Legeforeningen vet at de strenge tiltakene fra myndighetene rammer private bedrifter hardt. På denne siden vil du finne spørsmål og svar som vi opplever at våre næringsdrivende medlemmer lurer på knyttet til situasjonen med covid-19. Enkelte av svarene vil kun gjelde fastleger og avtalespesialister – som for eksempel spørsmål om takster og kompensasjonsordninger. Fastleger og avtalespesialister er en del av den offentlige helsetjenesten, og har en driftsavtale som innebærer en plikt til å levere tjenester også under en krise som denne. Det betyr at myndighetene har en særlig forpliktelse til å bidra til at tilbudet opprettholdes. Legeforeningen påvirker og kommer med innspill overfor myndighetene gjennom Akademikerne, og de har særlig fokus på de små bedriftenes stilling og behov. Utbruddet av Covid-19 har ført til at helsetjenesten både i sykehus og kommune er presset. Behovet for helsepersonell er stort, og helsepersonell som må legge ned sin alminnelige virksomhet kan melde seg til Helsedirektoratet.
Sist oppdatert: 27.03.2020
Drift av legekontoret
Legeforeningen har fått gjennomslag for at driftstilskuddet vil fortsette uavkortet dersom fravær fra praksis er begrunnet i sykdom eller karantene ved mistanke om sykdom.
Driftstilskuddet opprettholdes også ved redusert drift. Leger ansatt i eget AS kan permittere seg selv opp til 80 prosent uten at dette får konsekvenser for driftstilskuddet.
Sist oppdatert: 4.4.2020.
Ja, har din virksomhet fått redusert omsetning med minst 30 prosent, kan du søke om kompensasjon fra staten.
2. april la regjeringen fram detaljene i kompensasjonspakken som skal gis til bedriftene som har fått redusert omsetningen som følge av koronautbruddet.
Ordningen går i korte trekk ut på dette:
- Kompensasjonsordningen skal dekke andel av uunngåelige faste kostnader til bedrifter med store omsetningsfall som følge av koronapandemien.
- Faste kostnader er leie av lokale, utgifter til lys og varme, renovasjon, vann og avløp, leie av maskiner og inventar, rådgivningstjenester som regnskap, forsikring og avgifter på transportmidler, kontingenter og forsikringspremier.
- Omfatter kun bedrifter som har et omsetningsfall på mer enn 30 prosent per måned sammenlignet med samme måned i fjor. Hvis bedriften ikke var virksom i fjor, skal man legge til grunn et gjennomsnitt av omsetningen for januar og februar 2020.
- For mars er kravet 20 prosent omsetningsfall, fordi de inngripende tiltakene ble iverksatt halvveis ut i måneden.
- Ordningen vil gjelde for mars, april og mai. Bedriftene må søke for hver måned etterskuddsvis. Utbetaling for mars vil skje i siste halvdel av april, og for april og mai i første halvdel av mai og juni.
- Ordningen vil bli forvaltet av Skatteetaten. Søknadsprosessen vil i stor grad være automatisert gjennom en digital tjeneste.
Forslaget legges frem for Stortinget fredag 3. april, og må deretter godkjennes av ESA (EFTAs overvåkningsorgan) før ordningen kan iverksettes.
Les informasjon fra regjeringen om ordningen.
Vi vil legge ut mer informasjon om dette så snart søknadsportalen er på plass.
Sist oppdatert: 4.4. 2020.
Reglene om permittering gjelder i hovedsak personer som er definert som arbeidstakere. Innehaver av et enkeltpersonsforetak vil defineres som selvstendig næringsdrivende og kan ikke permittere seg selv. Den som er ansatt i eget aksjeselskap vil imidlertid anes som en arbeidstaker og har da normalt rett til dagpenger ved permittering. Dersom det foretas permittering av samtlige ansatte vil det imidlertid bli tvilsomt om selskapet har tilstrekkelig aktivitet til at det kan ytes dagpenger til de som er permitterte.
