges tjeneste og bli tatt ut av ditt daglige virke. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt, alternativt Avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen, dersom du blir pålagt arbeid uten at du får rimelig kompensasjon for arbeid og løpende utgifter i praksisen.
Helse- og omsorgstjenesteloven
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-3 kan kommunen pålegge helsepersonell som utfører helsetjenester å utføre nærmere tilvist arbeid ved akutte situasjoner. Etter ordlyden omfatter bestemmelsen også næringsdrivende leger med kommunal avtale.
Beordring av næringsdrivende må skje innenfor grensene for lovlig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen. Dette innebærer at beordringen ikke kan gå utover arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Arbeidsgiver må i alle tilfeller sørge for at legen gis tilstrekkelig hvile og for at arbeidsbelastningen ikke blir for høy. Det må også være et rimelig samsvar mellom legens utdanning/spesialisering, erfaring og oppgavene legen settes til å utføre. Legen må til enhver tid overholde forsvarlighetskravet. Videre må legens egen sikkerhet ivaretas.
Helseberedskapsloven
Helseberedskapsloven gjelder for private virksomheter som tilbyr helsetjenester. Både fastleger, avtalespesialister og såkalte “helprivate” omfattes. Alle som tjenestegjør i slike virksomheter er beordringspliktige. Myndighetene kan derfor pålegge næringsdrivende leger å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid i helse- og omsorgstjenesten, som f.eks. i egne "korona-klinikker". Beordring etter helseberedskapsloven forutsetter at Helsedirektoratet pålegger dette, enten direkte eller ved delegasjon til kommuner eller RHF-er som deretter fatter beordringsvedtak. Så vidt vi kjenner til, foreligger det ikke slike vedtak per august 2020.
Dersom du skulle bli beordret, vil du bli underlagt offentlig instruksjonsmyndighet. Helseberedskapsloven legger opp til at det skal skje et økonomisk oppgjør i etterkant, uten at det er angitt klare prinsipper for dette. Etter vårt syn må det i alle fall forutsettes at det gis en rimelig godtgjørelse ut fra arbeidets art og ansvar, samt at det tas høyde for løpende utgifter i legens praksis. Forhåpentligvis blir det i mange tilfeller inngått avtaler om godtgjørelse og praksiskompensasjon på forhånd, gjerne ved lokale avtaler.
Vi forutsetter at myndighetene forsøker å oppnå frivillige løsninger, herunder om godtgjørelse, der dette er realistisk og hensiktsmessig sett hen til tidsfaktoren mv. Ta eventuelt kontakt med tillitsvalgt om dette ved behov, eller alternativt Avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen. Leger med offentlig deltidsstilling – slik særlig mange fastleger har – kan bli beordret til å ta annet arbeid av arbeidsgiver. En kan da trolig også (lovlig) bli pålagt tjeneste utover arbeidstiden i den aktuelle stilling. Se svar på spørsmålene "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver?" og "Kan arbeidsgiver beordre meg på jobb?" under "Ansatte leger".
Sist oppdatert 31.08.2020
Ja, kommunen kan beordre leger, også fastleger, til å jobbe midlertidig på luftveisklinikker.
Smittevernloven gir kommunene adgang til å pålegge fastleger oppgaver knyttet til smittevern. Følgende vilkår må være oppfylt:
- Kommunen må forsøke å få til frivillige løsninger før den kan gi pålegg om smittevernsarbeid.
- Kommunestyret må fatte vedtaket.
- Du må ha fått den nødvendige opplæringen.
- Vedtaket må være konkret og må rettes mot den enkelte lege.
- Pålegget må være forholdsmessig.
Dersom du mener ett eller flere av vilkårene her ikke er oppfylt bør dette påpekes overfor kommunen før de fatter vedtaket. Er vedtaket allerede fattet kan du klage til Statsforvalteren.
Det er verken angitt godtgjøring eller praksiskompensasjon i smittevernloven. Selv om kommunen benytter sin beordringsadgang, er det naturlig at partene forhandler frem en avtale om økonomiske forhold. Etter vår oppfatning bør du ikke tape økonomisk på å utføre arbeid i det offentliges tjeneste og bli tatt ut av ditt daglige virke.
Både Oslo kommune og KS har gått ut med en klar anbefaling om å forsøke å få til frivillige ordninger, og at legen skal kunne velge mellom å være midlertidig ansatt i kommunen eller å være næringsdrivende. Midlertidige ansettelsesforhold vil normalt være det tryggeste for legene med tanke på sykepenger, forsikringer mv. Les mer om dette i Legeforeningens veileder for etablering av luftveisklinikker.
Hvis du blir beordret til luftveisklinikk og reagerer på dette, kan du ta kontakt med tillitsvalgt for de næringsdrivende fastlegene i kommunen. Du kan også ta kontakt med oss i Avdeling for jus og arbeidsliv på e-post: ja@legeforeningen.no.
Sist oppdatert: 28.04.2021
Ja, kommunene har ansvar for å sørge for personlige smittevernutstyr til fastlegene der dette er knyttet til covid-19-situasjonen.
Kommunene har plikt til å sørge for nødvendig smittevernutstyr til de næringsdrivende fastlegene under koronapandemien. Kommunene har plikt til å prioritere smittevernutstyr til fastlegene på lik linje med den øvrige helse- og omsorgstjenesten. Kommunen kan ikke kreve betaling fra fastlegene for dette utstyret.
Dersom du opplever problemet med å få smittevernutstyr fra kommunen, eller kommunen krever betaling for utstyret: Ta gjerne kontakt med oss i Avdeling for jus og arbeidsliv på e-post til legeforeningen@legeforeningen.no.
Sist oppdatert: 17.11.2021.