En støyskade er en hørselsskade som følge av ytre lydpåvirkning. All høy lyd kan skade hørselen. Risikoen er uavhengig av lydtype eller om man liker lyden eller ikke. Det er to forskjellige typer skade: Transient støyskade og metabolsk utmatting. Disse er forklart under.
Transient støyskade:
Ved en transient støypuls som fra et skudd eller lignende, kan trykkpulsen som går inn i øret være så kraftig at vevet i cochlea skades umiddelbart. En permanent skade kan oppstå etter bare èn hendelse. Det er vanlig å måle toppverdien til lydtrykket for å indikere risikonivå, selv om skaderisikoen ikke er entydig knyttet til denne verdien. Det viser seg at skader oppstår ved toppnivåer i området over 150dB (C-veid peak). Til sammenligning er et pistolskudd på 1m avstand ca.160dB (mer om transient skade se). Regelverket i EU har satt 140dB som maksimalt tillatt toppverdi på en arbeidsplass.
Når en impuls på denne måten skader hørselsorganet, drives basilarmembranen til større utsving enn det tåler, og strukturer i det kortiske organ nærmest rives i stykker umiddelbart. Skaderisikoen er avhengig av: Maks lydtrykk, formen på trykkpulsen, oppmerksomhet (stapediusrefleksen kan gi 10-15dB beskyttelse) og individuelle forskjeller i ørets utforming.
Metabolsk utmatting:
Vedvarende støy med nivå fra 80 til 110dBA (og over) kan skade hørselen (dBA er A-veid ekvivalentnivå). Risikoen øker med nivået og tiden det belastes. Arbeidsmiljøloven antar at de fleste tåler 85dBA ved 8 timers belastning. For hver 3dB økning av nivået må eksponeringstiden halveres. Dette gir maks 15 minutters belastning ved 100dBA. Man antar at skader oppstår ved eksponering over dette.
De ytre hårcellene (Outer Hair Cells - OHC) er spesielt utsatt for skade. I OHC produseres det Reactive Oxygen Species (ROS) i mitokondriene ved høye støybelastninger. Cellene har mekanismer for å håndtere ROS, men når belastningen er stor og varer for lenge, vil indre strukturer i OHC skades, og tilslutt dør cellen ved apoptose. Hvis organet får hvile mellom perioder med støybelastning, kan det ta seg inn ved at ROS konsentrasjonen vil synke. Pauser i støyen er derfor nyttige. Hvis støyen er kontinuerlig (hele døgnet, mange dager) kan det oppstå skader helt ned ved nivåer på 70dBA.
Sannsynligheten for skade reduseres ved å tilføre antioksidanter. Det er selvfølgelig best med inntak før belastning, men antioksydanter antas å kunne minke skaden ved inntak i tiden etter skaden. Dette fordi ROS konsentrasjonen kan være skadelig høy i mange dager etter en hendelse. En blanding av A, C og E vitaminer + magnesium er antatt å være spesielt effektiv beskyttelse, og det forskes på denne type behandling.
Symptom på hørselsskade:
Symptom rett etter et kraftig støytraume kan være: Dottfornemmelse, tinnitus, kvalme/svimmelhet eller øresmerte. Rett etter en støyeksponering kan øret ha temporært terskelskift (TTS), dvs. en midlertidig skade. Denne klarer organet å reparere i timene etter hendelsen, men hvis situasjonen gjentas eller en hendelse er for kraftig, vil TTS bli til permanent terskelskift (PTS). Dette hørselstapet er ikke reversibelt. En terskelendring etter en hendelse som ikke er gått tilbake etter 3-4 uker, må regnes som permanent.
Ved arbeid i moderat støyende miljø vil en støyskade typisk utvikle seg nesten umerkelig, kanskje over flere tiår.
Tinnitus kan være symptom på en hørselsskade. Tinnitus er en fantomopplevelse. Mange med støyskader beskriver at de har tinnitus. Tinnitusopplevelsen kan komme plutselig selv om støyskaden i seg selv utvikler seg gradvis.
Målbare funn ved støyskade:
- Dårligere høreterskel, det karakteristiske audiogrammet viser brått fallende diskanthørsel.
- Abnormal recruitment of loudness` (ofte forkortet til bare recruitment)
- Dårligere frekvens oppløsning
- Større følsomhet for høye lyder (hyperacusis)
Behandling:
Før skaden inntreffer:
- Unngå/begrense støyen (isolering av støykilden)
- Beskytte med hørselvern
- Premedisinering med antioksidanter ved planlagt eksposisjon: En blanding av A, C og E vitaminer + magnesium (sjelden aktuelt).
Rett etter traumet:
- Medisinering for å begrense skaden: En blanding av A, C og E vitaminer + magnesium.
- Behandling med systemiske kortikosteroider i en kort periode har vært forsøkt. Effekten er ikke godt dokumentert.
Når skaden er blitt permanent:
- Høreapparat.
- Ved behandlingskrevende tinnitus: Mestrings øvelser, tinnitusrehabilitering.