Det er under Del B punkt 2.3.3 i NAVs "Rundskriv til ftrl kap 4: Dagpenger under arbeidsløshet" uttalt følgende:
«Permitteringsårsaken må ses i sammenheng med hva arbeidsgiver selv kan påvirke. I alle bedrifter bør det jobbes kontinuerlig med å sikre tilstrekkelig arbeid. Når eneste ansatt i eget AS, permitterer seg selv med en permitteringsgrad på mer enn 80 prosent, oppstår det fort tvil om selskapet gjør det som kan forventes for å skaffe fremtidige arbeidsoppdrag og redusere behovet for permittering. Om all aktivitet opphører, synes permitteringen ofte som en avvikling av driften mer enn en midlertidig driftsstans. All aktivitet er av betydning i vurderingen, uavhengig av om arbeidet utføres i rollen som ordinært ansatt, daglig leder, arbeidende styreformann eller annet.»
Ut fra overnevnte vil det løpe en risiko for bortfall av dagpenger ved slik permittering.
Sist oppdatert: 20.03.2020
Covid19/koronaviruset kan gi grunnlag for å permittere ansatte på legekontoret dersom de ansatte ikke lenger kan sysselsettes.
Permittering
Permittering er en midlertidig ordning der arbeidstaker etter pålegg fra arbeidsgiver fritas for arbeidsplikt på grunn av midlertidig arbeidsmangel eller produksjonshindring. Under permitteringen slipper arbeidsgiver å betale lønn. Arbeidsforholdet består og arbeidstakeren er fremdeles ansatt i virksomheten – med rett og plikt til å vende tilbake til bedriften når permitteringen opphører. Arbeidstaker kan permitteres helt eller delvis ut i fra hva det er saklig grunnlag for.
Krav om saklig grunn
Det må foreligge saklig grunn for å gå til permittering, og det skal alltid foretas en konkret vurdering før permittering iverksettes.
Covid 19/koronaviruset kan være en saklig grunn dersom situasjonen gjør at arbeidstakerne ikke lenger kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte, som for eksempel som følge av at legekontoret må stenge eller redusere aktiviteten. Det er bare problemer med å sysselsette de ansatte som kan gi saklig grunn til å permittere. Forhold hos de ansatte, som for eksempel at en eller flere av de ansatte er i karantene, gir ikke i seg selv grunnlag for permittering.
Hvem av de ansatte skal permitteres?
Når det gjelder vurderingen av om hvem som skal permitteres, må utvelgelsen skje etter saklige kriterier, på samme måte som i en nedbemanning. Man kan legge vekt på ansiennitet, kompetanse, personlig egnethet og sosiale hensyn. Hvilke utvelgelseskriterier som skal benyttes i din virksomhet bør diskuteres med tillitsvalgte/de ansatte og skrives ned i protokollen før utvelgelsen gjennomføres. Deretter må du som arbeidsgiver foreta en helhetsvurdering av hvem som skal permitteres. I denne vurderingen kan man legge vekt på hvilke funksjoner/arbeidsoppgaver som virksomheten kan unnvære i permitteringsperioden.
To dagers varsel for permittering som skyldes korona
Arbeidsgiver skal som hovedregel varsle arbeidstaker om permitteringen med 14 dagers varsel. Ved uforutsette situasjoner kan varslingsfristen kuttes ned til to dager. Ifølge NAV kan korona-utbruddet regnes som en slik uforutsett hendelse.
I varslingsperioden skal den ansatte arbeide, og mottar lønn som vanlig.
Informasjon om permittering
Mer informasjon om vilkårene for å permittere arbeidstakere finner du på Arbeidstilsynets nettsider.
NAV har god informasjon om permitteringsreglene på sine nettsider. Her finner du informasjon om framgangsmåten ved permittering, innholdet i et varsel til den ansatte, meldeskjema til NAV, hvor lenge du som arbeidsgiver skal betale den permittertes lønn osv.
Har du spørsmål?
Har du spørsmål/trenger hjelp til å vurdere om det er grunnlag for permitteringer på legekontoret, kan du sende inn en henvendelse med en kort beskrivelse av saken til oss på legeforeningen@legeforeningen.no, så tar en av våre jurister kontakt så fort som mulig.
Sist oppdatert: 4.4.2020.
Begrunnelsen for vedtaket er å forhindre spredning av Covid-19. Vedtaket finner du her.
Påbudet om stenging gjelder ikke dersom virksomheten kan ivareta helsemyndighetens pålegg om smittevern. Vi minner om at smittevernrådene endres løpende i tråd med økt kunnskap om viruset og smitte, og virksomheten må holde seg oppdatert om de til enhver tid gjeldende smittevernpålegg både nasjonalt og lokalt.
