Svar på ofte stilte spørsmål
Folkehelseinstituttet har gitt en rekke faglige råd om nødvendig smittevern for helsepersonell.
Per 20. mars 2020 gjelder følgende råd for de ulike områdene. Klikk på de ulike navnene i listen for å se rådene.
- Spesialisthelsetjenesten
- Primærhelsetjenesten
- Sykehjem
- Pasienter som mottar helsetjenester i sitt eget hjem
FHI har også gitt råd om bruk og prioritering av beskyttelsesutstyr ved truende eller reell mangel på slikt utstyr. Les mer her.
Sist oppdatert: 20.03.2020
Du har begrenset rett til å avbryte arbeidet dersom det kan medføre fare for liv eller helse. Du har også begrenset adgang til å nekte å utføre arbeid som kan medføre helsefare. Du er forpliktet til å gi arbeidsgiver beskjed om forholdet. Formålet med denne reguleringen er at arbeidsgiver skal få beskjed om at arbeidet er farlig, og vurdere om arbeidet kan fortsette.
Leger (og annet helsepersonell) må trolig tåle en noe høyere risiko for smitte enn andre yrkesgrupper, fordi man gjennom yrket forutsettes å ha kontakt med syke og smittede. Dette gjør at terskelen for hvilke oppgaver leger kan nekte å utføre, ligger høyt. Leger har ingen generell rett til selv å bestemme at de ikke skal utføre arbeid med risiko for smitte på permanent grunnlag.
Arbeidsgiver må foreta risikovurderinger og innføre vernetiltak. Dersom arbeidsgiver har gjennomført gode vurderinger og mener at arbeidet kan fortsette, må du respektere denne avgjørelsen og innrette deg etter dette. I helsesektoren vil stansing av arbeidet kunne innebære store konsekvenser for pasientene. Adgangen til å avbryte arbeidet eller nekte å utføre farlig arbeid må derfor benyttes med svært stor varsomhet, også som følge av plikten til å gi øyeblikkelig hjelp.
Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet kan bare stanses i det omfanget som verneombudet anser som nødvendig for å avverge fare. Det følger av arbeidsmiljøloven § 6-3. Også denne adgangen må benyttes med svært stor varsomhet.
Dersom det er forhold ved arbeidet du vurderer som en fare for arbeidstakers liv og helse, er det viktig å ta kontakt med verneombudet – i tillegg til arbeidsgiver.
Arbeidsgiver må følge de lovpålagte kravene som stilles til risikovurderinger og vernetiltak etter arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. Arbeidsgiver må gjennomføre en risikovurdering og iverksette nødvendige vernetiltak. Det antas at korona-viruset må klassifiseres i en høy smitterisikogruppe. Dette stiller strengere krav til arbeidsgivers risikovurderinger og tiltakene som iverksettes. Arbeidsgiver må videre gi den nødvendige opplæringen og sørge for at de ansatte får tilstrekkelig verneutstyr. Det skal mye til for at arbeidsgivers vurdering kan settes til side.
Arbeidsgiver må også tilby helseundersøkelser av sine ansatte dersom hygieniske vernetiltak ikke er tilstrekkelige.
Helsedirektoratets klare anbefaling er at helsepersonell som er gravide bør skjermes ut fra et føre-var-prinsipp: https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/anbefaling-til-arbeidsgivere-om-helsepersonell-med-risiko-for-a-bli-alvorlig-syke-med-covid-19#anbefaling
Når en arbeidstaker er gravid, plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstakeren ikke blir utsatt for skadelig påvirkning som kan gi risiko for fosteret.
Arbeidsgiver skal foreta vurderinger av om det er fare for fosteret og vurdere den samlede risikoen. Gravide og ammende arbeidstakere skal aldri settes til arbeid som kan medføre risiko for foster eller barn. Gravide og ammende skal i så fall omplasseres til annet arbeid.
Det er dokumentert at helsepersonell under epidemier har større risiko for å bli smittet enn gjennomsnittsbefolkningen. Gravide kan ha økt risiko for alvorlige forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som for eksempel av influensa. Vi vet foreløpig ikke om dette gjelder for covid-19.
Det er spesielt viktig å redusere smitterisiko hvis de også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19.
Helsedirektoratet anbefaler derfor at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten så langt som mulig forsøker å skjerme ansatte i risikogrupper og gravide mot smitte. Dette innebærer blant annet at:
· gravide skal ikke ha direkte kontakt med mistenkte eller smittede
· gravide bør så langt mulig arbeide med andre pasientgrupper
· dersom eksponering for smitte ikke kan inngås, må omplassering eller hjemmekontor vurderes
Ammende kvinner er så langt ikke definert som en risikogruppe av helsemyndighetene. Se Folkehelseinstituttets nettsted for råd og informasjon for gravide og ammende: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/rad-for-gravide-og-ammende/
Sist oppdatert: 27.03.2020.
Helsedirektoratets klare anbefaling er at helsepersonell som er i risikogruppen bør skjermes ut fra et føre-var-prinsipp: https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/anbefaling-til-arbeidsgivere-om-helsepersonell-med-risiko-for-a-bli-alvorlig-syke-med-covid-19#anbefaling
Selv om arbeidsgiver har en styringsrett, begrenses denne av allmenne saklighetsnormer, retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og arbeidsgivers omsorgsplikt overfor sine ansatte.
Det er dokumentert at helsepersonell under epidemier har større risiko for å bli smittet enn gjennomsnittsbefolkningen. Folkehelseinstituttet har beskrevet risikogruppene nærmere: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/
Personell som tilhører risikogrupper er spesielt utsatt og bør skjermes for smitte.
Helsedirektoratet anbefaler at arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten så langt som mulig forsøker å skjerme ansatte i risikogrupper mot smitte. Dette innebærer blant annet at:
• ansatte i risikogrupper skal ikke ha direkte kontakt med mistenkte eller smittede
• ansatte i risikogrupper bør så langt mulig arbeide med andre pasientgrupper
• dersom eksponering for smitte ikke kan inngås, må omplassering eller hjemmekontor vurderes
Helsemyndighetene har ikke gitt råd som gjelder helsepersonells nærstående. Dersom en nærstående har en tilstand som gjør at vedkommende blir rammet hardere av korona-virus enn andre, mener Legeforeningen at arbeidsgiver så langt som mulig søke å tilrettelegge for at legen ikke settes til å utføre arbeid som ikke innebærer risiko for eksponering av smitte. Det følger av arbeidsgivers omsorgsplikt.
Sist oppdatert: 27.03.2020
Innhenting av helseopplysninger fra arbeidstaker for å tilrettelegge arbeidssituasjonen, krever en særskilt hjemmel.
Helseopplysninger og opplysninger om helserelaterte forhold har et særskilt vern etter EUs personvernforordning (GDPR). Spredning av disse opplysningene kan innebære en stor risiko.
Arbeidsgiver har hjemmel for behandling av helseopplysninger i GDPR art. 6 og 9 og personopplysningsloven.
Arbeidsgiver er ansvarlig for at personopplysninger ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålene de er behandlet for, og må ha rutiner som sørger for dette. Opplysninger som blir behandlet i forbindelse med korona-utbruddet, må slettes når utbruddet er over.
Sensitive personopplysninger skal ikke behandles i et større omfang enn det som er nødvendig. Etter Legeforeningens syn er det tilstrekkelig dersom en lege gir uttrykk for at vedkommende selv eller nærstående er i en slik situasjon som krever tilrettelegging. Av hensyn til å skjerme helsevesenet i perioden med korona-utbrudd, er det ikke nødvendig å kreve fremlagt en legeerklæring.