Om smittefare, tilrettelegging og omplassering i forbindelse med korona-utbruddet

Det er foreløpig ikke nok vaksiner til alle og det må derfor gjøres prioriteringer. FHI har hatt dialog med og fått innspill fra både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, KS og de regionale helseforetakene om hva slags helsepersonell som bør prioriteres først. På bakgrunn av dette har FHI utarbeidet mulige kriterier for å prioritere mellom helsepersonellgrupper i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Det følger av disse veiledende kriteriene at man kan ta utgangspunkt i smitterisiko, hvorvidt helsepersonellet vil være vanskelig å erstatte og hvorvidt helsepersonellets oppgaver vil være mer etterspurte ved en økning av covid-19-smitte.

Den enkelte kommune/regionale helseforetak er imidlertid gitt en høy grad av skjønn ved vurderingene som skal foretas. Dersom du ikke har fått covid-19-vaksine ennå, kan du kontakte virksomheten du er tilknyttet og be om en redegjørelse for hvilke vurderinger som er foretatt.

Kommunene har i tillegg ansvar for sine innbyggere, og enkelte helsepersonell vil kunne bli prioritert på bakgrunn av de alminnelige prioriteringskriteriene som gjelder for resten av befolkningen.

Sist oppdatert: 12.03.2021

Det følger av forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram () at vaksine mot covid-19 skal tilbys etter retningslinjer fra FHIs. FHIs vaksinasjonsveileder  slår fast at helseforetaket er ansvarlig for å gjennomføre vaksinasjon av helsepersonell med driftsavtale med et helseforetak. De regionale helseforetakene (RHF) er med andre ord ansvarlige for å vaksinere avtalespesialistene.

Så lenge det ikke er vaksiner til alt helsepersonell, må RHF-ene foreta vurderinger av hvem som skal prioriteres ut fra saklige kriterier. FHIs veileder vil etter vårt syn være en viktig føring ved de vurderinger som foretas.

Legeforeningen er oppmerksom på at det varierer hvor langt regionale helseforetak har kommet i å tilby avtalespesialistene vaksine. Det kan ha sammenheng med tilgang, men også ulikheter i hvordan man  har foretatt prioriteringene. Legeforeningen er klar over og  følger opp denne problemstillingen overfor myndighetene.

Vi legger til grunn at i takt med at ytterligere doser med vaksine settes av til sykehusene, vil avtalespesialister og de funksjoner de ivaretar prioriteres på lik linje med andre med tilsvarende funksjoner i sykehusene.

Sist oppdatert: 12.03.2021

Kommunene har ansvaret for å gjennomføre vaksinasjonsprogrammet. Dette ansvaret følger av smittevernloven og forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram.

Det er kommunen hvor helsepersonellet utfører sitt arbeid som skal tilby vaksine mot covid-19, uavhengig av om det foreligger noen avtale eller noe arbeidsforhold med kommunen. Unntak gjelder for helsepersonell som er ansatt i et helseforetak eller som har driftsavtale med et helseforetak. For disse er det helseforetaket som vil være ansvarlig for å gjennomføre vaksinasjon.

Kommunen har med andre ord ansvaret for å vaksinere alt annet helsepersonell enn de som er tilknyttet helseforetak. Dette følger av FHIs vaksinasjonsveileder. 

Så lenge det ikke er vaksiner til alt helsepersonell, må kommunene foreta vurderinger av hvem som skal prioriteres ut fra saklige kriterier. FHIs veileder vil etter vårt syn være en viktig føring ved de vurderinger som foretas.

Sist oppdatert: 12.03.2021

Ja, som hovedregel vil du kunne ha rett til erstatning hvis du har fått sykdom som følge av vaksinen og sykdommen har medført et økonomisk tap. Du vil etter vårt syn ha rett til yrkesskadeerstatning eller pasientskadeerstatning. Kommer du i en slik situasjon, bør du varsle arbeidsgiver for å få meldt saken.

Yrkesskadeerstatning

Yrkesskadeforsikringsloven gjelder ved personskade påført arbeidstakere hos arbeidsgiver. Arbeidsgivere plikter å tegne forsikring som dekker yrkesskade og yrkessykdom.

Yrkesskadeforsikringen skal dekke skader og sykdommer som arbeidstakere påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. I noen tilfeller kan sykdom pådratt utenfor arbeidstiden/arbeidsstedet i streng forstand også være omfattet av yrkesskadeforsikringen, hvis vaksinasjonen har skjedd i regi av arbeidsgiver.

Sykdommer etter vaksinasjon som har sammenheng med yrket skal likestilles med yrkesskade. Det følger av forskrift om yrkessykdommer og folketrygdloven.

Yrkesskader kan også gi rett til særlige ytelser fra NAV.