For det første gjelder vedtak kun virksomhet utenfor spesialisthelsetjenesten. Virksomheten kan enten være i privat eller offentlig regi. Vedtaket gjelder ikke den kommunale fastlegetjenesten. Det gjelder heller ikke avtalespesialister.
I tillegg til virksomhetene som er særskilt nevnt i vedtaket, gjelder det også "virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten som ikke ansees som nødvendig helsehjelp" og "involverer fysisk personkontakt med mindre enn to meters avstand og varighet over 15 minutter". Hva som er nødvendig helsehjelp må vurderes konkret og er en faglig vurdering som den enkelte i første omgang må vurdere selv. I vurderingen må det tas hensyn til at vi er i en ekstraordinær situasjon og formålet med vedtaket er å hindre smittespredning.
Unntak
Kommunene skal sikre at pasienter fortsatt får dekket sitt behov for helt nødvendig helsehjelp. Dette kan for eksempel omfatte pasienter med behov for helt nødvendig rehabilitering og behandling etter akutt alvorlig sykdom, eller nødvendig behandling for å opprettholde viktig funksjon som ellers kan gå tapt. Dersom slik behandling må gis, skal smitteverntiltak sikre både behandler og pasient fra smitte og sikre at videre smitte til befolkningen unngås. At unntak kun gis for helsehjelp som er "helt nødvendig" tilsier at unntaket er snevert og skal tolkes strengt.
Hvem avgjør om virksomheten tilbyr "nødvendige helsetjenester"?
Det fremgår ikke av vedtaket hvem som avgjør hvilke virksomheter som må stenges. Som sagt bør dere i første omgang gjøre en vurdering selv i tråd med redegjørelsen ovenfor. Dersom dere er i tvil kan dere ta kontakt med kommunen for veiledning.
Sist oppdatert: 26.03.2020
Stadig flere leger arbeider nå hjemmefra for å beskytte seg selv og andre for smitte. Det er nå blitt enklere å sette opp hjemmekontor. Se TrinnVis' prosedyre for å sette opp hjemmekontor.
Den viktigste nyheten nå er mulighet til å bestille ekspresslevering av PKI kortet, til din hjemmeadresse, over natten til personer i karantene. Legeforeningen har inngått avtale Buypass AS. Faktura blir sendt til Legeforeningen, som vil viderefakturere dette til den enkelte bestiller. Bestilling kan gjøres her.
Sist oppdatert: 26.03.2020.
Skatt og avgifter
Regjeringen innfører tiltakspakker knyttet til beskatning for å håndtere de økonomiske konsekvensene av koronautbruddet. Det betyr endringer i både satser, avgifter, regler, sanksjoner og frister. Les mer om dette på Skatteetatens sider.
Ta kontakt med bank- og forretningsforbindelser
Dersom du opplever økonomiske vanskeligheter, anbefaler Legeforeningen deg å ha en løpende dialog med bank- og forretningsforbindelser, med sikte på å få utsatt innbetaling av faste utgifter. Se rådene fra Danske Bank:
Garanti- og låneordning
Regjering og Storting har (per 20.3.2020) blitt enige om en garanti- og låneordning som skal bedre likviditeten i bedrifter. Les om ordningen her. Vi vil oppdatere her når det er klart hvordan man kan benytte seg av ordningen.
Kompensasjon ved redusert omsetning på minst 30 prosent.
Regjeringen foreslår å innføre en kompensasjonsordning for bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall sammenlignet med samme måned året før.
Sist oppdatert: 4.4.2020.
Inntektssikring til selvstendig næringsdrivende
Selvstendig næringsdrivende har i utgangspunktet ikke rett til dagpenger, slik ansatte har.
Det er imidlertid enighet på Stortinget om en ordning som vil sikre inntektene for selvstendig næringsdrivende. Ordningen går ut på at næringsdrivende skal sikres inntekter tilsvarende 80 prosent av gjennomsnittlig inntekt de siste 3 årene (begrenset oppad til 6G). De første 16 dagene må du dekke selv. Kompensasjonen vil gjelde fra og med den 17. dagen etter at inntektene falt bort. Det er lagt opp til at ordningen skal gjelde fra 16. mars 2020, slik at første dag du kan få økonomisk støtte fra blir 1. april 2020.
