Innledning
Utredning av hørselstap hos barn vil i utgangspunktet inkludere individer i alderen 0-5 år, som ikke kan samarbeide ved vanlig hørselstesting tilsvarende for voksne. Målet er å oppnå høreterskler på så nøyaktig nivå som mulig ved bruk av både psykoakustiske og objektive målemetoder. Testene skal bidra til diagnostiseringen, og kunne skille mellom ulike typer hørselstap.
Metoder
Valg av testmetoder ved utredning av hørselstap hos barn vil være avhengig av barnets utviklingsalder og evne til å samarbeide. Ikke uvanlig må man inkludere flere tester for å komme fram til et ønsket resultat. Se nærmere beskrivelse av de ulike testene under kap. 5.10.
Alle nyfødte i Norge skal tilbys hørselsscreening med måling av otoakustiske emisjoner (OAE) kort tid etter fødsel, eventuelt inkludert supplerende testing med automatisk hjernestammeaudiometri (AABR). Dersom denne screeningen ikke passerer, skal man raskt henvises videre for re-testing og deretter eventuell diagnostisk testing ved en hørselsentral. Denne testingen vil bestå av elektrofysiologiske målinger som diagnostisk hjernestammeaudiometri, ABR og ASSR, innen 3 måneders alder, som oftest kan utføres i naturlig søvn. Ved påvist hørselstap bør testingen repeteres, og EKG skal tas før man utfører testing på de høyeste nivåene (> 80 dB da evt. Jervell og Lange-Nilsens syndrom kan gi hjertearytmi ved høyt lydnivå). Som en del av den første testingen blir det også viktig å utrede for auditiv nevropati (se kap. 5.21).
OAE og ABR/ASSR benyttes også på større barn hvor man ikke oppnår samarbeid ved konvensjonell audiometri. ABR/ASSR krever at barnet er rolig mens testingen pågår, og for barn eldre enn 6-9 måneders alder trengs derfor ofte narkose for å få tilfredsstillende testforhold.
Etter hvert som barnet blir større, vil man ta i bruk andre testmetoder for å kunne fastslå høreterskel mer nøyaktig enn de estimerte tersklene fra de første testene. Fra 4-5 måneders alder kan man begynne med lokaliseringsaudiometri som uformell testing og VRA-testing (visuell forsterkningsaudiometri). Ved uformell testing stimuleres det med ulike lydkilder, og barnets reaksjon på lydstimuli observeres. Det kan benyttes lydleker, eller håndholdt testutstyr hvor man kan justere frekvens og lydnivå. VRA innebærer testing med lydstimulering via høyttalere, hodetelefoner og/eller via benledertelefon. Prinsippet er å gi en visuelt fremkalt belønning på en respons på stimulus, hver side for seg. Lyden kan varieres i styrke og frekvens, tilsvarende vanlig audiometri.
Når barnet når 2-års alder vil det oftest være mulig med lekeaudiometri. Barnet må kunne respondere på lyd ved for eksempel å sette på klosser når lyd presenteres. Testen utføres vanligvis med hodetelefoner og/eller benledertelefon, og i prinsippet utføres testen som vanlig audiometri. Det viktige i denne testsituasjonen er å lære barnet hvordan det skal reagere på en oppfattet lyd, og det krever ofte en del trening.
Fra 5 - 6 års alderen vil barn vanligvis kunne samarbeide ved konvensjonell rentoneaudiometri.
Impedansaudiometri er svært aktuelle hørselstester ved utredning av barn. Tympanometri er en naturlig del ved nesten all hørselstesting av de minste barna, og vil vanligvis gjentas ved kontroller. Etter hvert som barnet blir større er det aktuelt med stapediusrefleksmålinger (se kap.5.10).
Det er utviklet egne barnelister til bruk som taletester i hørselsutredningen av barn. Taleaudiometri er viktig i utredningen av den mer sentrale hørselsfunksjonen.
Utfordringer/Problemer ved testingen
Hørselsutredning av barn er ofte en tverrfaglig oppgave som involverer både audiograf, audiopedagog, audiofysiker og ØNH-lege. Testing av barn krever stor grad av erfaring og bl.a. innsikt i barns utvikling, da mange av testene krever godt samarbeid og ikke minst tolking av barnets responser.
Tidsfaktoren kan ofte være avgjørende i testingen. De små barna vil ofte fort bli ukonsentrerte, og det gjelder å utnytte tiden best mulig. Ikke uvanlig må man gjenta testingen opp til flere ganger før man får et resultat man kan stole på. Det vil også kunne være av betydning å legge testingen til tidspunkter på dagen når barnet er mest opplagt.
Er det ensidige hørselstap, eller stor sideforskjell på ørene, må man benytte lydfeltsmålinger (via høyttalere) med ekstra forsiktighet. Barnet vil kunne lateralisere mot det gode øret, uansett hvor lyden kommer fra.