Medisinstudiet

I Norge kan du studere medisin ved fire universiteter. Alle medisinstudiene tilbyr forskerlinje som er et program der man legger til ett ekstra år av utdanningen for å utvikle forskerkompetanse.

• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Bergen
• Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet i Trondheim
• Universitetet i Tromsø

Norsk medisinstudentforening har mer informasjon om medisinutdanningene i Norge og utlandet.

Rapporten Grunnutdanning for leger – utvikling og harmonisering presenterer Legeforeningen sitt grunnlagsdokument i spørsmål som angår den medisinske grunnutdanningen.

Legeforeningen gir innspill til hvordan den medisinske grunnutdanningen kan holde høy kvalitet og utdanne leger som til enhver tid møter samfunnets behov for helsetjenester.

Legeforeningen mener medisinstudiet og helsetjenesten i større grad må sees under ett. Det krever en kontinuerlig prosess med vurdering av hva som skal inn i utdanningen og på hvilket nivå.

Legeforeningen vil bidra til at kjønnsbalansen på medisinstudiet blir jevnere.

Legeforeningen mener Norge bør utdanne 85 % av estimert legebehov.

Utdanningskapasiteten ved de fire medisinske fakultetene bør økes. I tillegg bør en vurdere muligheten for å etablere et femte fakultet.

Legeforeningen ønsker å heve undervisningens status og foreslår at undervisningsstillinger meritteres og avlønnes på lik linje med kliniske stillinger og forskningsstillinger. Det foreslås at Legeforeningen årlig utdeler pris til avdeling som på beste måte legger til rette for studentenes læring.

Her finner du grunnutdanningsrapporten

Det er vedtatt en felles rammeplan for 19 helse- og sosialfaglige utdanninger i Norge. En prosjektgruppe er nedsatt for å utarbeide retningslinjer for medisinutdanningen. Arbeidet skal være ferdig høsten 2018. Nærmere informasjon om RETHOS finnes her.

Autorisasjon er en bekreftelse på at noen oppfyller de formelle og faglige krav til den aktuelle yrkestittelen. En slik offentlig godkjenning skal gi uttrykk for at vedkommende har vært gjennom en offentlig kvalitetssikring. Dette skal skape en trygghet rundt tittelen og tilby allmennheten tillit til at vedkommende har de nødvendige kvalifikasjoner og er egnet til å utøve yrket.

Autorisasjon er et offentlig styringsmiddel som forvaltes av Helsedirektoratet.  Avgjørelsen er et enkeltvedtak, må begrunnes og kan påklages til Statens helsepersonellnemnd.

1. har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring,
2. har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet,
3. er under 80 år og
4. ikke er uegnet for yrket.

1. har utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk eksamen,
2. har utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52, eller
3. på annen måte har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet.  

Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonellgrupper som ikke omfattes av første ledd, kan gis autorisasjon etter søknad. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til pasientsikkerhet, innhold og formålet med utdanningen, i hvilken utstrekning yrket utøves selvstendig og hensynet til harmonisering med andre land.  

Departementet kan i forskrift fastsette tilleggskrav for autorisasjon for den enkelte helsepersonellgruppe, herunder at kravene skal gjelde for de som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning ved forskriftens ikrafttredelse. 

For mer informasjon om søknad om autorisasjon les mer på Helsedirektoratets hjemmesider

Søkere som er utdannet i EU/EØS-land hvor det gis autorisasjon etter endt grunnutdanning i medisin, kan søke om direkte autorisasjon i Norge. Dette gjelder for studenter uteksaminert fra Belgia, Bulgaria, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Kypros, Latvia, Nederland, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Medisinutdanning i Polen

Norge og Polen undertegnet i september 2016 en avtale om at norske medisin- og tannlegestudenter i Polen vil få godkjent utdanningen sin i Norge.
Les mer om avtalen om «Autorisasjon til leger og tannleger utdannet i Polen»  (regjeringen.no)

For de søkerne som er uteksaminert etter september 2016 benytter Helsedirektoratet seg av et samlesertifikat utstedt av polske helsemyndigheter, disse trenger dermed ikke å fremlegge personlig sertifikat i tillegge til diplom.

De søkerne som er uteksaminert før september 2016 må fremlegge et personlig sertifikat utstedt av polske helsemyndigheter i tillegg til diplom.

En lisens er å anse som en begrenset autorisasjon. Lisens kan benyttes både før og etter legen har oppnådd autorisasjon, og er normalt midlertidig.