NAV har informasjon om rettighetene til næringsdrivende på sine sider.
Kompensasjon fra staten ved redusert omsetning på minst 30 prosent
Regjeringen foreslår å innføre en kompensasjonsordning for bedrifter som har minst 30 prosent omsetningsfall sammenlignet med samme måned året før.
Sist oppdatert: 4.4.2020.
Som hovedregel vil ikke likviditetsutfordringene som koronaviruset medfører gi et rettslig grunnlag eller ubetinget krav på leiefritak eller leieavslag. Den enkelte leiekontrakt må likevel tolkes konkret.
Dersom du får problemer med å betale leie for lokaler bør du diskutere med utleier om leien kan reduseres en periode eller utsettes til senere. Utleier er heller ikke tjent med at leietakerne går konkurs.
Dersom man får alvorlige problemer med å betale husleie bør man ta kontakt med egen bankforbindelse (se spørsmålet "Hva kan jeg gjøre for å redde økonomien i min bedrift?), herunder også søke om lån og garantier i tråd med regjeringens tiltakspakker.
Sist oppdatert: 27.03.2020.
Gjennom Akademikeravtalen kan du tegne gruppeliv død (12, 22 eller 40 G) eller gruppeliv uførhet (12, 22 eller 30 G) og tidsbegrenset uførerente på inntil 2 G. Det er også mulig å tegne en Yrkesskadeforsikring, hvor du evt. kan tilknytte dekning for fritidsulykke. Ved tegning av pensjonsavtale kan du også tilknytte en uførepensjon. Les mer om de ulike forsikringene hos Storebrand: https://www.storebrand.no/site/akademikerne.nsf/pages/legeforeningen
Konsultasjon og takst
Mange fastleger melder om redusert omsetning som følge av endringer i pasientkontakten. Dagens takstsystem dekker ikke godt nok de nye arbeidsforholdene på kontoret. Legeforeningen og KS har derfor tatt opp denne bekymringen med Helse- og omsorgsdepartementet.
Vi har nå fått en bekreftelse fra departementet om at det kommer tiltak før påske - med tilpasninger i takstsystemet som bedrer fastlegenes inntjening og dermed sikrer drift av legekontorene. Når det gjelder leger som må i karantene eller isolasjon, har Legeforeningen og KS allerede anbefalt en kompensasjonsordning.
Sist oppdatert: 01.04.2020.
For å begrense ytterligere spredning når man ikke lengre vet hvem som er affiserte er det nødvendig å begrense fysisk kontakt på fastlegekontoret. Bruk av telefon/e-konsultasjon og videokonsultasjon anses å være et effektivt og nødvendig smittereduserende tiltak. Dette er også kommunikasjonsformer som kan benyttes hjemmefra/i karantene.
Legeforeningen oppfordrer fastleger som ikke har videoutstyr om å skaffe seg dette snarest. Løsningene som i dag er på markedet er enkle og brukervennlige. Du trenger et webkamera og mikrofon, og selve videoløsningen settes opp uavhengig av hva slags EPJ du har. Flere leverandører har særskilte tilbud til fastlegene nå. Vi ser da også at antallet fastleger som har anskaffe videokonsultasjonsløsninger har økt betraktelig de siste dagene. Merk at leverandør kan kontaktes for konkrete tips om oppsett, effektiv bruk m.m.
Aktørene vi kjenner til er (i alfabetisk rekkefølge):
Confrere
Helseboka
Oceon SAR/Incendium
Pasientsky
VisibaCare
Normen (Norm for informasjonssikkerhet) har en egen veileder som angir generelt hvilke krav som gjelder ved bruk av videokonsultasjoner i legekontor.
Råd og tips til videopasienter finner du her:
https://helsenorgelab.no/artikler/gode-råd-til-video-pasienter/
Sist oppdatert: 23.03.2020
Det er åpnet opp for bruk av kveldstakster ved konsultasjon hos lege, der det er nødvendig med konsultasjoner etter klokken 16.00. E-konsultasjonstaksten kan da kombineres med tidstilleggstaksten på kveldstid (2ck), og tillegg for spesialist i allmennmedisin (takst 2dk). Sist oppdatert: 18.03.2020.
