Hvert år deler Norsk forening for allmennmedisin (NFA) ut Løvetannprisen. Prisen skal gå til en allmennlege som har gjort en ekstraordinær innsats for faget, på sentralt eller lokalt plan, i det stille eller i media, faglig eller organisatorisk, praktisk eller teoretisk. Under Allmennmedisinsk våruke i mai ble Løvetannprisen tildelt fastlege Peter Prydz.
«Årets løvetannpris går til en bauta i norsk allmennmedisin» heter det i begrunnelsen for pristildelingen. «Prisvinneren er foreslått av kolleger fra nord og sør som mener at han oppfyller alle kriterier til å motta denne hedersprisen på tampen av sitt lange virke som engasjert, kunnskapsrik allmennlege med stor kjærlighet for faget og fremragende formidlingsevne».
Prydz har gjennom flere tiår hatt et stort engasjement for fagutvikling, både nasjonalt og internasjonalt. Han har i en årrekke jobbet med veiledning og vært tillitsvalgt. De siste ti årene har han vært norsk rådsrepresentant i flere perioder i The European Academy of Teachers in General Practice (EURACT) og har representert Norge i WONCA og i arbeidet med mer støtte og ressurser til undervisere i allmennmedisin.
– Dette var en veldig stor anerkjennelse på tampen av fastlege-karrieren, sier en glad Peter Prydz.
Blant de første veilederne
Han ble rørt over å få prisen og over innholdet i begrunnelsen fra de som hadde foreslått ham.
– Jeg ble imponert og glad for at de fem som hadde nominert meg hadde vært sammen om dette. Da jeg fikk den opplest på Våruka, tenkte jeg at det var rart jeg ikke hadde fått prisen før, hehe. En av dem som nominerte meg, Berit Olsen, var kommunelegen som ansatte meg i 1985. En annen var Peder A. Halvorsen, som tidlig gikk i veiledningsgruppe hos meg. I en av de siste veiledningssamtalene, foreslo jeg at han begynte med forskning. I dag er han professor ved Universitet i Tromsø, topp anerkjent forsker – og fortsatt fastlege. Det var veldig morsomt.
Hammerfest-fastlegen ble født i Bærum i 1956 og flyttet til Tromsø som 16-åring. Det var også i Tromsø han studerte medisin, og i 1982 var han ferdig utdannet lege. Turnustjenesten ble gjennomført i Hammerfest, og siden 1985 har han vært allmennlege der. I 1991 ble han spesialist i allmennmedisin. Prydz var blant de første i Norge som utdannet seg som veileder i allmennmedisin, og har siden 1997 vært veiledningskoordinator i Legeforeningen.
Han er mangeårig medlem av NFAs faggruppe for medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS). Sammen med Kirsti Malterud har han laget undervisningsvideo for allmennleger, og har skrevet et kapittel om MUPS i Steinar Hunskårs lærebok i allmennmedisin. I motsetning til mange av hans kolleger, har han aldri gruet seg til konsultasjonene med disse pasientene.
– Dette er en pasientgruppe som det har vært veldig inspirerende å jobbe med. Det er spennende å følge pasienten i prosessen fra å lete etter en kur til å bygge seg opp selv gradvis ved hjelp fra legen. Jeg synes det er et paradoks at mange fastleger føler seg fortvilt i møtet med disse pasientene og opplever at de ikke kan gjøre noe, når pasientene samtidig er vesentlig mer fornøyd og mener fastlegene er viktige for dem. Tenkemåten fra studiet er langt fra tenkemåten rundt MUPS. Vi avlærer noe og lærer noe nytt, og jeg ville trodd at dette var mer spennende enn det mange fastleger gir inntrykk av.
Lite forskning
I begrunnelsen vises det til at prisvinneren hele legelivet sitt har bidratt med innlegg og meningsytringer i både lokalavis og sentrale fora, for kolleger og for folk flest.
– Er du lei av å skrive?