Pasientskadeerstatning

Pasientskadeloven gjelder skader som har skjedd i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller når helsepersonell har gitt helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens mv.
Vaksinasjon av helsepersonell i regi av egen arbeidsgiver, vil være omfattet av pasientskadeloven. Dersom du har fått en vaksine som er anbefalt eller påbudt av myndighetene og får en sykdom som følge av dette, har du krav på erstatning. Det stilles ikke strenge krav for å påvise en sammenheng mellom vaksinen og sykdommen.

Sist oppdatert: 27.01.2021

Nei, det å ta vaksinen er frivillig for den enkelte arbeidstaker.

Smittevernloven åpner for at myndighetene kan pålegge innbyggerne og helsepersonell å vaksinere seg i særlig alvorlige situasjoner. Men myndighetene har ikke vedtatt noe pålegg om vaksinering og har heller ikke signalisert at det vil kunne bli aktuelt.

Arbeidsgiver kan ikke pålegge sine ansatte å vaksinere seg. Noen slik plikt følger hverken av styringsretten, lojalitetsplikten, arbeidsmiljøloven eller helselovgivningen. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at om du velger å ikke vaksinere deg, vil det kunne få konsekvenser for deg som arbeidstaker.

Du kan for eksempel bli omplassert eller satt til andre arbeidsoppgaver hvis arbeidsgiver har en saklig begrunnelse for det. Det er også et vilkår at andre smitteverntiltak ikke beskytter mot smitte i tilstrekkelig grad.

Sist oppdatert: 21.01.2021

Nei.

Helsepersonell må prioritere å få på seg tilstrekkelig smittevernutstyr før helsehjelp ytes til pasienter med påvist covid-19 eller pasienter der det er stor sannsynlighet for covid-19. Dette gjelder også i situasjoner med behov for øyeblikkelig hjelp.

Mer info:

• Smittevern ved akutt helsehjelp (pdf)
• Vurdering av henvendelse fra Legeforeningen - akutt helsehjelp uten smittevernutstyr (pdf)

Sist oppdatert: 08.12.2020.

For all helsetjeneste som utøves i helseforetak, avtalebasert spesialistpraksis, fastlegekontor, allmennlegevakt og annet legearbeid i ansettelsesforhold i kommune gjelder de ordinære smittevernråd som kan finnes på Folkehelseinstituttet:

• Spesialisthelsetjenesten
• Primærhelsetjenesten
• Sykehjem
• Pasienter som mottar helsetjenester i eget hjem

For virksomheter utenfor spesialisthelsetjenesten (f.eks. helprivate leger) stilles det krav om at driften er smittevernfaglig forsvarlig i covid-19-forskriften § 16. Disse kravene følger av Helsedirektoratets veileder for Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med én-til-én-kontakt (covid-19). I tillegg vil også smittevernrådene i lenkene over få anvendelse så langt de passer. For å sikre at den enkelte virksomhet ivaretar smittevernet og driver forsvarlig,  anbefaler Legeforeningen at det lages skriftlige rutiner knyttet til hvilke konkrete smitteverntiltak som skal overholdes i virksomheten, og at alle ansatte gjøres kjent med denne. FHI har også gitt råd om bruk og prioritering av beskyttelsesutstyr. Les mer her.

Sist oppdatert: 31.08.2020.

Du har begrenset rett til å avbryte arbeidet dersom det kan medføre fare for liv eller helse. Du har også begrenset adgang  til å nekte å utføre arbeid som kan medføre helsefare. Du er forpliktet til å gi arbeidsgiver beskjed om forholdet. Formålet med denne reguleringen er at arbeidsgiver skal få beskjed om at arbeidet er farlig, og vurdere om arbeidet kan fortsette.

Leger (og annet helsepersonell) må trolig tåle en noe høyere risiko for smitte enn andre yrkesgrupper, fordi man gjennom yrket forutsettes å ha kontakt med syke og smittede. Dette gjør at terskelen for hvilke oppgaver leger kan nekte å utføre, ligger høyt. Leger har ingen generell rett til selv å bestemme at de ikke skal utføre arbeid med risiko for smitte på permanent grunnlag.

Arbeidsgiver må foreta risikovurderinger og innføre vernetiltak. Dersom arbeidsgiver har gjennomført gode vurderinger og mener at arbeidet kan fortsette, må du respektere denne avgjørelsen og innrette deg etter dette. I helsesektoren vil stansing av arbeidet kunne innebære store konsekvenser for pasientene. Adgangen til å avbryte arbeidet eller nekte å utføre farlig arbeid må derfor benyttes med svært stor varsomhet, også som følge av plikten til å gi øyeblikkelig hjelp.

Dersom verneombudet mener at det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren ikke straks kan avverges på annen måte, kan arbeidet stanses inntil Arbeidstilsynet​ har tatt stilling til om arbeidet kan fortsette. Arbeidet kan bare stanses i det omfanget som verneombudet anser som nødvendig for å avverge fare. Det følger av arbeidsmiljøloven § 6-3. Også denne adgangen må benyttes med svært stor varsomhet.