Fastleger kan som tidligere benytte takst 2ae og 1be i sin kontorpraksis for hhv. e-konsultasjon og elektronisk enkel pasientkontakt. Denne adgangen er nå utvidet til legevakt, slik at det også her kan kreves takst 2ae og 1be for elektroniske konsultasjoner/enkel pasientkontakt.
Somatiske avtalespesialister kan kreve 3ad, 3bd og 3c i forbindelse med e-konsultasjoner. Dette innbefatter telefon- og videokonsultasjoner. I første omgang gjelder denne adgangen til 1. september 2020. Den nye teksten i merknad B3 lyder: "Takst 3 kan også benyttes ved telefonkonsultasjon og e-konsultasjon i forbindelse med utbrudd av SARS-CoV-2-viruset frem til 1. september 2020. Det vises til merknad B9 der forhold knyttet til e-konsultasjon spesifiseres nærmere."
Psykiatere kan kreve takstene 621a og 621b på bakgrunn av telefonkonsultasjoner. Legeforeningen har bedt myndighetene om å innføre takster som kan kreves på bakgrunn av e-konsultasjoner, herunder telefon og video, samt utvide adgangen til e-konsultasjoner for psykiatere. Vi har ikke fått avklaring på dette ennå. Mer informasjon kommer.
2019-nCoV er tatt inn i listen over allmennfarlige smittsomme sykdommer som gir full refusjon fra folketrygden. Dette innebærer at pasienten ikke skal betale egenandel når konsultasjonen dreier seg om mistenkt eller bekreftet covid-19 hos pasienter. Egenandelen refunderes fra Helfo.
Det er opprettet en ny diagnosekode i ICPC-2 til bruk ved mistenkt eller bekreftet covid-19 (koronavirussykdom) hos pasienter. Formålet er å overvåke utbruddet og hvordan det påvirker legesøkningen i primærhelsetjenesten, samt tilrettelegge for fremtidig forskning.
Ved mistenke om eller bekreftet Covid-19 (mistenkt eller bekreftet) skal R991 benyttes.
- Korttekst: Covid-19
- Inkluderer: Mistenkt eller bekreftet covid-19
- Kriterie: Diagnosen covid-19 skal brukes ved mistenkt eller bekreftet tilfelle av covid-19 jf. FHIs til enhver tid gjeldende definisjon.
Helsedirektoratet har oppgitt at riktig kode ved sykemelding/konsultasjon/kontakt vedrørende covid-19, med unntak av bekreftet/mistenkt koronavirussykdom, skal være R27 Engstelig for sykdom i luftveiene IKA.
Kriterie: Bekymret/engstelig for sykdom i luftveiene uten at sykdom er påvist.
Sist oppdatert: 18.03.2020.
NAV har forenklet rutinene for sykefraværsoppfølging og arbeidsrettet brukeroppfølging for å redusere trykket på fastlegene og spesialisthelsetjenesten.
Endringene er blant annet:
- NAV godtar sykmeldinger og andre legeerklæringer uten personlig oppmøte.
- Takster for erklæringer og uttalelser til NAV (L-takster) vil bli utbetalt som vanlig, selv om det ikke er personlig fremmøte
- Dialogmøter vil kun bli gjennomført dersom de er svært viktige. Du vil bare bli innkalt til dialogmøte hvis du selv har bedt om møte, og det vil bare holdes på telefon eller video
Les mer om endringene på NAVs nettsider.
Sist oppdatert: 26.03.2020.
Omsorgspenger
Alle skoler og barnehager ble stengt fra og med fredag 13. mars. Fastleger og avtalespesialister vil i utgangspunktet ikke bli rammet av dette da kommunene har plikt til å gi tilbud til barn av personell i helse- og omsorgssektoren.
Dersom du har barn som ikke kan benytte seg av kommunens barnehage-/skoletilbud fordi de er syke, må du bruke de vanlige "syke barn"- dagene de har krav på etter rammeavtalene.
