Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi

Audiologi

Presbyacusis

(Audiologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2016).

Innledning:

Presbyacusis er en samlebetegnelse som omfatter aldersrelatert sensorinevrogent hørselstap. Årsaken er tap av hårceller, hovedsakelig ytre hårceller i Cortis organ. Tilstanden forekommer med økende prevalens i aldersgruppene fra 60 år og oppover, og kan være ledsaget av tinnitus, recruitment og ikke-spesifikke symptomer som depresjon eller pseudodemens.

Diagnose:

Pasient eller pårørende rapporterer om økende hørselstap over en lengre tidsperiode. Relevant utredning er otomikroskopi, stemmegaffelprøver, rentoneaudiometri med luft- og benledning, taleaudiometri (enstavelsesord). Den klassiske konfigurasjon av audiogrammet ved presbyacusis er bilateralt symmetrisk, sensorinevrogent hørselstap som øker progressivt ved høyere frekvenser. Dette utelukker ikke at pasienter med presbyacusis også kan ha andre audiometriske konfigurasjoner.

Behandling:

Behandlingen av presbyacusis er forsterkning i form av høreapparat, evt. andre hørselstekniske hjelpemidler (FM-utstyr/teleslynge). Talediskriminasjonen er ofte nedsatt hvilket kan gi begrensninger for høreapparatnytten. Dersom det foreligger betydelig hørselstap, vil det hos enkelte kunne bli aktuelt med cochleaimplantasjon. Hørseltaktisk opplæring, for eksempel hos audiopedagog, kan være aktuelt enten man har høreapparat eller ikke.

Utfordringer:

Høreapparatbruk kan, sammen med aldersrelaterte endringer i øregangen og cerumenekskresjonen, føre til cerumenopphopning med komplett okklusjon av øregangen. Enkelte pasienter tolererer ikke høreapparatet, og utvikler kronisk ekstern otitt. Dersom vanlig høreapparat ikke kan benyttes, vil det kunne være aktuelt å tilpasse benforankret høreapparat (BAHA).

Oppfølging:

Pasienter med presbyacusis følges opp med audiometri og vurdering hos lege/audiograf med jevnlige intervaller for å vurdere progresjon av hørselstapet og effekt av audiologiske/audiopedagogiske tiltak.