Lisens kan være tidsbegrenset, som for eksempel leger fra utlandet som kvalifiserer seg til norsk autorisasjon, i påvente av at utdanningen vurderes. Den kan innebære geografiske begrensninger, for eksempel begrenses lisensen til legevakt mellom Norge og Sverige. Lisens kan også være begrenset til å gjelde for bestemte fagområder og gitt med nærmere betingelser. For eksempel kan en lege som oppfyller vilkårene for tilbakekall av autorisasjon på grunn av helsetilstand eller faglige mangler, få en begrenset autorisasjon i stedet for tilbakekall, hvor det vurderes som tilstrekkelig for å ivareta pasientsikkerheten. Begrensningen kan da gjelde at legen kun kan praktisere innenfor en begrenset del av det medisinske fagområdet, eller at det forutsettes en bestemt veiledning, opplæring eller lignende.

Det er ulike forhold som kan ligge til grunn for begrensningen, men felles er at de som får lisens har noen grunnleggende kvalifikasjoner som gjør det forsvarlig å utstede aktuell lisens. For alle som søker om lisens kreves det at vedkommende er egnet og skikket, både i forhold til faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper.

Lisens kan oppnås før medisinsk embetseksamen er avlagt, og innebærer en særskilt ordning for medisinerstudenter. Denne lisensen utløser ingen adgang til å kalle seg lege, og skiller seg dermed fra de andre typene lisens. Innehaver av studentlisens kan kalle seg stud.med.

Det er en forutsetning at studenten ved norske universiteter har fullført minst 4,5 års medisinstudium med normal studieprogresjon. Eksamen i niende semester behøver likevel bare å være avlagt, ikke evaluert. I tillegg kreves det at studenten har gjennomført godkjent, obligatorisk teoretisk og praktisk undervisning i de medisinsk-kliniske hovedfagene, som generell indremedisin og kirurgi, allmennmedisin, gynekologi og obstetrikk, pediatri og psykiatri, og at vedkommende har gjennomført teoretisk og praktisk undervisning i farmakologi og reseptlære.

For medisinske studenter ved utenlandske universiteter kreves det at de har gjennomført eksamen i alle prekliniske fag, og at de som hovedregel ikke har mer enn ett år igjen til slutteksamen. Det er imidlertid åpnet for unntak fra dette dersom den dokumenterte utdanningen er helt sammenfallende med medisinsk utdanning i Norge. Det er ikke stilt krav om at studenter ved utenlandske universiteter må ha gjennomgått opplæring i norsk reseptlære og farmakologi, da dette inngår i tilleggskurset.

Lisensen gir ikke adgang til å utøve legevirksomhet av selvstendig karakter, herunder være vikar for lege, være bakvakt eller delta i legevaktsordning. Lisens til medisinske studenter gir derimot adgang til å ta arbeid ved sykehus eller andre helseinstitusjoner, eller som assistent hos en praktiserende lege. Det sistnevnte alternativet forutsetter at de jobber med nær tilknytning til en lege. Veiledning og oppfølgning bør formaliseres i en skriftlig avtale. Lisensen gir ikke rett til å sende regning til HELFO, men refusjonskrav kan føres opp på regningskortet til den praktiserende legen som veileder studenten. En slik ordning bør avklares med HELFO på forhånd. Lisensen gir innehaveren rett til å forskrive legemidler i gruppe B og C i arbeidssammenheng.

Lisens til medisinerstudenter gis for et nærmere bestemt tidsrom av inntil tre år. Den opphører ved påbegynnelse av LIS 1 stilling. I tidsperioden på tre år er det tatt hensyn til at studenter som blir gravide i løpet av siste del av studiet, ikke skal måtte søke om ny studentlisens.

Lisensen bortfaller umiddelbart dersom studentens sensurvedtak i niende semester viser at eksamen ikke er bestått, og dersom studenten avbryter det medisinske studiet eller ikke følger normal studieprogresjon uten å ha fått permisjon fra universitetet.

Les mer i forskrift om lisens til helsepersonell

Søkere som er utdannet i et EU/EØS-land hvor medisinstudiet ikke kvalifiserer til direkte autorisasjon i utdanningslandet, skal søke om LIS1-lisens dersom de får tilbud om LIS1-stilling. Lisensen gir rett til å arbeide som lege, og søkere i denne gruppen kan søke om autorisasjon etter fullført LIS1. Dette gjelder for studenter uteksaminert fra Danmark, Irland, Island, Italia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Malta, Portugal, Storbritannia og Sverige.

MERK: Fra 1. januar 2019 vil det ikke lenger være mulig å få LIS1-lisens. Kandidater som har studert i disse landene må da oppnå autorisasjon i studielandet før de kan søke autorisasjon i Norge.

Les mer i forskrift om lisens til helsepersonell

Autorisasjon som lege bortfaller når legen fyller 80 år. Etter søknad kan leger som oppfyller vilkårene i loven, gis midlertidig lisens for et nærmere bestemt tidsrom, inntil ett år av gangen.