Hvor mange dager du har rett på å være fraværende fra praksis kommer an på samlivssituasjonen din og hvor mange barn du har:
- Når du har ett eller to barn som er 12 år eller yngre: 10 dager per kalenderår
- Når du har tre barn eller flere som er 12 år eller yngre: 15 dager per kalenderår
- Når du har et eller to barn som er 16 år eller yngre, og som har kronisk sykdom eller funksjonshemming: 20 dager per kalenderår.
- Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall dager.
Dersom du som følge av koronautbruddet har behov for å være fraværende fra praksisen i flere dager enn dette, anbefaler vi at du tar kontakt med kommunen/det regionale helseforetaket for å få til en løsning.
Husk at du som selvstendig næringsdrivende kan ha rett på omsorgspenger fra NAV. Som følge av regelendringene som Stortinget vedtok fredag 20. mars, kan selvstendig næringsdrivende nå søke om å få omsorgspenger allerede fra 4. fraværsdag. Se nærmere informasjon om vilkårene for omsorgspenger og hvordan du går fram på NAVs nettsider.
Sist oppdatert: 24.03.2020.
Karantene
Sykepenger
Personer som er smittet, antatt smittet eller er i den gruppen som helsemyndighetene har pålagt karantene, har i utgangspunktet rett til sykepenger. Se mer informasjon om dette på NAV sine nettsider om sykmelding ved koronavirus.
Selvstendig næringsdrivende har egentlig først rett på sykepenger og avbruddsytelser fra 17. fraværsdag (med mindre du har tegnet ekstra forsikring).
Ved sykefravær som skyldes korona-utbruddet, får næringsdrivende nå sykepenger allerede fra 4. fraværsdag. Det følger av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven § 3-4.
Kompensasjonsordning for fastleger og avtalespesialister som havner i karantene eller isolasjon
Legeforeningen fått gjennomslag for en nasjonal kompensasjonsordning for fastleger og avtalespesialister som havner i karantene. Helseministeren har gitt forsikringer om at staten vil dekke bortfall av inntekt for næringsdrivende fastleger og avtalespesialister som må i karantene eller isolasjon. Les mer om dette her. Vi legger ut informasjon om innholdet i kompensasjonsordningen så snart dette er på plass.
Kommunenes Sentralforbund (KS) har gått ut med en anbefaling til alle sine medlemskommuner om at fastleger i karantene og isolasjon gis en inntektskompensasjon på 9752 kroner per dag, som tilsvarer Allmennlegeforeningens praksiskompensasjon. Legeforeningen er i dialog med Oslo kommune om en tilsvarende ordning.
Legeforeningen har også tatt opp med RHFene at avtalespesialistene har behov for økonomisk sikring ved karantene/isolasjon. Vi fått bekreftet fra RHFene at at det ikke vil bli trukket driftstilskudd for karantene/isolasjonsperiode. Når det gjelder redusert drift, vil driftstilskuddet bli stående så lenge legen ikke er permittert/stenger virksomheten.
Sist oppdatert 01.04.2020
Se fortløpende anbefalinger som legges ut på nettsidene til Folkehelseinstituttet.
Reise og ferie
Forbud mot utenlandsreiser
Helsepersonell som arbeider med pasientbehandling i Norge, kan ikke reise til utlandet. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser. Det følger av Covid-19-forskriften § 17.
Forbudet omfatter følgende grupper:
- helsepersonell som arbeider med pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten
- helsepersonell som arbeider med pasientbehandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastleger andre som i henhold til avtale tilbyr helse- og omsorgstjenester til befolkningen
- private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten, tilbyr helse- og omsorgstjenester til befolkningen.
Unntak og dispensasjonsadgang
Helsepersonell som pendler mellom arbeid i Norge og bopel i Sverige/Finland, eller arbeid i Sverige/Finland og bopel i Norge er unntatt fra forbudet. Disse kan bevege seg mellom de to landene for å kunne utføre sitt arbeid, forutsatt at kollektive transportmidler ikke benyttes.
Helsedirektoratet kan i særlige tilfeller gi unntak fra reiseforbudet. Du må ev. søke Helsedirektoratet om et slikt unntak fra forbudet.
Hva som er et særlig tilfelle, må vurderes konkret i den aktuelle situasjonen. Som særlige tilfeller regnes blant annet:
- reise som er nødvendig ut fra kritiske helse- eller samfunnsmessige forhold
- tungtveiende personlige forhold som alvorlig sykdom i nær familie
Helsedirektoratet har opplyst at nordmenn som studerer medisin i utlandet, og som har behov for å avlegge eksamen ved studiestedet, vil få dispensasjon fra reiseforbudet. En ev. dispensasjon vil være kombinert med krav om karantene ved tilbakekomst. Les mer om dette her.