Dersom det er forhold ved arbeidet du vurderer som en fare for arbeidstakers liv og helse, er det viktig å ta kontakt med verneombudet – i tillegg til arbeidsgiver.

Arbeidsgiver må følge de lovpålagte kravene som stilles til risikovurderinger og vernetiltak etter arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid. Arbeidsgiver må gjennomføre en risikovurdering og iverksette nødvendige vernetiltak. Det antas at korona-viruset må klassifiseres i en høy smitterisikogruppe. Dette stiller strengere krav til arbeidsgivers risikovurderinger og tiltakene som iverksettes. Arbeidsgiver må videre gi den nødvendige opplæringen og sørge for at de ansatte får tilstrekkelig verneutstyr. Det skal mye til for at arbeidsgivers vurdering kan settes til side.

Arbeidsgiver må også tilby helseundersøkelser av sine ansatte dersom hygieniske vernetiltak ikke er tilstrekkelige.

Sist oppdatert: 13.03.2020

Når en arbeidstaker er gravid, plikter arbeidsgiver å sørge for at arbeidstakeren ikke blir utsatt for skadelig påvirkning som kan gi risiko for fosteret.

Arbeidsgiver skal foreta vurderinger av om det er fare for fosteret og vurdere den samlede risikoen. Gravide og ammende arbeidstakere skal aldri settes til arbeid som kan medføre risiko for foster eller barn. Gravide og ammende skal i så fall omplasseres til annet arbeid.

For helsepersonell som er gravide, er det ut fra et føre-var-prinsipp anbefalt at annet helsepersonell skal ta prøver av og behandler personer med mulig covid-19-sykdom, så langt det er mulig. Tilrettelegging gjøres i samråd med arbeidsgiver.

For helsepersonell som er gravide, og som også har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.

Les mer på Folkehelseinstituttets nettsider. 

Ammende kvinner er så langt ikke definert som en risikogruppe av helsemyndighetene. Se Folkehelseinstituttets nettsted for råd og informasjon for gravide og ammende.

Sist oppdatert: 31.8.2020.

Helsedirektoratet anbefaler arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten å forsøke så langt som mulig å skjerme ansatte i risikogrupper og gravide mot smitte. 

Selv om arbeidsgiver har en styringsrett, begrenses denne av allmenne saklighetsnormer, retten til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og arbeidsgivers omsorgsplikt overfor sine ansatte.

Det er dokumentert at helsepersonell under epidemier har større risiko for å bli smittet enn gjennomsnittsbefolkningen. Folkehelseinstituttet har beskrevet risikogruppene nærmere: 

Helsedirektoratet anbefaler følgende tiltak:

• Prøvetaking og behandling av personer med mulig covid-19-sykdom bør ikke utføres av gravide eller ansatte i risikogrupper. Aerosoldannende prosedyrer (intensivmedisinske/ luftveisprosedyrer) bør unngås.
• Ved arbeidssituasjon der eksponering for SARS-CoV-2-smitte ikke kan unngås, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.
• Gravide med kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver uten direkte pasientkontakt eller hjemmekontor, vurdert ut fra individuell risiko og lokal smittespredning. Tilrettelegging bør gjøres i samråd med arbeidsgiver.
• Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig.

Helsemyndighetene har ikke gitt råd som gjelder helsepersonells nærstående. Dersom en nærstående har en tilstand som gjør at vedkommende blir rammet hardere av korona-virus enn andre, mener Legeforeningen at arbeidsgiver så langt som mulig søke å tilrettelegge for at legen ikke settes til å utføre arbeid som ikke innebærer risiko for eksponering av smitte. Det følger av arbeidsgivers omsorgsplikt.

Sist oppdatert: 31.08.2020

Arbeidsgiveren kan kreve en del opplysninger om sine ansattes helse. Noen opplysninger er nødvendige for å kunne tilrettelegge arbeidssituasjonen når den ansatte er syk eller sykemeldt. Arbeidsgiver har ikke noen rett til å kreve opplysninger om sykdommen den ansatte har, kun om arbeidsevnen til arbeidstakeren. Det er opplysninger arbeidsevnen som er nødvendige for at arbeidsgiver skal kunne tilrettelegge.

Arbeidsgiver er ansvarlig for at personopplysninger ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålene de er behandlet for, og må ha rutiner som sørger for dette. Opplysninger som blir behandlet i forbindelse med korona-utbruddet, må slettes når utbruddet er over.

Sist oppdatert: 21.04.2021.

Sensitive personopplysninger skal ikke behandles i et større omfang enn det som er nødvendig. Etter Legeforeningens syn er det tilstrekkelig dersom en lege gir uttrykk for at vedkommende selv eller nærstående er i en slik situasjon som krever tilrettelegging. Av hensyn til å skjerme helsevesenet i perioden med korona-utbrudd, er det ikke nødvendig å kreve fremlagt en legeerklæring.