– Jeg er ikke lei av å skrive, men jeg kan ikke love å skrive noe mer. Jeg skriver ut ifra øyeblikkets inspirasjon. Det hender jeg fleiper med at jeg kunne ha vært journalist fordi jo nærmere deadline jeg nærmer meg, dess fortere går skrivingen, og jo bedre blir teksten, hehe.
Han er spesielt fornøyd med én tekst som han skrev sammen med Kirsti Malterud og som stod på trykk i Utpostens første utgave i 2018. Teksten het «Allmennlegens verbale verktøykasse».
– Språk er et tema som interesserer meg – at det har så forbaska mye å si hvordan vi formulerer oss i samtale med pasienten. Kirsti og jeg laget en bank med begrep som fastlegene kan bruke i ulike situasjoner. Dette var veldig moro å holde på med.
Han kommer journalisten i forkjøpet og innrømmer at vi ikke får mange treff når vi søker på navnet hans over vitenskapelige artikler i databasen pubmed.
– Det å skrive vitenskapelige artikler er det jeg har vært dårligst til. Jeg har virkelig prøvd, og har blant annet hatt et AFU-stipend. Konklusjonen min er til slutt blitt at jeg er for mye generalist i hodet til å ha oppmerksomhet på én ting. Derimot har jeg vært veldig ivrig til å inspirere andre til å forske, og her er Peder Halvorsen det beste eksemplet.
Blir pensjonist
Løvetannprisen, som har vært delt ut hvert år siden 1986, består av 20.000 kroner og et litografi. To ganger er prisen tildelt to allmennleger, mens det er enkeltpersoner som har fått prisen alle de andre årene – med unntak av i 2017, da prisen gikk til Utpostens redaksjon.
Det er ikke første gang Prydz har fått en pris. I 2013 ble han kåret til «Årets Finnmarkslege» av Finnmark legeforening. I 2019 fikk han Norsk forening for allmennmedisin sin skribentpris for artikkelen «Firkantkommuner og utkantkommuner», en analyse av håndtering av fastlegekrisen i utkantkommuner, publisert på doktorinord.no i januar samme år.
Fortsatt jobber Peter Prydz som fastlege, de siste seks årene ved Skarven legesenter i Hammerfest. I dag, 22. mai, fyller han 67 år.
– Jeg jobber som vanlig til 1. september, og da tar jeg ut fire måneders oppsamlet studiepermisjon – permisjon som Hammerfest kommune gir oss fastleger. Etter permisjonen er det slutt på fastlegejobben, men jeg tenker å jobbe som vikar. Så vil jeg være veiledningskoordinator ett år til.
– Hvilke tanker har du om å bli pensjonist?
– Jeg har forberedt meg så lenge at jeg begynner å se frem til det nå. Det er ting jeg ikke vil savne, som å komme tilbake på en mandag etter å ha vært på Våruka i fem dager og se alle oppgavene som venter på meg.
– Hva har vært mest utfordrende i alle årene som fastlege?
– Det har uten tvil vært at både kommunale og statlige myndigheter har hatt så liten interesse for det allmennleger driver med og en dramatisk liten kompetanse om hva vi gjør. Stadig ser jeg eksempler på regelrett kunnskapsløshet.
– Hva er du mest fornøyd med å ha fått utrettet?
– Jeg har veiledet ni veiledningsgrupper, hver over to år. Det har blitt mange leger, allmennleger og spesialister etter hvert. For halvannet år siden avsluttet jeg gruppeveiledning. I 25 år har jeg hatt jobb i Legeforeningen som veiledningskoordinator. Jeg har styrt og koordinert gruppene i min region, og sammen med 3-4 kolleger har jeg ledet programmet på landsbasis. Vi har drevet programmet nasjonalt, utviklet det og har endt opp med et program som er forskriftsfestet. Det har vi høstet mye godord for. I tillegg har vi laget veiledninger, håndbøker og har arrangert samlinger, så totalt sett har vi markert oss faglig bra. For oss som har jobbet mye med dette, kan vi regne det som et livsverk, sier prisvinner Peter Prydz.