Erstatning for økonomisk tap
Helsepersonell som er omfattet av forbudet, vil få dekket økonomisk tap og utgifter som følge av at planlagte utenlandsreiser ikke kan gjennomføres. Det er et vilkår at tapet ikke dekkes av privat forsikringsselskap.
Du kan få erstatning for utenlandsreiser som ikke kan gjennomføres i perioden fra 12. mars 2020 og frem til forbudet oppheves, hvis reisen er bestilt før 12. mars 2020. Dekningen vil gjelde for helsepersonellet og nær familie.
Sist oppdatert: 02.04.2020.
Utgangspunktet er at fastsatt ferietid er bindende for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Arbeidsgiver har imidlertid adgang til å endre allerede bestemt ferietid, dersom «uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder». Se ferieloven § 6 (3). Situasjonen med koronaviruset vil kunne være en slik uforutsett hendelse.
Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte spørsmålet om endring i fastsatt ferietid med arbeidstaker, som har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt. Arbeidstaker har rett på erstatning for dokumenterte merutgifter ved omlegging av ferie som kommer etter pålegg fra arbeidsgiver. Arbeidstaker plikter å opplyse om merutgifter mens drøftingene pågår.
Andre spørsmål
Pålegg om beordring kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 år eller over 65 år. I forbindelse med korona-utbruddet kan arbeidsgiver heller ikke beordre personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede. Det følger av helseberedskapsloven § 4-1.
Sist oppdatert: 19.03.2020.
I forbindelse med korona-utbruddet vil du kunne bli beordret til å jobbe etter to lover – smittevernloven og helseberedskapsloven.
Smittevernloven
Hvis du yter helse- og omsorgstjenester på vegne av kommunen (for eksempel etter avtale med kommunen), kan du pålegges å utføre oppgaver for kommunen i forbindelse med korona-utbruddet. Etter smittevernloven har du plikt til å delta i forebyggelse av korona-smitte, foreta undersøkelser og behandle personer som er korona-smittede. Det følger av smittevernloven § 4-9. Det er en forutsetning at kommunestyret har fattet vedtak om arbeidsplikt og at du har fått den nødvendige opplæring. Pålegget må være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Pålegget må også være forholdsmessig med hensyn til den enkelte lege.
Kommunen må forsøke å få i stand frivillige løsninger før den benytter tvang. Slike frivillige løsninger må inneholde bestemmelser om godtgjørelse, der dette er realistisk og hensiktsmessig sett hen til tidsfaktoren mv.
Dersom det blir nødvendig for myndighetene å pålegge deg å utføre oppgaver, vil hovedregelen være at den enkelte må dekke ev. tap og utgifter selv. Det følger av departementets rundskriv. Etter vår oppfatning bør du imidlertid ikke tape økonomisk på å ta tjeneste i det offentliges tjeneste og bli tatt ut av ditt daglige virke. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgt, alternativt Avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen, dersom du blir pålagt arbeid uten at du får rimelig kompensasjon for arbeid og løpende utgifter i praksisen.
Helseberedskapsloven
Helseberedskapsloven gjelder for private virksomheter som tilbyr helsetjenester. Både fastleger, avtalespesialister og såkalte “helprivate” omfattes. Alle som tjenestegjør i slike virksomheter er beordringspliktige. Myndighetene kan derfor pålegge næringsdrivende leger å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid i helse- og omsorgstjenesten, som f.eks. i egne "korona-klinikker". Beordring etter helseberedskapsloven forutsetter at Helsedirektoratet pålegger dette, enten direkte eller ved delegasjon til kommuner eller RHF-er som deretter fatter beordringsvedtak. Så vidt vi kjenner til, foreligger det ikke slike vedtak per 20. mars 2020. Dersom sentrale eller lokale myndigheter opplever behov for beredskap til bestemte oppgaver, kan nok vedtak foreligge i løpet av kort tid.
Dersom du skulle bli beordret, vil du bli underlagt offentlig instruksjonsmyndighet. Helseberedskapsloven legger opp til at det skal skje et økonomisk oppgjør i etterkant, uten at det er angitt klare prinsipper for dette. Etter vårt syn må det i alle fall forutsettes at det gis en rimelig godtgjørelse ut fra arbeidets art og ansvar, samt at det tas høyde for løpende utgifter i legens praksis. Forhåpentligvis blir det i mange tilfeller inngått avtaler om godtgjørelse og praksiskompensasjon på forhånd, gjerne ved lokale avtaler.
Vi forutsetter at myndighetene forsøker å oppnå frivillige løsninger, herunder om godtgjørelse, der dette er realistisk og hensiktsmessig sett hen til tidsfaktoren mv. Ta eventuelt kontakt med tillitsvalgt om dette ved behov, eller alternativt Avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen. Leger med offentlig deltidsstilling – slik særlig mange fastleger har – kan bli beordret til å ta annet arbeid av arbeidsgiver. En kan da trolig også (lovlig) bli pålagt tjeneste utover arbeidstiden i den aktuelle stilling. Se svar på spørsmålene "Kan arbeidsgiver bestemme at jeg skal utføre andre oppgaver?" og "Kan arbeidsgiver beordre meg på jobb?" under "Ansatte leger".
Sist oppdatert 20.03.2020
Oppretting av “luftveisklinikker” er et viktig tiltak for å begrense spredning av det nye koronaviruset.
Myndighetene kan iht. smittevernloven ha adgang til å beordre leger, herunder fastleger, til å ta midlertidig arbeid på luftveisklinikker. Det er verken angitt godtgjøring eller praksiskompensasjon i loven. Selv om kommunen benytter sin beordringsadgang, er det naturlig at partene forhandler frem en avtale om økonomiske forhold. Etter vår oppfatning bør du ikke tape økonomisk på å utføre arbeid i det offentliges tjeneste og bli tatt ut av ditt daglige virke.
Både Oslo kommune og KS har gått ut med en anbefaling om at frivillige ordninger skal tilstrebes, samt at legen skal kunne velge mellom et tilknytningsforhold i form av midlertidig ansettelse eller næringsdrift (honorarmodell). Midlertidige ansettelsesforhold ved klinikkene (jf. arbeidsmiljøloven § 14-9) vil normalt være det tryggeste for legene med tanke på sykepenger, forsikringer mv.
Partenes ønsker og lokale forhold kan tale for at arbeidet likevel utføres av legene som næringsdrivende. Risikoen bør i så tilfelle gjenspeiles i godtgjørelsen, og en bør se på ordninger som kan redusere ulempene ved ikke å være ansatt. Merk at eventuelle forsikringer i fastlegepraksis knyttet til sykefravær (lønnsdekning), yrkesskade mv. trolig ikke vil gjelde for arbeid på luftveisklinikken. Man kan se på mulighetene for å tegne egen forsikring eller forhøre seg med kommunen om dette.
Dersom kommunen ber deg om å ta arbeid på en luftveisklinikk, bør du ta i betraktning at beredskapsarbeidet er av vesentlig samfunnsmessig betydning og at kommunene i prinsippet vil kunne beordre tjeneste i nåværende situasjon. Vi anbefaler en konstruktiv tilnærming i dialogen med kommunen.
Hvis du blir beordret til luftveisklinikk og reagerer på dette, kan du undersøke nærmere om kommunen har forsøkt å få til frivillige løsninger. Dersom du mener å ha særlige grunner for at det er byrdefullt å ta et slikt arbeid, som f.eks. personer i risikogruppen i din nærhet, bør dette formidles til kommunen.
Du kan ta kontakt med tillitsvalgte, eventuelt Avdeling for jus og arbeidsliv, både ved dialog med kommunen om avtale og ved eventuell beordring.
Legeforeningens veileder for etablering av luftveisklinikker, der faglige forhold og lønns- og arbeidsvilkår gjennomgås nærmere, finner du her.
Sist oppdatert: 03.04.2020
Legeforeningen har blitt forsikret om at Helsedirektoratet nå tar ansvar for innkjøp og utsendelse av smittevernutstyr, også ut til kommunene. Etter det Legeforeningen erfarer skal også sentrale myndigheter nå betale for smittevernutstyr.